Teksten «Eksperimentet» er lettere enn «Borgarsyssel museum». 

«Borgarsyssel museum» med tilhørende oppgaver forutsetter at elevene må innhente informasjon på flere ulike måter. Denne teksten har veldig mye informasjon – og informasjonen er tung å hente ut. Teksten inneholder flere fremmedord – som eleven skal ha kontroll på. Eks. ordet «serverdighet» - som skal forstås, deretter finnes i et kart – og så svares for under spørsmål. 
 
 

Teksten «Eksperimentet» ligner mest på tekster som elevene møter på 1.-4. trinn, men har likevel liten tekst / mye tekst (tekstutforming). 

«Borgarsyssel museum» krever at elevene leser både kart, tabeller og faktatekst. Utfordringen med å lese kart / tabeller, finns i eks. både matematikk og naturfag. 

Lesing av faktatekst er gjennomgående i de fleste fag. Skjønnlitterære tekster er i stor grad relatert til faget KRLE og norsk. 

Vi synes begge tekstene er vanskelige, og de krever gode leseferdigheter. Dette er også tekster som kan være vanskelig å relatere seg til for mange barn. 

Hvilke tekster ligner på tekster elevene møter i min undervisning?

Tekstene er mer utfordrende enn tekstene i lærebøker for f.eks. 4. trinn. 

F.eks. er «Eksperimentet» en tekst man sjangermessig kunne funnet i ei lærebok, men som er mer tunglest. Det er mye tekst, den er uten avsnitt og med mye informasjon. 

Teksten «Borgarsyssel» har også mye informasjon. Den har mange vanskelige begreper og teksten krever at man klarer å sortere informasjon godt. (For elever som bor i ei bygd, vil teksten også kunne være vanskelig å relatere seg til. Det er ikke alle som har vært på museum, tatt tog osv.)

 Hvilke lesestrategier kreves for å løse de ulike oppgavene?

Det kreves å kunne hente ut informasjon av lest tekst. (Les og finn spørsmål er elevene vant til fra 2.trinn). Du må også kunne reflektere over lest tekst (Mindre av dette på barnetrinnet).

 Ser vi noen leseutfordringer som er felles for flere fag?

Motivasjon!!

Vi opplever utfordringer i alle fag, særlig hos elevene som sliter med leseferdigheter og motivasjon. Vi opplever allerede i 1. klasse at mange elever ikke har leseglede, de leser ikke på fritiden og viser generelt lite interesse for lesing. Disse elevene er ei utfordring, og særlig hvis hjemmet ikke er bevisst sitt ansvar for leseopplæringa. Da blir det vanskelig å skulle motivere elevene på skolen, hvis hjemmet ikke legger til rette for høytlesing og en «inngang» inn i litteraturen. Vi vektlegger høytlesing på skolen og merker at det fanger interessen hos barna. Vi opplever at i mange hjem har iPad, lydbok osv. erstattet den tradisjonelle høytlesingsstunda. 

I alle fag møter vi utfordringer når elevene er umotiverte. De vet ikke hvordan de skal «angripe» en tekst, mange mangler nok også gode lesestrategier. Hvis tekstene er stappfulle av informasjon, samt tungleste (uten avsnitt osv.), vil mange ha gitt opp allerede før de har startet. 

 

 

·       Tekst nummer 2 ligner mest på tekster som elevene møter i vår undervisning.

·       Punktlesing kan brukes for å hente ut informasjon fra grafer og illustrasjoner.

Skumlesing kan brukes for å skaffe seg et kjapt overblikk over innholdet i tekstene.

·       Leseutfordringer som er felles for flere fag vil være å kunne tolke grafer, bilder og tabeller.