<?xml version="1.0"?>
<rss version="2.0">
   <channel>
      <title>Grupper og gruppedannelse by Merete</title>
      <link>https://padlet.com/merete_skogstad/hwz20kl8p4js</link>
      <description>Begreper - studier - kilder</description>
      <language>en-us</language>
      <pubDate>2017-11-08 10:50:39 UTC</pubDate>
      <lastBuildDate>2017-11-09 07:32:13 UTC</lastBuildDate>
      <webMaster>hello@padlet.com</webMaster>
      <image>
         <url></url>
      </image>
      <item>
         <title>Gruppe - definisjon</title>
         <author>merete_skogstad</author>
         <link>https://padlet.com/merete_skogstad/hwz20kl8p4js/wish/204758751</link>
         <description><![CDATA[<div>"... to eller flere individer som er organisert omkring et felles mål, som er avhengig av hverandre, og som har en eller annen form for samhandling" (Gjøsund og Huseby, 2011, s. 97).<br><br></div><ul><li>Primærgrupper</li><li>Sekundærgrupper</li><li>Referansegrupper</li><li>Formelle grupper</li><li>Uformelle grupper</li><li>Inngrupper</li><li>Utgrupper</li></ul><div><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-11-08 11:54:04 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/merete_skogstad/hwz20kl8p4js/wish/204758751</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Hvorfor danner vi grupper?</title>
         <author>merete_skogstad</author>
         <link>https://padlet.com/merete_skogstad/hwz20kl8p4js/wish/204759020</link>
         <description><![CDATA[<div>Vi er sosiale vesener - og søker mot andre for å overleve<br><br>Vi får varierte erfaringer som bidrar til å utvikle personligheten vår. Vi utvikler vår sosiale kompetanse.<br><br>Vi får til mer som ei gruppe enn på egen hånd - sosial fasilitering.<br><br>Hvilken modell kan brukes for å si noe om hvorfor vi danner grupper?<br>Maslows behovspyramide! For eksempel: Primærgruppen tilfredsstiller trygghetsbehov, og fysiologiske behov. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-11-08 11:54:52 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/merete_skogstad/hwz20kl8p4js/wish/204759020</guid>
      </item>
      <item>
         <title>SOSIAL FASILITERING</title>
         <author>merete_skogstad</author>
         <link>https://padlet.com/merete_skogstad/hwz20kl8p4js/wish/204759518</link>
         <description><![CDATA[<div>"Vi løser [...] oppgaver bedre og mer effektivt når vi arbeider sammen med andre" (Gjøsund og Huseby, 2011, s. 99). <br><br>Økt effektivitet gjennom fellesskap.<br><br>Hvilken studie har vist denne effekten? - Norman Triplett sin studie på barn og fiskesnører.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-11-08 11:56:27 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/merete_skogstad/hwz20kl8p4js/wish/204759518</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Muzafer Sherif - Røverhulen</title>
         <author>merete_skogstad</author>
         <link>https://padlet.com/merete_skogstad/hwz20kl8p4js/wish/204761141</link>
         <description><![CDATA[<div>50-årene<br>22 gutter på 11 år fra samme bakgrunn<br>Dro på sommerleir - som egentlig var et sosialpsykologisk eksperiment<br>Ved ankomst: delt i to grupper, som gjorde masse sammen og dannet gruppetilhørighet<br>Så ble det arrangert konkurranser<br>Utviklet seg raskt fiendtligheter<br>Brente flagget til den andre gruppa, slang med leppa til hverandre, stjal og gjorde hærverk<br>Samholdet i opprinnelig gruppe (<strong>inngruppe</strong>) ble ENDA sterkere når de fikk en <strong>utgruppe </strong>å konkurrere mot<br><br>... utvikling av <strong>inngruppementalitet</strong><br>... spesiell <strong>gruppedynamikk<br><br></strong><br><em>Det viste seg at det var vanskelig å få de til å "bli venner igjen". Det hang igjen fordommer og stereotypier. Først da teknikkene fra Gordon Allports sosiale kontakt-teori ble brukt, ga spenningene seg mellom disse to gruppene.</em><br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-11-08 12:02:43 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/merete_skogstad/hwz20kl8p4js/wish/204761141</guid>
      </item>
      <item>
         <title>SOSIAL LOFFING</title>
         <author>merete_skogstad</author>
         <link>https://padlet.com/merete_skogstad/hwz20kl8p4js/wish/204763932</link>
         <description><![CDATA[<div>Ikke alle bidrar. Latskap i gruppesamvær, rett og slett. Også et fenomen - og det motsatte på mange måter av <strong>sosial fasilitering</strong>.<br><br>Hvordan kan man bruke denne kunnskapen i for eksempel arbeids- og organisasjonspsykologien? Eller som lærer?</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-11-08 12:13:57 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/merete_skogstad/hwz20kl8p4js/wish/204763932</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Konformitet - Solomon Asch</title>
         <author>merete_skogstad</author>
         <link>https://padlet.com/merete_skogstad/hwz20kl8p4js/wish/204764459</link>
         <description><![CDATA[<div>Å være del av gruppe kan også ha negative effekter. Vi lar oss påvirke av gruppepress. Solomon Asch viste dette i sin konformitetsstudie. Han hadde én forsøksperson som ble satt sammen en gruppe medsammensvorne. Alle var instruert til å gi feil svar på spørsmål om hvilken strek det var som var like lang som eksempelstreken. <br>Skremmende mange forsøkspersoner ga etter for presset til å gi feil svar.<br><br><strong><em>Konformitet</em></strong><em>: en ensretting av tanker, følelser og atferd etter gruppas normer.</em></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-11-08 12:15:40 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/merete_skogstad/hwz20kl8p4js/wish/204764459</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Tilskuereffekten</title>
         <author>merete_skogstad</author>
         <link>https://padlet.com/merete_skogstad/hwz20kl8p4js/wish/204764949</link>
         <description><![CDATA[<div>I 1964 ble Kitty Genovese brutalt voldtatt og myrdet i sin egen bakgård. Hun kjempet mot i over en halv time uten at noen kom til unnsetning - midt i New York. Over 30 mennesker hadde hørt rop om hjelp, men ingen gjorde noe. <br><strong>Ansvarspulverisering:</strong> Vi føler mindre personlig ansvar når vi er del av en gruppe.<br><br>Hvordan kan dette knyttes til for eksempel mobbing?</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-11-08 12:17:32 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/merete_skogstad/hwz20kl8p4js/wish/204764949</guid>
      </item>
      <item>
         <title>GRUPPEDYNAMIKK</title>
         <author>merete_skogstad</author>
         <link>https://padlet.com/merete_skogstad/hwz20kl8p4js/wish/204766847</link>
         <description><![CDATA[<div>Kurt Lewin (1890-1947) undersøkte hva som EGENTLIG skjer i grupper. Han la merke til at det var vanskelig å beskrive en gruppe - den endret seg stadig. Dette kalte han <strong>gruppedynamikk</strong>: de stadige skiftningene mellom gruppens medlemmer og måten gruppen fungerte på.<br><br>Begrepet kan brukes når du skal diskutere hvordan en gruppe fungerer. Du kan argumentere for at det er vanskelig å si akkurat HVA det er som kjennetegner en gruppe på grunn av gruppedynamikken (begrep/teori definert av Kurt Lewin).</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-11-08 12:25:31 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/merete_skogstad/hwz20kl8p4js/wish/204766847</guid>
      </item>
      <item>
         <title>GRUPPETENKNING</title>
         <author>merete_skogstad</author>
         <link>https://padlet.com/merete_skogstad/hwz20kl8p4js/wish/204768595</link>
         <description><![CDATA[<div>Ofte tenkt på som en mer eller mindre desperat hang til enighet koste hva det koste vil<br><br>Ofte skyld i beslutninger som ikke er helt optimale<br>Politiske beslutninger, for eksempel<br><br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-11-08 12:32:04 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/merete_skogstad/hwz20kl8p4js/wish/204768595</guid>
      </item>
      <item>
         <title>GRUPPEPOLARISERING</title>
         <author>merete_skogstad</author>
         <link>https://padlet.com/merete_skogstad/hwz20kl8p4js/wish/204769109</link>
         <description><![CDATA[<div>Når man setter sammen mennsker som har nogenlunde samme holdning til noe, ser man ofte at de etter gruppediskusjon har en tendens til å bli mer ekstreme i holdningene sine. De konservative blir enda mer konservative.<br><br>Det å være deltaker i en gruppe med nogenlunde like meninger <em>forsterker </em>meningene. Man blir mer sikker i sin sak.<br><br>Kan slik gruppepolarisering utløse handling? Lager man seg et fiendebilde? Er det lettere å for eksempel utøve vold mot noen dersom man har forsterket sine holdninger i en gruppe?</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-11-08 12:34:12 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/merete_skogstad/hwz20kl8p4js/wish/204769109</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Hvordan grupper fungerer</title>
         <author>merete_skogstad</author>
         <link>https://padlet.com/merete_skogstad/hwz20kl8p4js/wish/204771419</link>
         <description><![CDATA[<div>Det kan man si noe om når man ser på 1) grunnlaget for gruppa (personsfaktorer og situasjonsfaktorer) og 2) prosessen underveis, samt 3) konsekvenser (de virkninger prosessen har på individ og på gruppe)</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-11-08 12:41:43 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/merete_skogstad/hwz20kl8p4js/wish/204771419</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Hvorfor oppløses grupper?</title>
         <author>merete_skogstad</author>
         <link>https://padlet.com/merete_skogstad/hwz20kl8p4js/wish/204773701</link>
         <description><![CDATA[<div>1) Fordi noe ikke fungerer<br>2) Fordi oppgaven er ferdig<br><br>... for eksempel</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-11-08 12:48:37 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/merete_skogstad/hwz20kl8p4js/wish/204773701</guid>
      </item>
   </channel>
</rss>
