<?xml version="1.0"?>
<rss version="2.0">
   <channel>
      <title>Naturfag helårsprøve by Ise Helene Sveen</title>
      <link>https://padlet.com/issv1504/ftzedwjaenhl</link>
      <description></description>
      <language>en-us</language>
      <pubDate>2016-05-18 14:49:25 UTC</pubDate>
      <lastBuildDate>2017-05-17 03:42:52 UTC</lastBuildDate>
      <webMaster>hello@padlet.com</webMaster>
      <image>
         <url>https://padlet-assets.storage.googleapis.com/portrait/sticky.jpg</url>
      </image>
      <item>
         <title>Naturfag helårsprøve</title>
         <author>issv1504</author>
         <link>https://padlet.com/issv1504/ftzedwjaenhl/wish/111475864</link>
         <description><![CDATA[<div><strong>Økologi</strong><br>- økosystem<br>- næringsnett<br>- næringskjeder<br>- nøkkelart<br>- Biotiske og abiotiske faktorer<strong><br></strong>- Bestand øke og synke<br>- Artenes sammarbeiding<br><strong>Naturvitenskaplig metode</strong><br>- Rekkefølge naturvitenskaplig rapport, innhold og eksempler<br><strong>Kjemi</strong><br>- Grunnstoff oppbygning (hydrogen, oksygen og karbon)<br>- Skallmodell<br>- Periodiske system<br>- Molekyl<br>- Elementærpartikler<br>- Forsøk og forklaring<br><strong>Vei, Fart og Tid</strong><br>- Vei = Fart * Tid<br>- Gjøre om fra m/s til km/t<br>- Bevegelses graf kontra farts graf (hvordan lage)<br><strong>Romteknologi</strong><br>- Teleskop<br>- Romsonde<br>- Satelitt<br>- Romferge<br>- Romstasjon<br>- Flere satelitter for nøyaktig GPS<br>- Fire grunner BIG BANG<br><strong>Helse og kropp</strong><br>- Hvorfor spise<br>- Næringsstoffer vi trenger<br>- Fordøyelsessystem<br>- Blodsukker og påvirkning<br>- Hvordan regulerer<br><strong>Liv og evolusjon</strong><br>- Kjennetegn liv<br>- Evelusjonsteori eksempler - hvordan det fungerer<br><strong>Generelt</strong><br>- Kan fagord</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-05-18 14:49:46 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/issv1504/ftzedwjaenhl/wish/111475864</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Økologi</title>
         <author>issv1504</author>
         <link>https://padlet.com/issv1504/ftzedwjaenhl/wish/111609810</link>
         <description><![CDATA[<div><strong>Økosystem</strong><br>Et økosystem er alle artene i et område og deres miljø.<br><strong>Næringsnett</strong><br>Et næringsnett er et kart / mange næringskjeder som henger sammen av hvem som kan spise hvem / hva.<br><strong>Næringskjede</strong><br>En næringskjede er en rekke av hvem som spiser hvem / hva.&nbsp;<br>Sol - Osp (produsent) - Hare (planteeter, førsteforbruker) - Rev (rovdyr, andreforbruker) - Gaupe (rovdyr, tredjeforbruker) - Død<br><strong>Nøkkelart</strong><br>En nøkkelart er en art som mange andre arter er avhengig av.<br><strong>Biotiske faktorer</strong><br>Biotiske faktorer er alt levende i et økosystem.<br><strong>Abiotiske faktorer</strong><br>Abiotiske faktorer er alt som ikke er levende i et økosystem.<br><strong>Bestand øke og synke</strong><br>Bestander i et økosystem kan gå opp og ned ved at en art feks ekkorn får mye tilgang til mat, og derfor blir flere. Da blir også de som spiser den arten feks måren flere. Senere spiser da måren mange ekorn, og det blir da færre ekorn. Bestander kan også synke hvis det kommer en sykdom som rammer arten.<br><strong>Artenes sammarbeiding</strong><br>Artene kan sammarbeide ved at feks ekornet hjelper trærene med å "plante" frø, og de får mat selv.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-05-19 08:09:52 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/issv1504/ftzedwjaenhl/wish/111609810</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Kjemi</title>
         <author>issv1504</author>
         <link>https://padlet.com/issv1504/ftzedwjaenhl/wish/111610941</link>
         <description><![CDATA[<div><strong>Grunnstoff</strong><br>Et grunnstoff er et stoff som bare er satt sammen av atomer.<br>Grunnstoff har tre former - fast, flytende og damp - bestemt av temperaturen.<br><strong>Oppbygning av grundstoff (hydrogen, oksygen og karbon)</strong><br>Kjerne har like mange nøytroner og protoner<br>I det innerste skallet kan den kun ha 2 elektroner, i alle de andre kan den ha 8. Info på den andre padletten.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-05-19 08:16:46 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/issv1504/ftzedwjaenhl/wish/111610941</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Naturvitenskaplig metode</title>
         <author>issv1504</author>
         <link>https://padlet.com/issv1504/ftzedwjaenhl/wish/111726405</link>
         <description><![CDATA[<div><strong>Problemstilling</strong><br>Hva inneholder blandingene?<br><strong>Bakgrunn</strong><br>Jeg lurer på hva dette inneholder<br><strong>Hypotese</strong><br>jeg tror at blandingen består av sukker og natron<br><strong>Utstyr</strong><br>- To skåler<br>- stearinlys<br>- En skje<br>- En treklype<br>- Fyrstikker<br>- Aluminiumsfolie<br>- To forskjellige ingredienser fra kjøkkenet ( enten sukker, natron, salt eller potetmel )<br>- Papir<br>- Jod<br>- Eddik<br>- to pippetter<br><strong>Fremgangsmåte</strong><br>Først hentet vi alt utstyret, og holdt en liten skål med det vi trodde var sukker over.<br>Etter det puttet vi eddik oppi det vi mente var natron.<br>Deretter ryddet vi opp, og begynte å skrive rapporten.<br><strong>Feilkilder</strong><br>Det kan he blit blandet andre ting i blandingen, eller noen av ingrediensene kan ha gåt ut på dato.<br><strong>Konklusjon</strong><br>I dette forsøket fant vi ut at blending 1 var sukker, og at blanding 2 var natron.<br><strong>Kilder<br></strong>Utdelt ark / hefte og Marit.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-05-19 17:57:35 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/issv1504/ftzedwjaenhl/wish/111726405</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Vei, Fart og Tid</title>
         <author>issv1504</author>
         <link>https://padlet.com/issv1504/ftzedwjaenhl/wish/111804556</link>
         <description><![CDATA[<div><strong>Vei = Fart * Tid</strong><br>Hvis du skal finne ut veien, kan du gange farten du bruker, med tiden det tar.<br>Hvis du skal finne ut farten du bruker, kan du dele veien du skal kjøre på tiden du bruker.<br>Hvis du skal finne ut tiden du bruker, må du dele veien du kjører på farten du har.<br>Alt dette kan vises ved hjelp av fartstrekanten.<br><strong>Gjøre om fra m/s til km/t</strong><br>hvis du skal gjøre om fra m/s til km/t må du gange med 3,6<br>Hvis du skal gjøre om fra km7t til m7s må du dele på 3,6<br><strong>Bevegelses graf kontra farts graf (Hvordan lage)</strong><br>For å bevege seg i følge en bevegelsesgraf som konstant går oppover, må du bevege deg med en konstant fart.<br>For å bevege seg etter en bevegelsesgraf som har en rett strek, må du plasere deg et vist antall meter unna, og deretter bare stå stille.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-05-20 07:04:57 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/issv1504/ftzedwjaenhl/wish/111804556</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Romteknologi</title>
         <author>issv1504</author>
         <link>https://padlet.com/issv1504/ftzedwjaenhl/wish/111806790</link>
         <description><![CDATA[<div><strong>Teleskop<br></strong>Et teleskop ( gresk - fjern + se / betrakte ) er som et instrument, som brukes til å observere og ta bilder av fjerne objekter som; Soler, stjerner og planeter...<br><strong>Romsonde</strong><br>En romsonde er et ubemannet romfartøy, som ikke kratser rundt jorden, men sendes til andre planeter.<br><strong>Satelitt</strong><br>En sattelitt er en liten gjenstand, som beveger seg rundt kloden vår, og gjør at vi kan telefonere, se på TV, og navigere<br><strong>Romferge</strong><br>En romferge er et bemannet romfartøy som brukes på flere ferderut i verdensrommet. de skytes opp loddrett, og lander vannrett, som et vanlig fly.<br><strong>Romstasjon</strong><br>En romstasjon er et ubemannet fartøy, som ikke brukes til å frakte mennesker opp, og ned, men er "basen" dems, mens de er i rommet.<br><strong>Flere satelitter for nøyaktig GPS</strong><br>Får å finne din nøyaktige posisjon ved hjelp av GPS, må du bruke tre GPS'er, først krysser du to sammen, og da får du to mulige, og deretter skjekker du hvilke av de punktene som er riktige, hved hjelp av en tredje GPS.<br><strong>Fire grunner BIG BANG</strong><br>- Universet utvidder seg - rødforskyvning<br>- Kosmiske bakgrunnsstrålingen<br>- Fordeling av grunnstoffer<br>- Universet er likt uansett hvilken retning vi ser, og at massen i universet er jevnt fordelt.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-05-20 07:25:20 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/issv1504/ftzedwjaenhl/wish/111806790</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Helse og kropp</title>
         <author>issv1504</author>
         <link>https://padlet.com/issv1504/ftzedwjaenhl/wish/111807252</link>
         <description><![CDATA[<div><strong>Hvorfor spise<br></strong>Man må spise for å holde blodsukkeret oppe<br><strong>Næringsstoffer vi trenger<br></strong>Vi trenger disse næringsstoffene for å overleve:<br>- Karbohydrater<br>Energirike molekyler<br>- Fett<br>lagrer energi i kroppen ( for lite er ikke bedre enn for mye )<br>- Proteiner<br>oppbygning, vedlikehold og reparasjon av celler<br>- Vitaminer<br>For å kunne gjøre om karbohydrater, fett og proteiner om til energi<br>- Mineraler<br>Kalsium - byggesten i skjelettet<br>Jern - mat til energi og å lage røde blodceller<br><strong>Fordøyelsessystemet</strong></div><ul><li>Munnen</li><li>I munnen brytes maten ned ved hjelp av tennene dine som moser maten og til en viss grad også cellene, og enzymene i spyttet som deler karbohydratene opp i mindre karbohydrater.</li><li>Magesekken</li><li>I magesekken blir maten blandet med saltsyre. Saltsyren fjerner bakteriene i maten, og enzymene som fungerer i saltsyre bryter ned flere karbohydrater.</li><li>Tolvfingertarmen</li><li>I tolvfingertarmen blir restene av maten blandet med galle og bukspytt. Det basiske bukspyttet nøytraliserer syren, gallen løser opp fettet i mindre deler, og enzymene løser opp karbohydratene, fettet og proteinene.</li><li>Tynntarmen</li><li>I tynntarmen blir det dannet sukkermolekyler og aminosyre av de proteinene og karbohydratene som er igjen. Fettet blir også brutt ned til enda mindre deler.</li><li>Tykktarmen</li><li>I tykktarmen blir energien tatt opp gjennom tarmcellene i tarmtottene. De tar opp sukker, fett, mineraler, aminosyre, vitaminer og vann.</li></ul><div><br><strong>Blodsukker og påvirkning</strong><br>Blodsukkeret blir påvirket av hva vi spiser. Spiser du noe som inneholder polosakkarider ( stivelse ), varer energien din lenger enn om du spiser noe som inneholder monosakkarider. dette skyldes at det tar lenger tid å bryte ned noe som inneholder polosakkarider enn noe som inneholder monosakkarider.<br>Glukose er det man måler blodsukker nivået i , dette er den eneste energikilden hjernen har. Dette lagres som glykogen i leveren og i musklene<br>Blodsukkeret er avhengig av:<br>- Hvor mye glukose som tas opp fra tarmen<br>- Hvor mye glukose cellene i kroppen tar opp<br>- Hvor mye glukose som frigjøres fra leverens glykogenlager<br><strong>Hvordan regulere<br></strong>Kroppen regulerer blodsukkeret ved å tilsette insulin hvis du har for høyt blodsukker, og ved å tilsette glukagon hvis du har for lavt blodsukker. Begge disse hormonene produseres i bukspyttkjertelen</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-05-20 07:29:47 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/issv1504/ftzedwjaenhl/wish/111807252</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Liv og evolusjon</title>
         <author>issv1504</author>
         <link>https://padlet.com/issv1504/ftzedwjaenhl/wish/111807766</link>
         <description><![CDATA[<div><strong>Kjennetegn liv</strong><br>De viktigste kjennetegnene til liv er:<br>- Opptak av næring<br>- Ommdanning av næring ( fordøyelsessystemet )<br>- Opptak og utskilling av gasser ( oksygen og Karbondioksid C2O ) (lungene)<br>- Trandsport av stoffer ( blodårene )<br>- Utskilling av avfalsstoffer ( nyrene )<br>- Vekst<br>- Bevegelse<br>- Evnen til å reagere på påvirkninger utenfra ( sanseceller og nervesystemet )<br>- Evnen til å lage nye individer ( formering )<br><strong>Evelusjonsteori eksempler - hvordan det fungerer</strong><br>Darwins teori gikk ut på "survival of the fittest", dette beryr at de som var best tilpasset miljøet overlevde. De som da overlevde fikk spredd genene sine videre.<br>Hvis en art ble adskilt, ved for eksempel en naturkatastrofe, kan de da utvikle seg forskjellig utifra miljøet.<br>Et eksempel på dette er galapagausfinkene, de var opprinnelig samme art, men de bosatte seg på forskjellige øyer, og når er de 15 forskjellige arter.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-05-20 07:34:10 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/issv1504/ftzedwjaenhl/wish/111807766</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Generelt</title>
         <author>issv1504</author>
         <link>https://padlet.com/issv1504/ftzedwjaenhl/wish/111808400</link>
         <description><![CDATA[<div><strong>Kan fagord</strong><br>Abiotiske farktorer - levende arter i et økosystem<br>Biotiske faktorer&nbsp; - ikke levende arter i et økosystem<br>Bestand - ca antallet som lever av en art<br>Forbruker - orgenisme som ikke produserer sin egen næring<br>Næringskjede -&nbsp; en rekke av hvem som spiser hvem / hva.&nbsp;<br>Sol - Osp (produsent) - Hare (planteeter, førsteforbruker) - Rev (rovdyr, andreforbruker) - Gaupe (rovdyr, tredjeforbruker) - Død<br>Nedbrytere - organismer som bryter ned døde eller råtnende organismer, de er minst kresene, insekter bakterier og sopp<br>Populasjon - det totale antall av organismer ( bestemt art ) i et bestemt område<br>Produsent - organisme som produserer næringsstoffer<br>Økologi - hvordan ting "fungerer" i naturen<br>Økosystem -&nbsp; alle artene i et område og deres miljø.<br>Individ - et levende og selvstendig vesen / organisme<br>Nøkkelart -&nbsp; en art som mange andre arter er avhengig av.<br>Hypotese - hva du tror er riktig svar, som du må teste ut<br>Feilkilder - det som går feil / kan ha gått feil under et forsøk<br>Naturvitenskapelig metode - rekkefølgen man skriver en naturvitenskaplig rapport på<br><br>protoner - den positivt ladede elementærpartiklen i kjernen<br>nøytroner - den nøytrale elementærpartikelen i kjernen<br>elektroner - den negative elementærpartikelen i baner<br>ytter-skall - det ytterste skallet i et atom<br>atom - den minste stoffmengden av et grunnstoff, den er sammensatt av både protoner, nøytroner og elektronet ( gresk udelelelig )<br>molekyler - atomer som er satt sammen sånn at de blir “fornøyde” ( H2O ). Minimum 2, kan være både like og ulike.<br>grunnstoff - et naturlig stoff, med bare en type atomer ( samme atomnummer )<br>periodesystem - Tabell over alle grunnstoffene vi har i dag etter stigende atomnummer.<br>metaller - hovedgruppene man deler grunnstoffene in i er metaller og ikke metaller - metaller leder strøm, høy tetthet og varme godt<br>gass, væske, fast stoff - gass - fritt. væske - fyller form og fast form - ubevegelig. Alle stoffer finnes i disse, kommer ann på temp.<br>reaksjonslikning - ( den tegnete kjemiske reaksjonslikningen ) beskriver en kjemisk reaksjon 2H2 + O2 = 2H2O<br>8-regelen - det kan max være 8 elektroner i det ytterste skallet<br><br></div><div>Gjennomsnittsfart - farten du hadde hatt, hvis du hadde kjørt med samme fart hele tiden.</div><div>Fartsøkning - når du kjører med en gjevn fart, og deretter kjører fortere.</div><div>Fartsreduksjon - når du kjører med en gjevn fart, og deretter kjører saktere.</div><div>Tyngdekraft - kraften som holder oss nede på bakken</div><div>Akselerasjon -&nbsp; Akselerasjon er fartsendring dividert med den tiden endringen har tatt - dvs. fartsendring per tid. Dette betyr at akselerasjon er en måte å måle hvor fort hastighet endrer seg. Har en gjenstand høy akselerasjon, bruker den kort tid på å øke farten.&nbsp;</div><div>Enheten er m/s². Det vil si "meter per sekund per sekund". Hvis akselerasjonen er 1&nbsp; m/s², så øker hastigheten med 1 m/s hvert sekund.</div><div>Fartsgraf - hvilken fart du har mens tiden går ( fart - tid )</div><div>Bevegelsesgraf - hvor mye du beveger deg på tiden som går ( baklengs = nedover, stille = rett strek og forover = oppover ) ( Bevegelse / posisjon - tid )<br><br>Big Bang - den første delen av universets historie ( ca 14 milliarder år siden )</div><div>Satellitt - En sattelitt er en liten gjenstand, som beveger seg rundt kloden vår, og gjør at vi kan telefonere, se på TV, og navigere.</div><div>Romsonde - En romsonde er et ubemannet romfartøy, som ikke kratser rundt jorden, men sendes til andre planeter.</div><div>romferge - En romferge er et bemannet romfartøy som brukes på flere ferderut i verdensrommet. de skytes opp loddrett, og lander vannrett, som et vanlig fly.</div><div>romstasjon - En romstasjon er et ubemannet fartøy, som brukes til å frakte mennesker opp, og ned fra romstasjoner.</div><div>teleskop - Et teleskop er som et instrument, som brukes til å observere og ta bilder av fjerne objekter som; Soler, stjerner og planeter...<br>GPS - system av satellitter , som fastslår din nøyaktige posisjon, og kan også brukes til navigering.<br><br>Helse - fravær av alle typer lidelser og vondter.</div><div>Fordøyelsessystemet - alt som skjer med maten fra du får den i deg, til den blir omdannet til energi eller "kastet bort"</div><div>Forbrenning - prossessen som skjer når kroppen omdanner mat og drikke til energi.</div><div>Diabetes - sykdom du får hvis insulinen mangler eller ikke fungerer. Du kan få dette av å spise usundt, men det kan også være genetisk.</div><div>Insulin - hormon som blir tilsatt av bukspyttkjertelen, hvis du har for høyt blodsukker.</div><div>Blodsukker - mengden glukose i blodet</div><div>Glykogen - den "formen" glukose blir lagret i ( lever og muskler ) ( reservelager ).</div><div>Glukagon - hormon som blit tilsatt av bukspyttkjertelen, hvis du har for lavt blodsukker.</div><div>Glukose - det man måler bludukkeret i og den eneste energikilden til hjernen.<br><br>Liv - alt som kan: ta opp næring, omdanne næring, opptak og utskilling av næring, trandsport av stoffer, utskilling av avfalsstoffer, vekst, bevegelse, evnen til å reagere på ting utenfra, evnen til å lage nye individer</div><div>Darwin - Forskeren som kom opp med evelusjonsteorien</div><div>Evolusjon - forandringen som skjer med en art over tid / tilpassning til miljøet</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-05-20 07:38:40 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/issv1504/ftzedwjaenhl/wish/111808400</guid>
      </item>
   </channel>
</rss>
