<?xml version="1.0"?>
<rss version="2.0">
   <channel>
      <title>Middelalderen by hanne Johnsen</title>
      <link>https://padlet.com/hannejohnsen2001/hwzkgp8f7kta</link>
      <description></description>
      <language>en-us</language>
      <pubDate>2018-08-31 06:41:27 UTC</pubDate>
      <lastBuildDate>2025-12-10 11:04:13 UTC</lastBuildDate>
      <webMaster>hello@padlet.com</webMaster>
      <image>
         <url>https://padlet-assets.s3.amazonaws.com/icons/Hearts.png</url>
      </image>
      <item>
         <title>ARVEN ETTER PERIODEN</title>
         <author>hannejohnsen2001</author>
         <link>https://padlet.com/hannejohnsen2001/hwzkgp8f7kta/wish/276825372</link>
         <description><![CDATA[<div>Om vi ser på litteraturen fra middelalderen er det lett å finne likheter mellom da og nå. Å elske den man vil, og ikke bare gifte seg inn i en bra familie, er ting som kommer frem i tekster fra middelalderen. I nåtid er dette et syn som har blitt bredere. I dag handler det også om å kunne elske hvilket kjønn man vil, men essensen er den samme. <br><br>Det er ikke mange likheter i litteraturen fra middelalderen og litteraturen nå, men vi finner fortsatt noen av de samme verdiene. Familie og kjærlighet var viktige ting da, og det er viktige ting nå, men viktigheten ved det ytres mest sannsynlig på en litt annen måte nå enn da. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-08-31 07:28:00 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/hannejohnsen2001/hwzkgp8f7kta/wish/276825372</guid>
      </item>
      <item>
         <title>ÅRSAK TIL ENDRING</title>
         <author>erlestroem</author>
         <link>https://padlet.com/hannejohnsen2001/hwzkgp8f7kta/wish/276827114</link>
         <description><![CDATA[<div>I middelalderen handlet litteraturen om følelser. Litteraturen var preget av skandaler, følelser, kjærlighet og romanse. <br><br>I middelalderen begynte man med skriftlig saga. Fortellinger og historier bli skrevet ned, og ikke bare fremført muntlig. <br><br>Mange ser på middelalderen som en mørk mellomtid. Mange mente kirkens makt over mennesket hadde hindret dem i å utvikle nye ideer innenfor kultur, vitenskap og politikk. Likevel kom de første universitetene i denne perioden, og kultur, teknologi, handel og kjennskap til verden utenfor bli mer fremtredende. Me det kan vi se på middelalderen som en lang forberedelse til renessansen. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-08-31 07:40:11 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/hannejohnsen2001/hwzkgp8f7kta/wish/276827114</guid>
      </item>
      <item>
         <title>KILDER</title>
         <author>erlestroem</author>
         <link>https://padlet.com/hannejohnsen2001/hwzkgp8f7kta/wish/276827885</link>
         <description><![CDATA[<div><a href="https://ndla.no/nb/node/154342?fag=52253">https://ndla.no/nb/node/154342?fag=52253</a><br><br><a href="http://spenn2.cappelendamm.no/c265685/sammendrag/vis.html?tid=265804">http://spenn2.cappelendamm.no/c265685/sammendrag/vis.html?tid=265804</a><br><br><a href="https://snl.no/middelalderen">https://snl.no/middelalderen</a></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-08-31 07:46:25 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/hannejohnsen2001/hwzkgp8f7kta/wish/276827885</guid>
      </item>
      <item>
         <title>KJENNETEGN VED MIDDELALDEREN</title>
         <author>oddkristian_lous</author>
         <link>https://padlet.com/hannejohnsen2001/hwzkgp8f7kta/wish/277482069</link>
         <description><![CDATA[<div>Den tidlige middelalderen er preget av økonomisk nedgang. Jordbruk og selvstendig næringsdrivende husholdninger dominert. Andre nøkkelord er folkemigrasjon og uro, fra 400-tallet til vikingskipene endte på det 9. århundre. En tredje funksjon er kulturell stagnasjon; tid fra ca. 850 til ca. 1000 kalles ofte de mørke århundrene. Men tiden er også preget av de første forsøkene på germansk statsdannelse i Europa, det nye europeiske imperiet, oppstarten av feodalisme og det germanske folks kristendom. &nbsp;<br><br>Med befolkningsveksten fulgte også en urbanisering, framveksten av flere byer, og bystrukturen som oppsto skulle i stor grad bestå fram til industrialiseringen. De byer som allerede fantes vokste også betydelig. Denne utviklingen fulgte omtrent samme geografiske mønster som den øvrige demografiske utviklingen, der den største tilveksten skjedde i sør og i vest, og i mindre utstrekning i nord og øst. De fleste byene var fortsatt forholdsvis små, spesielt til sammenligning med samtidige storbyer som Córdoba, Konstantinopel og Bagdad. De største byene, Venezia, Milano, Firenze og Paris hadde på det meste 100 000 innbyggere. Ut over disse var det et antall byer som Brugge, Gent, Lübeck og London som kunne ha mellom 10 000 og 40 000 innbyggere, og alle disse lå ved havet eller ved en større elv. De fleste andre byene hadde bare noen hundre til noen tusen innbyggere, og lå da ofte i innlandet. Bybefolkningen forble en minoritet av den totale befolkningen i Europa langt inn i moderne tid, selv om det fantes store lokale variasjoner. I Nord-Italia og Lavlandene kunne bybefolkningen være opp mot hver tredje person, i Sentral-Europa kun på en på tiendedel.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-09-04 10:32:43 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/hannejohnsen2001/hwzkgp8f7kta/wish/277482069</guid>
      </item>
      <item>
         <title>TIDFESTING</title>
         <author>erlestroem</author>
         <link>https://padlet.com/hannejohnsen2001/hwzkgp8f7kta/wish/277482845</link>
         <description><![CDATA[<div>Middelalderen er en periode som ligger mellom antikken og moderne tid. Som regel regner vi denne tiden fra ca. 500 til ca. 1500 år. <br><br>Det er vanlig å dele inn middelalderen i tre avsnitt:<br><br>- Tidlig  middelalder til rundt 1050<br>- Høymiddelalder til rundt 1300<br>- Senmiddelalderen til rundt 1500</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-09-04 10:36:44 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/hannejohnsen2001/hwzkgp8f7kta/wish/277482845</guid>
      </item>
      <item>
         <title>HISTORIA CALAMITATUM</title>
         <author>erlestroem</author>
         <link>https://padlet.com/hannejohnsen2001/hwzkgp8f7kta/wish/277607420</link>
         <description><![CDATA[<div>Pierre Abelard skrev biografien Historia<br>calamitatum (Brevet om mine ulykker). Biografen er en brevveksling mellom han og elskerinnen hans. Han levde fra 1101 til 1164. Biografien handlet om hans og Heloïses kjærlighetshistorie. De var middelalderens mest berømte og skandaløse kjærlighetspar.<br><br>Deres forhold startet da Heloïse da hun var 17 år og han 39 år. Pierre Abelard var en kjent fransk debattant og filosof. Heloïse hadde stor beundring for Abelard, og hun endte med å bli gravid med hans barn. Det skapte stor skandale i samfunnet når forholde deres ble kjent. Det endte med at Abelard presset henne til å gå i kloster og ble der resten av livet.<br><br>Biografen er noe av det mest personlige fra middelalderen som er gitt ut. Biografen forgriper både ridderdiktningens syn på den umulige kjærligheten og romantikkens tro på kjærligheten.&nbsp;<br><br>Ettersom at Middelalderens litteratur handlet om følelser, er Historia calamitatum et godt eksempel på typisk litteratur i denne perioden. Litteratur som handler og følelser og kjærlighet. Både romantisk og dramatisk.<br><br><br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-09-04 15:28:32 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/hannejohnsen2001/hwzkgp8f7kta/wish/277607420</guid>
      </item>
      <item>
         <title>DEN ELDRE EDDA</title>
         <author>nikko_dypvik</author>
         <link>https://padlet.com/hannejohnsen2001/hwzkgp8f7kta/wish/278737775</link>
         <description><![CDATA[<div>30 norrøne gude- heltedikt samlet seint på 1200-tallet i en islands håndskrifts skinn er kjent som den eldre edda. I 1643 dukket boken opp hos biskop Brynjolfur Sveinsson etter å ha vært fortapt i flere år hundrer. Sveinsson sendte den videre til kongen i København hvor skriftet endret navn til Codex Regius (kongeboka). Noen forskere hevder at de eldste diktene går så langt tilbake som til 700-tallet men hvem som har skrevet tekstene er enda usikkert. <br><br>Voluspå (volvens spådom) er en av de mest kjente gudediktene fra den eldre edda som handler om hvordan verden, gudene og menneskene ble til. Et annet berømt gudedikt fra samlingen er Håvamål (Den høyeste tale). I dette gudediktet får vi høre Odin's visdomsord og leveregler fra den norrøne tida. Her står temaer som vennskap, kunnskap, klokskap og ettermæle sentralt.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-09-07 06:51:04 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/hannejohnsen2001/hwzkgp8f7kta/wish/278737775</guid>
      </item>
      <item>
         <title>SAMMENLIGNING AV TEKSTER</title>
         <author>erlestroem</author>
         <link>https://padlet.com/hannejohnsen2001/hwzkgp8f7kta/wish/283813779</link>
         <description><![CDATA[<div>De to tekstene er veldig forskjellige, og det er vanskelig å se likheter mellom de. Den eldre Edda er mer historisk og handler om den stolte delen av samfunnet, om kongene som styre. Historia Calamitatum handler om den delen av samfunnet man ikke ville se. Den handler om det skandaløse og personlige som foregikk bak gardinene, som ble delt for å gi kunnskap og forståelse om tema som var tabubelagt. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-09-20 10:28:39 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/hannejohnsen2001/hwzkgp8f7kta/wish/283813779</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/hannejohnsen2001/hwzkgp8f7kta/wish/366287316</link>
         <description><![CDATA[Arven etter romantikken
Fortsatt kan man finne spor av fantasi og følelser i tekster og filmer til og med, og vi er blitt .etterlatt med en rekke malerier, dikt og tekster etter denne perioden, men de fleste vil si at døde ut etter 1. Og 2. Verdenskrig, spesielt etter 2. Verdenskrig. Grunnet til dette er fordi etter disse krigene ble europeere et veldig mer kynisk folkeslag. Det som er sagt er at romantikken finnes fortsatt blant oss men i veldig mye mindre mengder enn det det gjorde før.]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-06-07 06:56:11 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/hannejohnsen2001/hwzkgp8f7kta/wish/366287316</guid>
      </item>
   </channel>
</rss>
