<?xml version="1.0"?>
<rss version="2.0">
   <channel>
      <title>Transistor side 236-237 kap. 12 by Herman Kristiansen</title>
      <link>https://padlet.com/hermanengelstad/if6j4ulsoruz</link>
      <description>Lagd for å hjelpe de som sliter</description>
      <language>en-us</language>
      <pubDate>2018-06-13 11:49:15 UTC</pubDate>
      <lastBuildDate>2026-01-24 23:11:41 UTC</lastBuildDate>
      <webMaster>hello@padlet.com</webMaster>
      <image>
         <url>https://padlet-assets.s3.amazonaws.com/icons/Prizecup.png</url>
      </image>
      <item>
         <title></title>
         <author>brageaf</author>
         <link>https://padlet.com/hermanengelstad/if6j4ulsoruz/wish/266999918</link>
         <description><![CDATA[<div><strong>Det er basestrømmen som åpner og lukker transistoren:<br><br></strong>transistoren kan virke som en bryter. Lar vi det gå litt strøm inn på basen, åpnes transistoren, og det går en stor strøm fra kollektor til emitter. Stopper vi basestømmen, blir transistoren lukket. Ved å kontrollere basestrømmen kan vi åpne å lukke transistoren som vi vil. På den måten kan vi skru av å på strømmen som går i kretsen som man vil.<br><br><strong>Transistoren er den viktigste komponenten i alle datamaskiner:<br><br></strong>Datamaskinen er en innretning som skal behandle tall. Datamaskinene bruker et totallsystem. Det betyr at alle tall blir skrevet med sifferene 1 og 0. I datamaskiner kan man la sifferet 0 bety at det ikke går strøm, og sifferet 1 kan si at det går strøm. Ved å kople sammen mange transistorer kan vi få fram alle tallene vi ønsker. Ved å skrive programmer datamaskinen forstår, kan vi utføre beregninger.<strong><br></strong><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-06-13 12:07:32 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/hermanengelstad/if6j4ulsoruz/wish/266999918</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/hermanengelstad/if6j4ulsoruz/wish/267000364</link>
         <description><![CDATA[<div>Den første halvledertransistoren ble lagd i desember 1947, siden da har transistorer vært med på å omforme samfunnet.  En transistorer kan både brukes som en bryter og som en strøm forsterker. <br><br><strong>Transistorer kan brukes til en bryter</strong><br>Vi vet at det går an å kople en bryter inn i en krets og slå strømen i kretsen av og på. Når vi bruker en transistorer som en bryter i får vi en liten elektrisk strøm istede for å trykke på en bryter. Eksempel på et slikt apparat er en røykvarsler som aktiveres når det er røyk i rommet.<br><br><strong>En transistorer har tre forskjellige deler<br></strong>Man kan lage en transistorer ved å dope en halvlederkrystall helt til den består av tre forskjellige lag. I boka tar man for seg transistorer typen som er lagd av to N-dopede områder med et P-dopet område imellom. Denne transistoren heter npn-transistor og de tre delene heter kollektor, base og emitter</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-06-13 12:11:01 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/hermanengelstad/if6j4ulsoruz/wish/267000364</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>hermanengelstad</author>
         <link>https://padlet.com/hermanengelstad/if6j4ulsoruz/wish/267000379</link>
         <description><![CDATA[<div><strong>En strøm inn i basen åpner transistoren</strong><br><br>Om en kopler et batteri, en pære og en transistor i en serie slik at kollektoren er koplet til plusspolen på batteriet, vil ikke pæra lyse. Det skjer fordi det ikke går strøm igjennom den. Transistoren er da <em>lukket</em>.<br>Hvis kretsen utvides slik at basen også er koplet til plusspolen på batteriet, vil pæra begynne å lyse. Det går strøm igjennom transistoren, da sier vi at transistoren er <em>åpen</em>.<br>For at det skal gå strøm inn på kollektoren slik at transistoren åpner seg, er at det går strøm inn på basen. <br><br><strong>En transistor kan forsterke strøm</strong><br><br>Vi kopler en motstand i serie med pæra som er koplet til basen. Om resistansen i motstanden er stor, vil strømmen som går gjennom motstanden, pæra og inn i basen være liten/svak. Da er det ikke stor nok strøm til å få pæra til å lyse. Men pære som er koplet til kollektoren lyser sterkt. Det viser at det trengs bare en liten basestørrelser for å åpne transistoren. <br>Siden basestrømmen åpner transistoren, kan vi si at kollektorstrømmen er en forsterket «utgave» av basestrømmen. Derfor virker transistoren som en <em>strømforsterker</em>.<br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-06-13 12:11:09 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/hermanengelstad/if6j4ulsoruz/wish/267000379</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Spørsmål</title>
         <author>brageaf</author>
         <link>https://padlet.com/hermanengelstad/if6j4ulsoruz/wish/267000472</link>
         <description><![CDATA[<div>1. Hva kan en transistor virke som.<br>Svar: en transistor kan virke som en bryter og som en strøm forsterker.<br><br>2. Hva vil de si at en transistor er lukket.<br>Svar: de det vil si med at en transistor er lukker er at det ikke går strøm gjennom den og det går heller ikke strøm inn i kollektoren og gjennom transistoren.<br><br>3. Hvilke tre deler består en transistor av?<br>Svar: en transistor består av tre deler. Kollektor, base og emitter</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-06-13 12:11:49 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/hermanengelstad/if6j4ulsoruz/wish/267000472</guid>
      </item>
   </channel>
</rss>
