<?xml version="1.0"?>
<rss version="2.0">
   <channel>
      <title>Eksamensoppgaver2016NHB2 by Molly Von Rosa</title>
      <link>https://padlet.com/molly_1983/h9klsj3ebcgs</link>
      <description></description>
      <language>en-us</language>
      <pubDate>2018-05-19 09:32:45 UTC</pubDate>
      <lastBuildDate>2018-05-19 16:13:25 UTC</lastBuildDate>
      <webMaster>hello@padlet.com</webMaster>
      <image>
         <url></url>
      </image>
      <item>
         <title>Oppgave 1a</title>
         <author>molly_1983</author>
         <link>https://padlet.com/molly_1983/h9klsj3ebcgs/wish/262090268</link>
         <description><![CDATA[<div>Protein er kroppens byggesteiner og brukes til vekst og vedlikehold av blant annet muskler, sener, hud, negler og skjelett. Hemoglobinet, viktig blodcelle som frakter oksygen til cellene, er protein. Det samme er er enzymene som bidrar til å bryte ned næringsstoffene i fordøyelsesprosessen. Antistoffene som bidrar til at bakteriene og virus i kroppen blir ødelagt, er også protein. Protein finner man i animalsk mat som fisk, kjøtt, melk, ost og egg. Vegetabilske matvarer som korn, kornprodukter og belgfrukter(erter, bønner og linser) er også viktige proteinkilder i kostholdet vårt. <br>Fett blir først og fremst brukt som energikilde, men fettet i maten er også viktig som løsningsmiddel for fettløselige vitaminer og for tilførsel av essensielle fettsyrer. Fett bidrar også til smak, konsistens og aroma i den ferdige matretten. Fett inngår som isolasjonsmaterialer rundt viktige organer. Det inngår i cellemembranen og som underhudsfett for at kroppen skal holde varmen. Spesielle fett-typer er viktige i oppbyggingen av hjernen. Overskuddet av fett fra kosten blir lagret i ulike fettceller i kroppen. Vi har mettet fett, enumettet fett og flerumettet fett. Transfett er det farlige umettede fettet. Finner <strong>mettet</strong> fettsyrer i melk og melkeprodukter, kjøtt og farseprodukter av storfe, sau og svin og i harde margarin typer (kokosfett, palmefett og palmekjernefett).<br><strong>Enumettet </strong>fett finner vi i vegetabilske oljer. <strong>Flerumettet</strong> finner vi i oljer fra planter og fra fisk og sjømat.&nbsp;<br>Karbohydrater er kroppens viktigste energikilde. Deles inn i tre hovedgrupper, monosakkarider, disakkarider, polysakkarider. Mono og disakkarider er sukkerarter. Raske karbohydrater er boller, sukkerholdig saft, bananer og druer som har høyt innhold av mono og disakkarider. Lett fordøyelige og glukosen overføres til blodet etter kort tid. Metthetsfølelsen forsvinner raskt, og man blir fort sulten igjen.&nbsp;<br>Langsomme karbohydrater er grovbrød og grønnsaker som har et høyt innhold av både stivelse og kostfiber. Dette er karbohydrat som fordøyelsen trenger å arbeide mye med før stivelsen ender opp som blodsukker (glukose). Mat med mye kostfiber gir et jevnere blodsukkernivå over lengre tid, og man orker mer uten å bli fort sulten og slapp. <br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-05-19 09:40:12 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/molly_1983/h9klsj3ebcgs/wish/262090268</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Oppgave 1b</title>
         <author>molly_1983</author>
         <link>https://padlet.com/molly_1983/h9klsj3ebcgs/wish/262108378</link>
         <description><![CDATA[<div>Det som menes med fysisk aktivitet er at det handler om muligheter for bevegelse. All kroppslig bevegelse produsert av skjellettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning i energiforbruket over hvilenivå. Fysisk aktivitet er ikke bare knyttet til bevegelse men også til bevegelsesaktivitet som ligger vesentlig over hvilenivå. Aktivitet som ikke er av en viss intensitet, vil derfor ikke ligge innenfor denne forståelsen av begrepet.&nbsp;<br>Fysisk aktivitet anses som viktig for barn fordi det hjelper deres motoriske utvikling. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-05-19 14:50:36 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/molly_1983/h9klsj3ebcgs/wish/262108378</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Oppgave 2a</title>
         <author>molly_1983</author>
         <link>https://padlet.com/molly_1983/h9klsj3ebcgs/wish/262110685</link>
         <description><![CDATA[<div>De koordinative ferdighetene er balanse, rytme, reaksjon, romorientering, tilpasset kraftinnsats og øye-hånd, øye-fot koordinasjon. <br>Aktivitetseksempler til balanse er å gå i ulendt terreng, balansere på stokker, steiner, klatre i trær, hoppe og hinke i ulike varianter. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-05-19 15:22:57 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/molly_1983/h9klsj3ebcgs/wish/262110685</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Oppgave 3a</title>
         <author>molly_1983</author>
         <link>https://padlet.com/molly_1983/h9klsj3ebcgs/wish/262111329</link>
         <description><![CDATA[<div>Tre ulike egenskaper ved lyset er at det kommer fra en lyskilde. Det kan være sola, en lommelykt eller et stearinlys. Alt som lyser, er en lyskilde. Ting som ikke lyser, reflekterer lys, det er derfor vi kan se dem. <br>To aktiviteter man kan gjøre når har lys som tema er, man kan lage et periskop. Det virker ved at to speil reflekterer lys mellom seg. På den måten kan du se ting som er høyere enn deg selv, rundt hjørner osv. Ta en melkekartong, skjær ut to hull. Putt speilene i 45 graders vinkel og snu dem mot hverandre inni kartongen. <br>Den andre tingen man kan lage er kaleidoskop. Teip sammen tre speil i en trekant. Speilflatene skal vende innover. Hell matolje i et lite glass, slipp nedi noen perler eller andre småting med farge på. Sett på kork. Teip glasset fast til den ene enden av kaleidoskopet, kikk mot lyset gjennom den andre enden og snø på kaleidoskopet, slik at oljen med perlene renner fram og tilbake. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-05-19 15:32:02 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/molly_1983/h9klsj3ebcgs/wish/262111329</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Oppgave 3b</title>
         <author>molly_1983</author>
         <link>https://padlet.com/molly_1983/h9klsj3ebcgs/wish/262112925</link>
         <description><![CDATA[<div>Uten drivhuseffekten ville jorda vært dekket av is. Drivhuseffekten er et direkte resultat av at vi har en atmosfære. Energirik stråling fra sola slipper gjennom atmosfæren ned på jorda. Noe av strålingen blir reflektert ut igjen i verdensrommet. Når strålingen enten kolliderer med molekyler i atmosfæren eller treffer bakken, mister den energi og blir til varmestråling. Noe av varmestrålingen blir "fanget" innenfor atmosfæren.&nbsp;<br>Forskjellen mellom vinter og sommer er fordi jordaksen(en tenkt linje gjennom jorda fra pol til pol) står litt skrått i forhold til banen jorda følger rundt sola. Jordaksens helning er på ca 23 grader. Denne helningen gjør at at den nordlige og sørlige halvkule skifter på å peke mot sola. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-05-19 15:53:39 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/molly_1983/h9klsj3ebcgs/wish/262112925</guid>
      </item>
   </channel>
</rss>
