2)      Diskuter på team og sett ned noen punkter: 
 * Hva er vi ute etter når vi sier at vi vil se tegn på ferdigheter og læring fremfor aktiviteter og kunnskaper?

1)      
Stoppunkt – hvordan går det med det vi har sagt vi øver på? Ser vi noen spor av det vi forsøker å få til? (5E-modellen). Skriv ned eksempler.

2)      
Vi øver på storyline i denne perioden. Hva er temaet for deres storylineprosjekt?
3)
a. Hvordan opplever elevene prosjektet?
b. Hvordan opplever lærerne dette?
c. Hva vil dere ta med videre til videre undervisningplanlegging?

1)      Stoppunkt – hvordan går det med det vi har sagt vi øver på? Ser vi noen spor av det vi forsøker å få til?

2)      Må vi gjøre noen justeringer i opplegget?

1)      Se på 5E modellen. Hva har dere øvd på i denne perioden?

2)      Hva har dere og barna opplevd som annerledes i denne perioden?

2)      Diskuter på team og sett ned noen punkter: 
 * Hva er vi ute etter når vi sier at vi vil se tegn på ferdigheter og læring fremfor aktiviteter og kunnskaper?

Vi tror at dere er ute etter at elevene skal bli engasjert, undersøke, utvide, vurdere og forklare det de lærer innenfor et tema. 

Tegn på ferdigheter og læring:
- undersøke: elevene vil vite mer om tema. 
- engasjere: ivrige og interesserte barn.
- utvide: 
- vurdere:
- forklare: 

1)      
Stoppunkt – hvordan går det med det vi har sagt vi øver på? Ser vi noen spor av det vi forsøker å få til? (5E-modellen). Skriv ned eksempler.
 - Vi prøver å vekke engasjement med startere. Vi kan bli bedre på varierte startere. Engasjementet varierer fra time til time, fag til fag, metode til metode. 

2)      
Vi øver på storyline i denne perioden. Hva er temaet for deres storylineprosjekt?
- Digitalt storylineprosjekt i Minecraft. Vi bygger veier og hus på egne tomter. Elevene bruker matematikk i planlegging av tomt og hus. 
3)
a. Hvordan opplever elevene prosjektet? 
- Engasjerende og morsomt. De opplever at det er meningsfylt og givende. Høy aktivitet. 
Mye samarbeid om å bygge sammen.
b. Hvordan opplever lærerne dette?
- Vi opplever høyt engasjement hos elevene og ser flere muligheter til å utvide oppgaven. 
c. Hva vil dere ta med videre til videre undervisningplanlegging?
- Vi prøver å utvide og bygge videre på prosjektet. Det er mange muligheter for videre utvikling.

1)      Se på 5E modellen. Hva har dere øvd på i denne perioden?
- Vi ønsket å engasjere og utvide (5E)

2)      Hva har dere og barna opplevd som annerledes i denne perioden? 
- Prosess, samarbeid i grupper. Bygge og planlegge et samfunn. Forståelse av hvilke deler samfunnet er bygget opp av. Privat eiendom og felles eie. Følge oppskrift. 
- Flytte storyline inn i en annen verden.
- Øve på areal når de bygger tomt. Snakker engelsk når de spiller Minecraft. 
- Læring og ikke lek i Minecraft. Trener på andre ferdigheter.

3) Hva er formålet med de ulike delene i temaplanen?
- hvordan forstår dere komponentene i planen og sammenhengen mellom dem?

2)      Hva har dere og barna opplevd som annerledes i denne perioden?

3. Styringsfag? Hvilke fag tenker dere det er hensiktsmessig å involvere i denne perioden?

4. Hvordan kan dere bruke de sosiale emnene ut fra hva dere vet om elevgruppa der de er nå?

(Beskrive i størst mulig grad det vi har lært/erfaringer vi kan bygge videre på, heller enn det vi har gjort)

1)      Hva har dere prøvd å få til? Hva har dere øvd på i denne perioden? Hvordan har det gått?

Vi har hatt fokus på selvkontroll kombinert og bakt dette inn i fagene norsk, samfunnsfag, naturfag, matte. Vi har fokusert på forkunnskaper der elevene har fått  dele sine tanker med de andre. Da har vi jobbet med sunn/usunn mat, betydning av fysisk aktivitet, hvordan holde oss friske, nok søvn/hvile. Vi har brukt statistikk, tabeller og søylediagram.  Vi har skrevet tekster og lagd lister over sunn/usunn mat blant annet. 
Elevene har vært engasjerte i timene og det er temaer som har appellert til elevenes hverdag. Vi har hatt fine diskusjoner om forbruk, og hvordan vi kan forminske forbruket vårt ved å ta enkle valg i hverdagen. Vi har hatt samarbeidsaktiviteter med god rullering av læringspartnere. Underveisvurdering har åpnet muligheten for refleksjon over egen læring. Vi har hatt lekepartnere i friminuttene over 2 uker, der vi har hatt fokus på empati og omsorg.

2)      Hva har dere og barna opplevd som annerledes i denne perioden?
Elevene har jobbet noe oftere sammen med læringspartnere enn tidligere. Vi har hatt mer refleksjoner/samtaler rundt det vi har jobbet med. 
Når det gjelder lekepartnere, opplevde vi at barna synes dette var positivt fordi de fikk andre å leke med enn dem de vanligvis har som lekevenn. Generelt sett er vi positivt overrasket over hvor engasjerte og samarbeidene de var i leksituasjonen.

Når det gjelder oss voksne imellom, kan det føles litt vanskelig å planlegge ut i fra et enkelt begrep (selvkontroll) i alle fag.

-En utforming eller problem som en eller flere lærere vil gjøre noe med. 

-Modellen er situasjonsorientert-skal brukes direkte i lærerens praksis

-Man burde starte med en problemstilling man sannsynligvis vil lykkes med og som ikke er for omfattende (forbedre læringsutbytte, utvikle læringsmiljøet, redusere atferdsproblemer) 

-krav: løsningen på utfordringen er ikke kjent (åpen) - viktig for å kunne legge merke til flere mulige forklaringer/løsninger og være åpen for nye perspektiver 

-Problemstillingen må være tydelig og konkret. En utfordring av gangen. Kan formuleres som spørsmål eller beskrivende utsagn. 

-Modellen er situasjonsorientert-skal brukes direkte i lærerens praksis

-Man burde starte med en problemstilling man sannsynligvis vil lykkes med og som ikke er for omfattende (forbedre læringsutbytte, utvikle læringsmiljøet, redusere atferdsproblemer) 
- ha tydelige mål som er enkle å forstå. Konkrete mål som kan måles. 

-krav: løsningen på utfordringen er ikke kjent (åpen) - viktig for å kunne legge merke til flere mulige forklaringer/løsninger og være åpen for nye perspektiver 

-Problemstillingen må være tydelig og konkret. En utfordring av gangen. Kan formuleres som spørsmål eller beskrivende utsagn
- viktig med etterarbeid. Reflektere og stille spørsmål. 

Elevene bruker for lang tid til å stille opp.

Mål; Elevene stiller opp i løpet at 3 minutter etter at det har ringt inn.

Hvordan innhente informasjon?
- ved observasjon kartlegge, hva og hvem som ikke er på plass og hva som skjer rett før det ringer inn.
  
- hva vet vi om dette fra tidligere
vi vet at noe elever strever med komme på plass til oppstillingsplassen i tide.

4. Er alle tiltakene gjennomført? Er de gjennomført kontinuerlig og på en systematisk 

måte? Hvilke faktorer har vært til hinder for gjennomføring av tiltakene?
- Så og si alle tiltak er gjennomført, men vi har ikke hatt behov for vakt i gangen i pausene.
- Litt vanskelig å gjennomføre helt systematisk, men vi ser effekt ved tiltakene. 

 

Vurdering av resultatene: 

Er de utfordringene eller problemene vi undersøkte blitt 

redusert?
- Ja. Vi har endret noen ting og dermed fått endring i problematikken.

Har det vært en positiv utvikling?
- Ja. Vi er mer bevisst på det og legger til rette for dobesøk på passende tidspunkter. I tillegg har vi fokus på mer spennende undervisning som kan gi utslag på bedre resultater generelt. 

I hvilken grad er målene blitt nådd?
- Ingen elever har tisset på seg, men det er færre dobesøk når det er mer spennende og interessante timer.

Onsdag 4.8 Revidere

Vi vil fortsette med å ha innlagte dopauser/fruktpauser og litt aktiviteter for å bryte opp i timene slik at elevene kan få strekt på beina. 


Nytt problem som kan jobbes videre med:
- Elevenes lesing 
- Spennende og elevaktiv undervisning

Målet vårt er ikke målbart.

Målet vårt: Mål: Lærere må bli mer bevisste på bruken av læringsbrett i timene.

Hjelpe elevene med å være bevisste på hva de skal bruke læringsbrettet til.

Endring av målet: Elevene skal være på riktig sted på læringsbrettet, også når de er på grupper.

Det er ikke så lett å måle om vi blir mer bevisste på bruken, men det å bli bevisstgjort som voksen, gjør at vi endrer praksis, blir mer konsekvente og følger med på hvordan vi bruker læringsbrettet. Det om elevene er på riktig sted, er mulig å finne ut ved observasjon.

Særlig når vi er i grupper (4-deling), er det mange som prøver seg når de ikke har kontaktlæreren. Dette er litt av grunnen til at vi formulerte målet i første omgang.

2. Vurder innhenting av informasjon. 

Vi har gjort observasjoner av elevene i ulike klasserom og grupper. Om de følger lærerens anvisninger. VI har også vurdert å bruke appen Klasserom for å se hva de er inne på, men har funnet ut at det er mange som ikke har denne appen i det hele tatt.

Har metoden vært relevant for problemstillingen? Ja, relevant på den måten at elever tester grenser for hva som er lov til å gjøre i gruppene. Vi ser at det er annerledes enn når de er i klassene sine.

Har dere gjennomført planlagt innhenting? Hva har eventuelt vært til hinder for innhenting? Det at klasseromsappen ikke er på elevene sine læringsbrett er et hinder, hvis det å bruke den var et poeng.

3. Vurder analyse/refleksjon. Har det vært gjennomført analyse/refleksjon av innhentet informasjon? Vi har diskutert de funnene vi har gjort ved observasjon, og blant annet funnet ut at det ikke er så stort et problem som vi først trodde. Det er et problem for noen av gruppene i samfunnsfag og kunst og håndverk.

Hvordan forstod dere informasjonen? (avdekking av opprettholdende faktorer)

4. Er alle tiltakene gjennomført? 

Et tiltak kan være at læringsbrettene blir samlet inn dersom det er et problem at de går inn på andre ting.

Vi har hatt gjennomgang av læringsbrett-regler, og oppfrisket kontrakten. Dette må gjøres i alle klasser, på alle grupper, av alle lærerne som har elevene.

Er de gjennomført kontinuerlig og på en systematisk 

måte? Ja

Hvilke faktorer har vært til hinder for gjennomføring av tiltakene? Vikarer får ikke  gjennomført på samme måte.

Onsdag 4.8 Revidere

4. Er alle tiltakene gjennomført? Er de gjennomført kontinuerlig og på en systematisk 

måte? Hvilke faktorer har vært til hinder for gjennomføring av tiltakene?

Neste tiltak blir å legge inn en 10min pause mellom de doble øktene før og etter lunsj. De er for at elevene skal unngå å gå på do i undervisningen i det hele tatt. 
 

Vurdering av resultatene: 

Er de utfordringene eller problemene vi undersøkte blitt 

redusert? 

Har det vært en positiv utvikling?

I hvilken grad er målene blitt nådd?

Målet vårt har fungert til en viss grad, elevene har blitt mer bevisste over hvorfor de må på do og vi har fått mer oversikt over hvem som er mye ute av undervisningen. Vi får også muligheten til å ta dette med elevene i etterkant/med foreldrene på utviklingssamtaler. 

Onsdag 4.8 Revidere

Vi ønsker å finne ut hvorfor elevene går på do. Vi har oversiktslisten vår på døra i klassen. Den kan fortelle oss noe om når det er spesielt mye toalettgåing. Det hjelper oss til å finne ut hvilke timer/fag som er spesielt utsatt. Vi ønsker deretter å finne ut hvorfor disse timene er spesielt utsatt. Da kan vi utføre en anonym kartlegging, hvor vi kan få en oversikt over hva elevene selv sier om hva som ligger bak. 

Vi har innført en toalettpause mellom dobbeltimer som et nytt tiltak. Dette gir elevene en mulighet til å gå på do i overgang mellom fag.

4. Er alle tiltakene gjennomført? Er de gjennomført kontinuerlig og på en systematisk 

måte? Hvilke faktorer har vært til hinder for gjennomføring av tiltakene?
Svar: tiltakene er delvis gjennomført. Prioriteringen er har vært andre forhold i klassen. Denne uken vil alle tiltak gjennomføres. 

 

Vurdering av resultatene: 

Er de utfordringene eller problemene vi undersøkte blitt 

redusert?
Ja, en viss bedring er registert.

Har det vært en positiv utvikling?
Ja.

I hvilken grad er målene blitt nådd?
Målene er til en viss grad oppnådd.

Onsdag 4.8 Revidere

4. Er alle tiltakene gjennomført? Er de gjennomført kontinuerlig og på en systematisk 

måte? Hvilke faktorer har vært til hinder for gjennomføring av tiltakene?

 

Vurdering av resultatene: 

Er de utfordringene eller problemene vi undersøkte blitt 

redusert?

Har det vært en positiv utvikling?

I hvilken grad er målene blitt nådd?

Dogmet:

Et møte er et sted der vi kommer oss gjennom sakslisten

Motmedisin:

Prioritert saksliste, (hvem bestemmer prioriteringen?)

Det må likevel være rom for å ta opp noe som dukker opp.

Tidsbegrensning på tidstyver, kan tas opp senere. Det går an å avtale hvor mye tid vi kan bruke på ulike saker.

Plass til å dele noe fra hverdagen sin

Oppsummering av faglig opplegg, hva funket og hva funket ikke, hva kan vi gjøre annerledes?

Roller (helst bytte på): 

Møteleder - følger med på lista og sakene

Viddevakt - passer på at vi ikke snakker så mye om andre ting

Tidtaker - tar tid på saker som vi avtaler, evt skrive på på ukebrev i fagplanleggingen.

Referent - skriver referat

Agenda: