Johan fikk masse kos og kjærlighet, omsorg og lærte å både etablere trygghet, men også å kunne utrykke de viktige følelsene vi mennesker har. Han lærte seg derfor at følelsene var viktig, og han utrykte de gjennom å gråte, være glad, men også sint. Johan ble raskt sosialisert inn i et kjønnsrolle, nemlig som en gutt. Han lærte seg de grunnleggende ferdighetene og kunnskapene om hva som var rett og galt, og normene og verdiene hjemme. Familien lærte han å snakke, å tenke, hvordan han skulle oppføre seg mot andre, forskjell på gode og dårlige vaner, og forskjell på rett og galt. Han begynte å lære seg noen ord på norsk som "mamma", "pappa". Han hadde derfor et nært forhold til mor, far og storesøster Johanne. Her fikk han masse omsorg og støtte, slik at han lærte seg å ha nære relasjoner og trygghet på personene han hadde rundt seg, det å bli elsket og det å være en del av et felleskap med sosiale roller.

Sekundersosialiseringen fortsatte når Johan ble 6 år og startet på barneskolen. Her lærte han derfor å bli kjent med andre personer utenfor familien, som han tidligere hadde sosialisert seg med i primærsosialiseringen. Han ble fulgt til skolen første skoledag, og dagene deretter gikk han til skolen fra hjemmet. Han bodde rundt 5 minutter unna skolen. Johan kom i en fin liten klasse, hvor alle elevene var venner med hverandre. Her fikk han både kompiser og venninner, som han i denne tiden startet på fritidsaktiviteter med. Johan hadde en stor interesse for ballsport, og spesielt fotball. Dette førte derfor til sosialisering både på skolen, gjennom fritidsaktivitet og i gjennom venner.

Johan vokser opp med mange gode venner på barneskolen. Han startet derfor på ungdomsskolen og deretter på gymnaset i Oslo. Han blir stadig eldre og har blitt påvirket av mange av barna, ungdommene og vennene på skolen i gjennom tidene. Selv om det til tider har vært vanskelig å bli kjent med nye personer, grunnet splitting i ulike klasser, har han likevel sosialisert seg med de aller fleste. Her har han sosialisert seg på den måten at han snakker "ungdomsspråk", bruker "slang" og kler seg slik som de andre ungdommene. Rett og slett at han oppførte seg likt som vennene hans og de på skolen som han tenkte var betydningsfulle for han.

Han har fått masse ros og skryt i gjennom tidene, men det har ikke alltid bare være positive sanksjoner. Han har for eksempel fått et advarsel fra arbeidsgiver for å endre hans uønsket atferd på jobben. Dette er en så kalt negativ sanksjon, hvor han kanskje ikke har nådd "normen" helt på jobben, grunnet en alvorlig uhell. Her fikk han rett og slett en negativ sanksjon, om å endre seg.

Han møter ikke på så mye uformelt avvik, eller uskrevne regler som ikke bryter en lov. Her er det snakk om mer alvorlige normbrudd som er mest formelle avvik, som står skrevet i lover og regler. Et sosialt avvik kan være når retten og Johan reagere på handlingene som har skjedd i en sak, og finner dem uakseptable. At menneskene som har hørt om saken, og menneskene som sitter i retten bestemmer og gir en forventning om hva som er ønskelig atferd og hva som er uønskelig.

Når det kommer til kriminalitet så er det alt i fra vinningskriminalitet, tyveri, ran, innbrudd, vold, voldtekt og mord. Hver dag møter Johan ulike siktede som har begått ulike kriminelle handlinger i ulike saker. Disse menneskene begår avvikende og negativ atferd.

Ved siden av studieløpet hadde Harald fått seg en deltidsjobb på en restaurant på bryggen i Bergen, her fikk han mulighet til å tjene penger slik at han blant annet kunne betale skatt, og eventuelle kostnader som måtte medføre å bo alene. Etter 6 år med studering, fikk han endelig en mastergrad i Juss og Rettsvitenskap, og etterhvert tittelen som forsvarsadvokat.

Likevel merket også Johan at Emilie har en stor lidenskap for skole og utdanning, Emilie speiler rett og slett sin far. Johan mener rett og slett at generasjonskløften har forsvunnet, at han har lagt merke til at Emilie og hennes venninner er mye mer pliktoppfyllende når det kommer til familieforhold og utdanning.

Dette fører igjen til en så kalt rollekonflikt. Johan møter forventninger fra sine advokatledere og de andre som sitter i retten, samtidig som at han møter forventninger fra media. Han møter også forventninger fra pårørende til denne mannen som ønsker at han skal bli frikjent. Retten ønsker å ha en saklig rettsak, hvor Johan som forsvarsadvokat må komme med saklige og gode argumenter som forsvar for siktede. Hvordan skal han få alle partene til å bli fornøyde, tenker Johan. Det blir rett og slett en konflikt mellom flere roller. Retten, media, pårørende og befolkningen har ulike synspunkt på dette. Han møter motstand ved rettsaken, på grunn av ulike argumenter fra ulike parter og advokater i retten. Johan må derfor bare stole på seg selv.

Når Johan har godt selvbilde og selvinnsikt, så har dette ført til at han har fått høy selvtillit. En følelse av at Johan som individ er bra nok, uavhengig av hva folk mener om han. Dette i sammenheng med all kritikken og hetsen han fikk i mediene grunnet forsvareradvokatstillingen. Johan har både vært en offentlig ansikt utad grunnet yrket, selv om han i utgangspunktet verner om privatlivet sitt. Han har både møtt nedturer og oppturer, noe som har forsterket hans identitet. Som forsvarsadvokat har han møtt svært vanskelige saker, som til tider har preget han. Hans sosiale side har rett og slett vært en ansikt utad, gjennom yrket hans og engasjementet hans gjennom sitt politiske parti. Hans personlige identitet og selvbilde har derfor blitt etablert siden barndommen og blir endret helt til livets slutt.

Han startet å lære seg språket og å omgås med familien, til å etter hvert dra ut i det ukjente verden for å sosialisere seg videre med venner, kollegaer og kjæreste. Han har lært seg å bli akseptert i samfunnet, og han har blitt kjent med normene og verdiene i samfunnet. Johan har hatt et innholdsrik liv, med mange gode verdier. Den 3. september 2024 tar den livslange sosialiseringsprosessen til Johan dessverre slutt.

Når Johan var 25, møtte han kjærligheten ved første blikk, for første gang. Hans første livs kjærlighet var Helga, ei vakker kvinne som han hadde møtt ved vegne av en felles venn. Johan flyttet ut fra kollektivet som 25 åring, og ble derfor samboer med Helga. De hadde kjøpt seg en stor leilighet ved Grønnlien, ikke langt unna advokatfirmaet til Johan. Helga derimot, jobbet på en barnehage på andre siden av byen.

Da Johan var 28 og Helga 27, ble Helga gravid. Helga fødte sin lille jente ved Haukeland universitetssykehus i Bergen i 1985. Helga ble permitert for å være hjemme med det lille barnet, og i begynnelsen tok også Johan fri for å kunne tilbringe all tid han bare kunne med det lille barnet.

Lille Emilie betydde alt for Johan. Han var en stolt far som ønsket datteren sin det beste. Johans forbilder er jo hans foreldre selv, og han hadde lyst til å oppdra sitt eget barn på samme måte som foreldrene gjorde med han.

Johan er advokat, og har derfor formelle roller som en arbeidstaker og en forsvarsadvokat. Dette er en jobb og en tittel han har, hvor han har mange rettigheter, plikter og oppgaver. Når vi snakker om Johans uformelle roller, snakker vi blant annet om at han er en kollega, en kjæreste og en venn. Disse rollene er ikke nedskrevet en plass.

Andre positive referansegrupper har vært politiske forbilder innenfor partiet Høyre. Han har alltid vært opptatt av politikk, lover og regler og så derfor opp til flinke, engasjerte, politiske frontfigurer. Johan har også alltid hatt en drøm om å bli advokat.

Johan har også negative referansegrupper, og dette innebærte de som hadde en helt annet politisk syn enn det han selv hadde. Det var rett og slett en gruppe menneske som han holdt avstand fra.

Det kan føre til stigmatisering av en person, og gi noen et dårlig omdømme, eller å stemple noen, på bakgrunn av et kjennetegn. Når man kommer med negativt ladede tanker mot en person som sitter i retten, og tror at vedkommende er slem og at alt er negativ med vedkommende oppstår det negative fordommer. Det kan da i noen tilfeller oppstå selvoppfyllende profeti, at vedkommende får et ekstremt dårlig selvbilde om sine handlinger og personlighet, at spådommen likevel går i oppfyllelse fordi at tankene tar overhånd. For eksempel hvis en mann i retten blir sett på som en slem, negativ, forferdelig og voldelig person som slår, kan disse tankene ta overhånd slik at spådommen går i oppfyllelse, og at vedkommende handler i tråd med det selvbildet som har tatt overhånd. At dette fører til at vedkommende fortsetter å slå, selv om dette ikke er lovlig og greit.

Johan er derfor svært opptatt av formildende omstendigheter, og han ønsker alltid å sjekke om denne kravet er oppfylt eller ikke.