Når det gjelder læreplanmål fra LK20 tenker at to mål fra norskfaget vil være mest aktuelle: lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler. Samt: sammenligne og tolke romaner, noveller, lyrikk og andre tekster ut fra historisk kontekst og egen samtid.

Maus er en biografi og sakprosa i tegneserieform, oversatt fra originalspråket engelsk. Den bør også absolutt tolkes ut i fra historisk kontekst, og jeg tenker det vil være nærliggende og nyttig å se tematikken og hendelsene i lys av det livet vi lever i dag. På den måten tenker jeg at Maus er en bok som inviterer til refleksjon, noe min elevgruppe er glade i og gode på.

Ungdomsperspektivet kommer til utrykk i denne boka da den blant annet viser til opplevelser hovedkarakterens far hadde i sin ungdomstid. Det blir dog med en viss distanse, da det ikke bare er tilbakeblikk, men også hovedkarakterens sønns gjenfortellinger av farens opplevelser i ungdommen. Dette gir også et tilleggskomponent, en ekstra dybde til historien. Det er ikke en biografi med ren gjenfortelling av farens opplevelser. Denne boken viser også et slags oppgjør mellom far og sønn, et innblikk i en relasjon som er både kompleks og komplisert. Dette tror jeg mange ungdom kan relatere seg til.

Forfatteren gjør også noen grep for å gjøre noe så fjernt som det å være jødisk under andre verdenskrig, litt nærmere. Stoffet gjøres litt «lettere» ved at Jøder framstilles som mus, tyskere som katter og amerikanere som hunder. Kun ved dette grepet, gjøres rollene mellom de ulike nasjonene litt tydeligere og enklere å forstå. Det er en enkel metafor på maktbalansen og på hvem som sto i konflikt med hvem. Noe jeg tror vil appellere til min elevgruppe.

Malin Ronesen-Nystad

På let etter nynorsk barnelitteratur, oppdaget jeg den relativt nye boka «Alien i klassen». I 6. klasse er der mange gode lesere, men det er og en del som strever med å lese lengre tekster. Derfor er jeg som norsklærer, på mellomtrinnet, alltid på jakt etter lettlest litteratur som treffer de elevene.  De som strever, bør og ha tilgang på aktuell skjønnlitteratur litteratur på sitt nivå og på sin målform. Boka tar opp aktuelle tema som; å være annerledes, vennskap og mot, på en humoristisk og lettfattelig måte. Noe mange elever på mellomtrinnet vil kjenne seg igjen i. Motivet i boka er skoleeleven Ulrik sin reise for å bli akseptert og inkludert i klassen. Han beskriver en vanskelig skolehverdag der han blir ertet av medelevene og får lite støtte av de voksne. En dag satt der ei ny jente i klasserommet. Ulrik oppdager at hun også liker aliens, ikke bryr seg om de sterke stemmer i klassen og er hyggelig mot han. Sammen sverger de til en løgn om at de har sett et ekte romvesen og lager bevis for å overbevise klassen. Vi får innblikk i hovedpersonen Ulrik sin hverdag, gjennom dagboken hans. Boka har mange illustrasjoner, lettfattelig språk, relativ stor skriftstørrelse og ikke så mye tekst på hver side. 

Boka er et bidrag for å arbeide med studiets emne mål «har kunnskapar om nyare litteratur i ulike sjangrar og medium, på nynorsk og bokmål, for barn, unge og vaksne», da den er utgitt i 2023 og har målformen nynorsk. Den vil også være et av flere bidrag, for å arbeide med læreplan målet «lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold».  

Ungdomsperspektivet kommer frem gjennom Ulrik, som hovedperson og jeg-forteller. Leseren får innblikk i Ulrik sin hverdag, valg, tanker og reaksjoner. Ulrik forteller om en mor som er stresset og opptatt av egne ting. Han møter utfordringer som er typiske for skolebarn. Leseren får bli med på reisen til Ulrik som prøver å løse hverdagsproblemer og bli akseptert av de andre i klassen. Historien er også gjenkjennbar for barn, da mye av handlingen foregår på kjente arenaer. For eksempel hjemme, skolen og hjemme hos med elever. Språket er lettfattelig og ungdommelig.

Av Margit Wiberg Sande

LK20 har to mål fra norskfaget som jeg regner som spesielt aktuelle:

· Lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler.

· Sammenligne og tolke romaner, noveller, lyrikk og andre tekster ut fra historisk kontekst og egen samtid.

Barne- og ungdomsperspektivet kommer fram med at det er en jeg-person som tar oss med inn i sin verden som elev på en internatskole i etterkrigstiden. Vi får lese om en skolehverdag som er nær historisk, men som er fjern fra deres egne skoleerfaringer. Jeg har sammen med mine elever jobbet ganske mye med språk og identitet, og vi har sett, lest og snakket mye om fornorskningsprosessen, så de har noe av den bakgrunnskunnskapen som kan være nyttig å ha for å få fullt utbytte av å lese og snakke om denne romanen. Selv om hovedpersonen er yngre enn mine elever, vil de evne å forstå romanen bedre enn barneskoleelever. Aschehoug forlag, som har utgitt romanen, mener det passer for barn fra 10 år, men etter min mening er historiene så sterke at yngre barn ikke evner å sette seg inn

i det Sammol opplever på internatet, og noen av hendelsene som omtales er rimelig grusomme, så hvis de skal lese Jappjævel, så bør de lese den sammen med en voksen. Nedrejord har skrevet tett og nært om ondskap og fordi det er både voksne og barn som utøver makt mot et lite barn, så forsterkes det vonde.

Boka handler om en tid i norsk historie som det opp gjennom tidene ikke har vært snakket så mye om. Heldigvis er tidene forandret, men nye grupper av mennesker står i fare for å oppleve noe av det samme som minoritetsbefolkningene i Norge.

Kathrine Nedrejord sier selv «Det er vanskelig å snakke om rasisme om man samtidig prøver å gjøre den mindre ille enn den faktisk er. Vi skal ikke dekke over, gjøre dette kapitlet i norsk historie mindre brutalt enn det er. Man får liksom inntrykk av at Norge har vært et snillere land enn de fleste. Jeg vil påpeke at så snill har man faktisk ikke vært.”

Sissel Horsdal

Jeg valgte Hvem er jeg når du blir borte? av Kathrine Nedrejord siden den treffer elevgruppa mi godt. Jeg tror samtlige av elevene mine på 8. trinn hadde kunne relatert seg til noe av handlingen i denne samtidsrealistiske ungdomsromanen. Med tema som vennskap, kjærlighet og utenforskap vil det være lett for elever i ungdomsskolealder å kjenne seg igjen i følelsene som beskrives i romanen. Motivet fremhever at det å ha en venn som man er trygg på, en venn som man kan dele alt og ingenting med betyr noe. Likevel kommer utfordringene på rekke og rad. Romanen kommer inn på hvordan en utvikler seg som ungdom gjennom livsmestring og hvor godt det er bare å være seg selv uten å bry seg om hva andre tenker.  

Boka kan fint knyttes til flere av kompetansemålene etter 10. årstrinn i LK20, men jeg ønsker å trekke frem kompetansemålet som omhandler å lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og reflektere over tekstens formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler.

Det å lese romanen vil dekke deler av kompetansemålet, og ved å lage noen oppgaver i tillegg vil en kunne dekke en større del eller hele kompetansemålet. I tillegg til kompetansemål vil en kunne dekke flere av målene til emnet NORU802N. Herunder blant annet:

·       Kan leggje til rette for at elevane får lese eit bredt utval litteratur, og at dei utviklar leselyst, gode lesestrategiar og litterær kompetanse.

Lesing av boka kan dekke målet ved at jeg som lærer får en bedre ferdighet og bredere kompetanse innen litteratur for ungdom. Når jeg som lærer har kjennskap til et bredt utvalg av ungdomslitteratur, vil dette igjen danne grunnlag for lettere å tilby elevene noe som er egnet for hver og en av dem.

Ungdomsperspektivet kommer til uttrykk gjennom at forfatteren klarer å skape en tekst som leseren kan oppleve både gjenkjenning og identifikasjon i. Ved å bruke en jeg-forteller kan leseren få en følelse av å komme tett på hovedpersonen og det kan føles som leseren står midt i situasjonen selv. Gjennom replikker og språket i boka kan leseren kjenne på en tilknytning og identifikasjon til handlingen. Ved å bruke korte og ufullstendige setninger sammen med småord som jo, og og men blir språket noe muntlig og lett gjenkjennbart for ungdom.  

Ann-Catharina Hissink

I emnet NORU802N er et av målene at «vi skal kan analysere, tolke, vurdere og leie samtalar om tekstar, og presentere litterære innsikter på varierte måtar». Sammen med kompetansemålet «utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon», vil disse målene kunne bidra til kritisk tenkning og kommunikasjon rundt nærliggende, aktuelle temaer og perspektiver.

Ungdomsperspektivet kommer til uttrykk gjennom hovedpersonen «Bart», en gutt på 13 år, som ung jeg-forteller. Han forteller og beskriver, med sin galgenhumor, hvordan det er å være en outsider på skolen, dårlige hjemmeforhold, alkoholmisbruk, gamle og nye vennskap, overfladiske og nødvendige vennskap, og skjulte talenter.

Boken kommuniserer med ungdom ved å presentere en hovedperson, som står overfor utfordringer og vanskeligheter i livet. Bart er en karakter som ungdommen kan relatere seg til. Historien til Bart formidler viktige temaer som vennskap, mot, og håp, noe som kan appellere til alle i klassen. Bokens budskap om å ikke gi opp, selv i møte med utfordringer, resonnerer spesielt godt med ungdommens erfaringer og følelser.

Ingrid Frostad

Med å velge denne boken får jeg jobbet med studiets mål om å vise kunnskap om nyere litteratur i ulike sjangre på bokmål som er for barn og unge. Jeg får også jobbet med å legge til rette for at elevene får lese sammensett tekst, videreutvikle leseferdighetene sine, og bidrar til å stimulere leselyst. I tillegg bidrar boken til aktiv deltakelse både i klasserommet og på andre arenaer, som for eksempel i elevrådsarbeid. I LK20 norsk etter 7. trinn bidrar boken først og fremst til å jobbe med å les skjønnlitteratur på bokmål og å kunne samtale om formål, form og innhold. Videre får elevene lære om hvordan man kan lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkt i samtaler. Siden boken er en tegneserie, får elevene også utforske og jobbe med å beskrive samspillet mellom skrift og bilder. Overordnet bidrar også boken til videre arbeid med demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.

Ungdomsperspektivet kommer til utrykk med at språket er talemålsnært og direkte, noe som appellerer til elevgruppen min. Historien blir fortalt gjennom hovedkarakteren Boa som er førstepersonsforteller og all tekst blir utrykt i presens. Boken har også en typisk «hjemme – borte – hjemme» oppbygning, der hovedkarakteren har et problem som bidrar til identitetsutvikling. Forfatteren kommuniserer til barn og unge med tema og livssituasjon som er gjenkjennelig for dem. Grepet forfatteren gjør med å veksle mellom replikker og chatting gjør at teksten blir virkelighetsnært for elevene og at de da kan oppleve historien som en representasjon av ungdomserfaring.

Katrine Henden Nondal

Ungdomsperspektivet kommer frem fra starten av boka, hvor leseren sitter med flere spørsmål enn svar. Foreldre som krangler og usikkerhet om hvorfor, som ungdommer kan kjenne seg igjen i, samtidig både en eldre og en yngre bror er med.  Boka bruker en jeg-forteller, og man må lese et par sider før man får vite kjønn, og enda lenger for alderen til denne jeg-fortelleren. Dette opplever jeg kan være med på å appellere til begge kjønn, og at leseren ikke dømmer den på bakgrunn av at leseren ikke identifiserer seg med kjønnsroller i begynnelsen av boka.

Aktuelt kompetansemål ved lesing av boken «lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold». Bokens tema som ensomhet og fellesskapsfølelse er noe ungdommer selv opplever et behov for, og kan brukes rettet inn mot arbeid med inkludering av andre. Bokens antagonist som er et barn med overnaturlige krefter som ikke finner hvile uten hjelp fra bokens hovedperson, kan være med å vise hvordan barn som ikke forstår seg selv kan virke farlige for andre. Dette kan igjen da kobles opp mot det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring og gjennom samtaler og diskusjoner rundt boken bidra til. «Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa kan både bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identitetsutvikling og livsmestring.» Tverrfaglig passer denne også inn ved ungdomstrinnet, da historie og 2. verdenskrig med Blücher kan fange interessen til elever. Ikke for å være lærerik i seg selv, men for å motivere også ungdommer til å lese.

Arvid Gullestad Pettersen

Sammol eller Samuel, som blir hans nye navn, begynte på internatskole i Finnmark i 1950 årene. Vi følger gutten sine inntrykk og tanker rundt skolen og menneskene som er i livet hans. Boken gir en beskrivelse av viktige temaer, som om hvordan samene og kvenene ble behandlet på den tiden og følelsen av å ikke vite hvor man hører til og hvem man egentlig er. Dette er grunnen til at jeg valgte denne boken. 

Elevgruppen jeg underviser på 6.trinn blir veldig engasjert og deltakende når vi snakker om historie. På denne måten er det lett å få de til å følge ekstra godt med når en kan forklare at denne boken er satt i 1950-årene. Vi har jobbet mye med samenes religion i krle og nasjonale minoritetsgrupper og urfolk i samfunnsfag. Så denne boken kan passe inn i et tverrfaglig prosjekt. 

Et av kompetansemålene i norsk etter 7.trinn er å utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet. Sammol blir mobbet av de andre elevene på skolen, og blir kalt en lappjævel. Sammol knytter et bånd med lærer Pedersen og læreren finner Sammol sin styrke, løping. Lærer Pedersen forstår også at hvis elevene skal lære norsk så må de få lov til å bruke sitt eget språk for å få forståelse for det nye språket de skal lære. Da lærer Pedersen ikke kommer tilbake etter juleferien kommer mobbingen i skyggen av hvor forferdelig den nye læreren er. Frøken Steen river ned det eneste positive som Sammol har å knytte seg til på internatskolen. Boken beskriver følelsene til Sammol og hva som til slutt gjør at det renner over og at han får nok. Det som blir vanskelig er nettopp det at han har mye av livet sitt på skolen. Han finner veien hjem, men som vi har fått hint om gjennom boken i telefonsamtalene hjem er at det er vanskelig for ham å forklare sin verden på skolen. Foreldrene lever sitt liv og når han kommer hjem blir vi kjent med de indre følelsene og kampen om å finne ut av hvem han egentlig er og hvor han egentlig hører til. 

Ungdomsperspektivet kommer frem i boken med en jeg-forteller som danner et bilde av tanker og følelser gjennom en tung tid. Boken viser tankene til en som blir mobbet, hvordan man ser på venner og uvenner og forvirringen rundt å finne seg selv. Noe som kan, kommuniserer til dagens ungdom om deres egen forvirring i sitt eget liv. 

Ingerid F. Holmerud 

Jeg tenker at lesing av denne boka dekker flere kompetansemål etter LK20, 10.trinn; blant annet at elevene skal «utrykke opplevelser og tolkninger av tekster på kreative måter», «lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og reflektere over tekstens formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler» og «utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon». I tillegg til kompetansemålene over vil en kunne dekke mål til emnet NORU802N, blant annet: «kan legge til rette for at elevene får lese et bredt utvalg litteratur, og at de utvikler leselyst, gode lesestrategier og litterær kompetanse.»

Ungdomsperspektivet kommer til uttrykk gjennom hovedpersonen, Bella; en ung jeg-forteller, som deler tankene sine. Bella er en karakter ungdom kan relatere seg til, gjennom væremåte, følelser og tanker. Hun strever med å forstå egne følelser, samt andre personer rundt henne. Hun har blant annet dårlig selvbilde, som så mange unge i den alderen.

Tydeligere motiv:

Bella (17) forelsker seg i Edward, som er vampyr, og deres tiltrekning til hverandre, og umulige kjærlighet beskrives gjennom en rekke scener i boka. Det ender godt, der de får hverandre, tross at det tilsynelatende skulle være umulig.

Tine Bergmo Steinvei

Jeg valgte «Blindsone» av Anders Totland, en lettlest ungdomsbok som jeg vil tørre å påstå er vanskelig å legge fra seg, og som jeg tenker kan være aktuell for elevene mine på 10. trinn. Det er mange elever i klassen som har interesse for bil og bilkjøring, og vi har hatt mange spennende samtaler om både serien Rådebank og LikMeg på NRKTV. Dette er serier som er svært populære, og belyser ungdomstiden godt for min elevgruppe. Derfor har jeg vært på leting etter en bok som kan skape det samme engasjementet som disse TV-seriene gjør blant elevene mine. LK20 har to kompetansemål fra norskfaget som jeg tenker er aktuelt for denne boken: «Lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og reflektere over tekstens formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler.» og «Sammenligne og tolke romaner, noveller, lyrikk og andre tekster ut fra historiens kontekst og egen samtid.» Jeg vil også legge til  at denne boken også legger godt til rette for å «Utforske og reflektere hvordan tekster framstiller unges livssituasjon.»

Denne boken handler om den såre ungdomstiden og hvor vanskelig det kan være å akseptere seg selv, hvor vanskelig det er å ville innse sammenhenger eller sannheten. I en skjønn harmoni av altoppslukende kjærlighet, bilkjøring og fart møter vi Sanna i «jeg»-person som er 16 år, som har en eldre ungdomskjæreste. Hun bor på bygda. Kjæresten Henrik er 18 år, har bil og elsker å kjøre fort. I denne bygda blir det arrangert ulovlige bil-kappløp, og i første kapittel har han slått den gamle rekorden. Sanna føler det er de to mot verden. Men det er noe som skurrer med Henrik. Plutselig en kveld vil han ikke treffes. Han vil gå på russefest i stedet for å være sammen med Sanna. Dette liker hun dårlig, og hun begynner å velge bort vennene sine til fordel for Henrik. Sanna står ovenfor et stort valg. Hva slags person vil hun egentlig være? Hvor går grensen der hun kan miste seg selv? Hvor mye skal hun akseptere fra Henrik?   

Dette er en råneroman, et nytt begrep utviklet av Helene Guåker, som faller inn unner sjangeren ungdomsroman. Verdensfremstillingen er realistisk. Ungdomsperspektivet kommer godt fram i denne boken gjennom hovedpersonen «Sanna», en karakter som ungdommer kan relatere seg til. Gjennom Sanna som jeg-forteller får hun fram ungdomsperspektivet, for vi ser alt gjennom Sanna sine øyne og tanker. Tema og motiv som vennskap, kjærlighet, selvkjærlighet, aksept og råkjøring, det å ikke ville innse sammenhenger eller sannheter blir godt belyst i denne boken. Dette er også en bok der man sitter med en litt ekkel følelse gjennom hele boka, det er noe skurrer, men man klarer ikke å sette helt fingeren på hva. Denne boken passer til ungdommer på 10. trinn og eldre, gjerne svært passende om de bor i et bygdemiljø selv og har interesse for litt fart og spenning.

Av Kari Kjerstad

Ved å lese denne boka får elevene lese skjønnlitteratur på bokmål, og samtale om tekstens form, formål og innhold. Her er det naturlig å samtale om hovedkarakteren sin livssituasjon og utfordring, som kan bidra til å utvikle forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver. Ved å ha en felles lesebok kan man variere lesemetode, man kan ha høgtlesing i klasserommet, lesing i lekse, parlesing, man kan også utforske forskjellene på å skumlese og nærlese. Dette gir rom for å la elevene utforske lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. I samtalene i etterkant av både boken og filmen kan elevene også øve seg på å lytte til, og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkter i samtaler.

Ungdomsperspektivet kommer til uttrykk gjennom hovedpersonen Cecilia, og hennes interaksjoner med Leo og Une. Leseren får et personlig og nært forhold til jeg-personen Cecilia som deler sine tanker om tema som død, familie, hemmeligheter og tjuveri. Hun presenterer tankene på en måte som gjør at mange ungdommer vil kunne kjenne seg igjen i disse. Det blir også vanskelige samtaler i vennegjengen som resulterer i forventninger og gruppepress, dette er noe ungdommer også vil kunne kjenne seg igjen i. Språket er tilpasset ungdommer. Det varierer mellom samtaler, ofte mellom vennene, og fortelling. Denne variasjonen gir bedre leselyst og leseflyt for elevene.

Av Sander Eike

Jeg liker å ha en bok når skoleåret starter. Det er med på å samle klassen, gi felles opplevelser og fine utgangspunkt for samtaler.  Samtidig er det et signal om at lesing er viktig. Forrige gang jeg overtok en femteklasse fikk vi i løpet av planleggingsdagene noen anbefalinger av bibliotekaren, og jeg ble umiddelbart interessert i Det magiske hjertet.

De alvorlige temaene i boka, som sykdom og død, blir tatt opp på en lun og fin måte. Det er samtidig godt driv i boka, og en magisk globus gir både spenning og håp til fortellingen. Klassen likte boka svært bra, og det ga gode utgangspunkt for samtaler, både om vanskelige ting som døden, men også om reiser og steder med utgangspunkt i globusen. Selv om sykdom og død blir behandlet veldig fint i boka, kan den nok være vel tøff for elever som akkurat har opplevd dette i nære relasjoner. Selv om det gikk helt fint som første høytlesingsbok for en ny klasse, tror jeg at jeg neste gang vil vente til jeg kjenner elevene litt bedre. Jeg tenker at boka passer godt for elever på mellomtrinnet og i starten av ungdomstrinnet.

Det magiske hjertet kan knyttes til NORU802N sine mål om å ha omfattende sjangerkunnskaper om skjønnlitteratur for mellomtrinnet og ungdomstrinnet og ha kunnskaper om nyare litteratur i ulike sjangrar og medium, på nynorsk og bokmål, for barn, unge og vaksne. Gjennom å lese Det magiske hjertet får elevene mulighet til å arbeide mot i alle fall to av kompetansemålene etter 7.trinn.  Det vil bidra mot målet om å lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk, og samtale om formål, form og innhold, samtidig som elevene kan få trening i å lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkter i samtaler.

Ungdomsperspektivet kommer blant annet til uttrykk ved at det er stor mulighet for elevene å kjenne seg igjen i handlingen. Sterkt vennskap, reiser til ukjente steder, undring og frykt for sykdom og død og et ønske om alt skal gå bra er noe unge lesere kan identifisere seg med. Ungdomsperspektivet kommer også til uttrykk gjennom synsvinkelen. Her et det en jeg-forteller som vi kommer tett på gjennom hvordan hennes tanker og følelser formidles. Boka er skrevet i preteritum, men bruken av dialoger gjør at det likevel kjennes nært, at det skjer her og nå.         

Tore Blikaas

Sett i lys av dagens mobbetall blant elever på grunnskolen er denne ungdomsromanen høyst aktuell. Jeg valgte denne boka på grunn av tematikken og mener at den passer godt til mine elever på 9. trinn. Ungdomsperspektivet i boka kommer fram ved at hovedkarakteren, Mathilde på 14 år, er en «jeg-forteller» som deler sine opplevelser, tanker og følelser direkte med leseren. Boka kommuniserer med ungdom ved å benytte et ungt uformelt språk som blant annet kommer til syne i replikkene. Kombinasjonen av mobbeproblematikk, sosiale medier, fraværende voksenpersoner og dataspill vil kunne favne flere ungdommer. Mange elever vil kunne kjenne seg igjen i hovedkarakterens følelse av ensomhet og håpløshet. Boka skildrer flere vanskelige hendelser i hovedkarakterens liv som fremstår realistiske.

Å lese denne boka på ungdomstrinnet kan knyttes til kompetansemålet «lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler». Elevene jeg underviser i norsk på 9. trinn vil enkelt kunne relatere seg til bokas tematikk. Elevene vil evne å gjøre inferenser til bokas innhold da motiv og tema er dagsaktuelt. Innholdet i boka vil kunne åpne for egne og felles refleksjoner i klasserommet som igjen kan knyttes til kompetansemålet «utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon». Dette er en bok som også kan brukes tverrfaglig med KRLE hvor kompetansemålet «identifisere og drøfte etiske problemstillinger knyttet til ulike former for kommunikasjon» kan sees relevant.

I emnet NORU802N Norsk 1, emne 2 – Litteratur- og tekstkunnskap beskrives det blant annet at studenten skal kunne «leggje til rette for at elevane får lese eit breitt utval litteratur, og at dei utviklar god leselyst, gode lesestrategiar og litterær kompetanse» og «kan tolke, vurdere og leie samtalar om tekstar, og presentere litterære innsikter på varierte måtar». Ved å benytte «Elles er jeg ikke noe menneske» i undervisning vil elevene få kjennskap til en samtidsrealistisk ungdomsroman med et viktig og aktuelt motiv og tema. Det er en bok som gir leseren mulighet til å tolke og mene, samtidig som de kan gjenkjenne seg i de ulike karakterene og hendelsene som fremstilles. Dette gjør at elevene vil kunne utvikle god leselyst og litterær kompetanse.  

Camilla Nordli

Jeg valgte denne boken fordi den er utrolig fin. Den er godt skrevet og tar opp et tema som jeg tror mange kjenner på, spesielt i ungdomstiden.

I boka er det homofili som gjør det vanskelig for hovedkarakteren Torleif å være seg selv. I skolen møter vi mange ungdommer med samme utfordring, spesielt i en liten bygd der man fort blir satt i en bås; «Du er homofil og det er det du er!» Det er et viktig tema å snakke om med ungdommene. I tillegg er det fokus på forelskelse i boka, og hvor flaut det kan oppleves. Det kan alle kjenne seg igjen i. Boken kan fint leses fra 7.trinn, men passer nok best fra 8.trinn og oppover. Den er både velskrevet og har et viktig tema.

Boka dekker noen av målene i LK20.

Etter 7. trinn: Lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold.

Etter 10. trinn: Utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon.

Det å lese litteratur og kunne samtale om innholdet med 7.trinn, og det å kunne utforske og reflektere over fremstillingen rundt unges livssituasjon i ungdomsskolen. Det er en fin progresjon i målene fra etter 7.trinn og etter 10. trinn som reflekterer modningsnivået til elevene.

Målene fra NORU802N: Har kunnskapar om nyare litteratur i ulike sjangrar og medium, på nynorsk og bokmål, for barn, unge og vaksne.

Det er viktig at vi som lærere holder oss oppdater på nyere litteratur og kunne velge noe som gir elevene noe tilbake etter å ha lest. Det er viktig at elevene møter litteratur som reflekterer det samfunnet de vokser opp i. Det kan skape gode samtaler og refleksjoner sammen med elevene.

Ungdomsperspektivet kommer frem gjennom Torleif. Det fortelles i jeg-person noe som gjør at du er i hovedpersonens verden hele tiden. Det er hans følelser som kommer frem og boken blir personlig. Man blir veldig godt kjent med Torleif og de følelsene han går gjennom. Boka får frem hvor vanskelig det er å manøvrere ungdomstiden og spesielt når man føler seg annerledes og prøver å passe inn. Det er gjenkjennbart for veldig mange og man kan identifisere seg med hovedpersonen og handlingen.

Vivian Sørøy

Sinne kan knyttes til deler av flere mål for emnet NORU802N og kompetansmål i LK20. Boken ble utgitt i 2020 og er skrevet på nynorsk. Den kan derfor knyttes til målene: “har kunnskapar om nyare litteratur i ulike sjangrar og medium, på nynorsk og bokmål, for barn, unge og vaksne” (NORU802N) og “lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler”(LK20). I tillegg kan boken i stor grad knyttes til målet: “utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon” (LK20). En bok som oppleves relevant og som man kan relatere til, kan bidra til å utvikle leselyst. Sinne kan derfor også knyttes til målet “kan leggje til rette for at elevane får lese eit breitt utval litteratur, og at dei utviklar leselyst, gode lesestrategiar og litterær kompetanse”(NORU802N).  

Ungdomsperspektivet kommer til uttrykk gjennom den 15 år gamle jeg-personen Synne som har ADHD. Leseren kommer tett inn på Synne og får en helhetlig forståelse av hvordan ulike situasjoner oppleves og håndteres. Boken kommuniserer med ungdom gjennom et språk som kan være gjenkjennelig, uten at dette overdrives. I tillegg gir boken plass til både de store og små utfordringene ungdom møter, uten å bagatalisere disse. Ved å gjøre det kan ungdom få en følelse av at de blir sett og at de blir tatt på alvor. 

Hilde Gundersen

Jeg valgte denne boken på grunn av dens spennende, mystiske og kjærlighetsfylte elementer, noe som gir den stor underholdingsverdi og kan stimulere både leselysten og skrivelysten hos elevene. I tillegg er dette en passende bok å bruke nå som påsken nærmer seg, då påsken er assosiert med krim og spenning.

Boka kan knyttes til NORU802N sitt mål "har omfattende tekst- og sjangerkunnskaper om muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, både skjønnlitteratur og sakprosa, på nynorsk og bokmål, med vekt på teksttyper som er særlig relevante for mellomsteget og ungdomssteget. Kompetansemål hentet fra 7-. og 10.trinn som er knyttet til boka er "lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold" og "utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon". Ved å lese denne boka får elevene lest skjønnlitteratur på bokmål og samtale rundt formål, form og innhold. Det vil også være naturlig å ha en samtale rundt karakteren Ane sin livssituasjon og det hun står i, og dette kan bidra til at elevene får bedre forståelse og respekt for andre mennesker.

Boken utforsker oppholdet på leirskolen, en opplevelse mange ungdommer enten har hatt eller skal ha, og derfor kan oppleves som relevant. Historien utspiller seg i et velkjent miljø i dagens samfunn, der 8A-klassen skal dra på leirskole, noe som kan føles nært og aktuelt for leserne. I boken bruker forfatteren en tredjepersonsforteller som fokuserer på hovedpersonenes opplevelser og tanker. Språket i boken er tilpasset et ungdomspublikum, det er enkelt og tilgjengelig, men samtidig engasjerende og levende for å trekke leseren inn i handlingen. Forfatteren benytter seg også av dialoger og beskrivelser for å skape et levende og troverdig miljø for historien.

Beate Nese

Skylappjenta er en realistisk fortelling og en multimodal tekst, som kommuniserer både visuelt og verbalt med leseren. Det er en kompletterende bildebok der tekst og bilder utfyller hverandre og gir supplerende informasjon til leseren. Det er også ei bok med flere intertekstuelle referanser. Selve historien i boka blir satt sammen som et puslespill, hvor brikkene er bilder, verbaltekst og intertekstuelle referanser, til sammen utgjør de fortellingen.

Forfatteren bruker en autoral synsvinkel fordi hun spiller på eventyrsjangeren, allikevel klarer forfatteren å formidle en følelse av å komme tett på hovedpersonen. Du blir invitert inn og får en følelse av å være ung. Du blir en implisert leser, en leser hvor du må delta for å skape mening. Det er også en verdinorm i teksten, Iram Haq viser at hun er en implisert forfatter.

Boka dekker flere områder i Læreplanen, både i faget samfunnsfag og i norsk. En grunnleggende ferdighet i norskfaget er å kunne lese sammensatte tekster, og i kompetansemål for 10.trinn skal du blant annet lese fiksjonstekster og reflektere over tekstens formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler, noe denne symboltunge bildeboken egner seg godt til. En skal også utforske og reflektere over hvordan tekster fremstiller unges livssituasjon, og boka egner seg meget godt til å reflektere over det å vokse opp i to kulturer. I tillegg er boken et utmerket verktøy for å kunne utvikle muntlige ferdigheter, da temaene og budskapet er gode utgangspunkt for de reflekterende samtalene.

Skylappjenta kan knyttes til emnet NORU802 fordi vi skal ha tekst- og sjangerkunnskap om skriftlige og sammensatte tekster, med vekt på teksttyper som er særlig relevante for mellom - og ungdomstrinnet, og fordi vi skal ha kunnskaper om nyere litteratur i ulike sjangre og medium for barn, unge og voksne. Skylappjenta er en sammensatt tekst som er skrevet for ungdom og voksne. Den finnes også i en filmversjon.

Linda Asbjørnsen

Elevgruppen min er en 10. klasse på en ungdomsskole i litt rurale strøk. Boken tar for seg team og miljø som er kjent og svært aktuelt for denne gruppen, og jeg har derfor stor tro på at denne boken passer svært godt for dem. 

Bokens jeg-forteller er Sanne, som går i 1. klasse på videregående skole, og bor på bygda. Synsvinkelen er intern, det vil si at vi aldri får vite noe mer enn det Sanne vet. Hele boken er basert på det Sanne opplever i løpet av noen dager. 

Totland tar ungdomsperspektivet på alvor. Jeg opplever at Totland lar ungdomstiden og tilstanden den representerer ha egenverdi. Det er en hyllest av det nye, spennende og grenseoverskridende som denne perioden har å tilby. Dette gjør han i et språk som er ungdommens eget. Samtidig evner han å få frem ulike perspektiver på ungdomstiden gjennom de ulike karakterene vi møter, som alle har ulike forhold til hva ungdomstiden representerer for dem av gleder og utfordringer. Dette gjør at de unge leserne vil ha større mulighet for å identifisere seg med noen av karakterene i boken. Det er ikke slik at ungdomstiden males endimensjonalt. Totland får, på en fin måte, frem de ulike følelsene og opplevelsene som ungdom kan ha. 

Det jeg opplever som aller sterkest, og som taler tydeligst til følelsen av å være ungdom, er skvisen bokens hovedperson, Sanne, står i, mellom barndommen, representert ved barndomsvenninnen Anne, som trekker i henne og vil ha Sanne med videre i det trygge livet med film, popcorn og kanoturer, og voksenlivet som kaller, representert ved den to år eldre kjæresten Henrik, som lokker med raske biler, sex og fest. Totland klarer gjennom dette å kommunisere direkte med 10. klassingene om noe av det mest krevende de opplever i akkurat den perioden av livet de selv er i nå; konflikten mellom barndommen og voksenlivet. 

Gjennom å lese denne boken får vi dekket inn deler av kompetansemålet som handler om å lese skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i tillegg kompetansemålet om å utforske hvordan tekster fremstiller livene til ungdom. Særlig det siste kompetansemålet er det lett å få godt utbytte av gjennom denne boken.

Kjartan Rypestøl

Jeg har til arbeidet med denne boka valgt flere mål fra LK20 som jeg anser som svært relevante. Elevene skal kunne «lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler», «sammenligne og tolke romaner, noveller, lyrikk og andre tekster ut fra historisk kontekst og egen samtid» og «utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon». Det kan også trekkes frem at boka vil være relevant for flere mål i overordnet del av læreplanen, blant annet de som handler om sosial og emosjonell kompetanse. Å arbeide med denne boka vil ikke dekke noen av kompetansemålene i sin helhet, men vil kunne være et sentralt ledd i at målene skal nås. 

Boka kan også knyttes til noen mål i emnet NORU802N, men heller ikke disse vil dekkes i sin helhet av denne boka. Målene jeg har ansett for å være spesielt relevante er at studenten etter endt studie «har omfattande tekst- og sjangerkunnskapar om munnlege, skriftlege og samansette tekstar, både skjønnlitteratur og sakprosa, på nynorsk og bokmål, med vekt på teksttypar som er særleg relevante for mellomsteget og ungdomssteget» og «har kunnskapar om nyare litteratur i ulike sjangrar og medium, på nynorsk og bokmål, for barn, unge og vaksne».

I boka kommer ungdomsperspektivet til uttrykk gjennom jeg-personen som er en ungdom. Leseren kan oppleve en nærhet til hovedpersonen på grunn av denne fortellerstemmen. Boka kommuniserer like godt til både gutter og jenter, kanskje fordi det ikke kommer frem om hovedpersonen selv er jente eller gutt, slik at alle kan kjenne seg igjen i hovedpersonen sine følelser.

Line Antonsen Hagevik

Jeg har valgt boka Battle av Maja Lunde, fordi den tar opp ungdomsrelevante temaer som sårbarhet, tilhørighet, vennskap, forelskelse, følelsen av å være god nok, tørre å si ifra, stole på seg selv og sine valg. Jeg tror boka vil oppleves som nær og relevant for mange ungdommer. En bonus er at den handler om dans, noe mange av jentene i klassen har som interesse.

Battle er en samtidsrealistisk ungdomsroman, som prøver å komme nær den virkeligheten mange unge jenter kan kjenne seg igjen i. Boka har et identitetsbyggende handlingsforløp, og er skrevet ut fra et ungdoms- og første person perspektiv. Den inneholder identitetsutvikling og problematisering. Man møter hovedpersonen Amalie, som er bosatt på Oslo vestkant sammen med faren. Hun er i den populære gjengen og flinkest i danseklassen. Alt blir snudd på hodet da kreditorene står på døra, og de må flytte til Stovner. Amalie holder det hemmelig for vennene. Hun roter seg inn i en hverdag med mange løgner, samtidig som hun blir nysgjerrig på ungdomskulturen på Stovner, og blir forelsket. Da begynner hennes reise med å finne plassen sin, stole på egne valg og vise sårbarhet. Boka følger et narrativt grunnmønster fra danningsromanen (hjemme, borte- hjemme). Ikke bare den fysiske reisen, ved at Amalie må flytte fra det trygge kjente til et nytt sted, men også hennes identitetsutviklingen gjennom boka.

Selv om boka hovedsakelig er identitetsorientert vil jeg også si at den er samfunnsorientert. Leseren får innblikk i de ulike ungdomskulturene i Oslo, og hvilke fordommer de har til hverandre. Amalie møter fordommer i sitt nye nærmiljø, og hun strever selv med sine fordommer mot ungdomsmiljøet på Stovner. Hun er redd for hva vennene skal si, hvis hun forteller om sine nye venner.

Boka knyttes til NORU802N sitt mål " har omfattende tekst- og sjangerkunnskaper om muntlige og skriftlige tekster, med vekt på teksttyper særlig relevant for mellom og ungdomssteget.

Battle dekker også flere av målene i Læreplanen i norsk LK20. Under kjerneelementer står det at elevene skal oppleve, bli engasjert, undre seg og lære å få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser. Battle tar opp blant annet temaer som tilhørighet, strevet med å passe inn og tørre vise sårbarhet, og hovedpersonen deler sine tanker og følelser. Temaene og innblikket i Amalies hverdag tror jeg vil engasjere og innby til kritisk tenking for leseren. Leseren kan stille seg spørsmål, som hva ville jeg gjort i Amalies situasjon? Ville jeg håndtert det annerledes? Er jeg en venn som man kan stole på? Har jeg venner jeg kan stole på? Har jeg fordommer mot andre ungdomsmiljøer? Disse spørsmålene kan også ses i lys av målene under folkehelse og livsmestring i læreplanen. Leserne av boka har rollen som den tenkende leser, hvor leseren kan reflektere over handlingen og vurdere det i lys av egen erfaring og situasjon.

Hanne Sørlie Bro

Kompetansemålet denne boken kan knyttes til er «lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold» (kompetansemål etter 7.trinn). Vi har brukt boka i forbindelse med et prosjekt 7.trinn er med på som handler om ungdomstid, narkotika, tobakk, alkohol og nettvett. Selv om denne boken ikke tar for seg tema om rus og tobakk, er den fin til å snakke om ungdomstida. Elevene er også like gammel som barna/ungdommene i boka. Klassen har tidligere lest bok nummer en om Lena og Trille (Vaffelhjarte), så de er kjent med karakterene fra før. Derfor har vi også diskutert om de har endret seg og i så fall på hvilken måte.

Boken har en «jeg-forteller» som er Trille. Derfor ser vi alt gjennom hans øyne. Lena sine tanker får vi ikke mer innsikt i enn det hun forteller til Trille eller gjennom å tolke valg hun gjør. Denne boken kommuniserer til ungdom ved å snakke «deres» språk og at en ungdom er «jeg-forteller», dett gjør nok at ungdommene kan kjenne seg mer igjen enn om en hadde brukt en 

Ungdomsperspektivet kommer frem ved at handlingen foregår i en «jeg-forteller» der fortelleren er en ungdom. Alt som skjer i boken, skjer i en ungdoms øyne. Det er ikke bare hva karakteren ser vi får innsikt i, men også tanker. Også det som skjer i boken er realistisk for en ungdom, dette gjør at det er lettere for ungdommen og indentifisere seg med hovedpersonen.

Med tanke på målene for emnet NORU802N er det flere ting en kan knytte den til. Dersom vi ser på kunnskap, er dette et relevant mål: «har omfattande tekst- og sjangerkunnskapar om munnlege, skriftlege og samansette tekstar, både skjønnlitteratur og sakprosa, på nynorsk og bokmål, med vekt på teksttypar som er særleg relevante for mellomsteget og ungdomssteget», boken alene dekker selvsagt ikke hele målet. Likevel får en innsikt i nynorsk skjønnlitteratur. Dersom vi ser på mål for ferdigheter, så er dette målet relevant: «kan analysere, tolke, vurdere og leie samtalar om tekstar, og presentere litterære innsikter på varierte måtar», dette fordi boken er fin å samtale om. Når en ser på generell kompetanse, vil jeg trekke frem målet «kan planleggje, gjennomføre og reflektere over norskundervising i sentrale emne og gjere greie for elev- og stegtilpassa fagdidaktiske val».

Helena Espevik

Jeg har valgt boken «Over grensen» av Maja Lunde. Denne boka leste jeg for første gang som høytlesning for en 5. og 6. klasse mitt første år som lærer. Jeg har nå samme klassetrinn i norsk, med mange gutter som synes at lesing av skjønnlitteratur er kjedelig. Disse elevene bruker ofte lang tid på å finne seg en bok som engasjerer. De samme guttene har også en interesse for 2. verdenskrig, jeg tenker derfor at deler av handlingen i boka vil være fengende for dem, samtidig handler boka om vennskap, solidaritet og handling i møte med vanskeligheter noe som gjør at den kan treffe flere. Ved at boken trekker fram flere historiske hendelser og beskriver «hverdagssituasjonen» til barn og familier under 2. verdenskrig ut fra barneperspektiv. Dette gjør at jeg også si at vi kan jobbe tverrfaglig ut fra bokens innhold.

 «Over grensen» av Maja Lunde dekker over flere kompetansemål, både i LK20 og NORU802N. Jeg kan trekke frem flere kompetansemål i LK20, både i samfunnsfag og KRLE, men også norskfaget der blant annet elevene skal kunne «lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhald». Hvilke kompetansemål man kommer inn på eller velger å jobbe videre kommer litt an på hvordan man velger å styre den litterære samtalen rundt boken og hvordan jobber med boken i etterkant. I emnet NORU802N kan man knytte boken til målene «har omfattande tekst- og sjangerkunnskapar om munnlege, skriftlege og samansette tekstar, både skjønnlitteratur og sakprosa, på nynorsk og bokmål, med vekt på teksttypar som er særleg relevante for mellomsteget og ungdomssteget» og «har kunnskapar om nyare litteratur i ulike sjangrar og medium, på nynorsk og bokmål, for barn, unge og vaksne».

Boken fortelles gjennom jeg-perspektiv, Gerda, en modig jente som jeg vil anslå er rundt 9 år. Jeg tenker at denne boka kommuniserer til elevgruppa mi fordi barna i boka er på deres alder, og gjennom jeg-personen kan de identifisere seg med hennes tanker, følelser, vennskap- og søskenforhold. Her kan vi lese om andre verdenskrig ut fra et barns perspektiv, og språket forklarer flere vanskelige temaer på en god måte som gjør en vanskelig og komplisert historie lettere for elevene å forstå. Elevene vil få et innblikk i en dramatisk historisk periode, og gjennom karakterenes opplevelser kan vi se verdien av å stå sammen og hjelpe hverandre når man står ovenfor utfordringer.

Kristina Sophi Jenssen

For disse, spesielt, vil “Bare spille ball” kunne skape stor leselyst. Elever vil kunne oppleve at boka setter ord på følelser og opplevelser som er tett knyttet deres identitet, da noen elever først og fremst identifiserer seg som fotballspillere. Man får ikke vite noe om hva som skjer på skolen i hverken boka eller filmatiseringen av boka og dette er et bevisst valg fra forfatteren, da dette heller ikke er viktig for hovedrolleinnehaveren Fredrik.  Man vil da kunne “utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet”. Dette vil også naturligvis omfatte kompetansemålet for 7. trinn om å “lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold”.

Ungdomsperspektivet kommer til uttrykk i boka på flere måter.

Personlig og profesjonell utforskning:

Fredrik møter typiske ungdomsutfordringer som identitetsdannelse og prestasjonspress i sin streben etter å bli profesjonell fotballspiller.

Komplekse relasjoner:

Forholdene til venner, familie og kjæreste speiler ungdommens komplekse sosiale dynamikk og er sentrale i Fredriks utvikling.

Sosialt press:

Fredrik navigerer gjennom forventninger fra omgivelsene, noe som gjenspeiler ungdommens kamp mellom egne ønsker og samfunnets krav.

Emosjonell utvikling:

Gjennom indre monologer utforskes Fredriks følelser og psykologiske vekst, og viser en autentisk ungdomserfaring.

Modning:

Fredrik modnes gjennom bokens handling, lærer viktige leksjoner og illustrerer ungdomstidens overgang fra usikkerhet til selvforståelse.

Boka er også filmatisert i serien “Beist” på NRK i ca. 20-minutters-episoder. Dette gjør innholdet også lett tilgjengelig f.eks for å se mens man spiser for elever på ungdomsskolen. “Essensen av boka er om en ung fyr som har en rekke avgjørende valg og som sliter med å finne noen som lytter til ham og forstår hva han vil. Det er ikke hjelp noen steder og han står veldig alene i mange krefter som virker på ham.” sier forfatteren i en podcast. Dette gjør også temaet relevant for enhver ungdom.

• Magnus Aunevik.

Motiv: Dag Vidar har flyttet til et nytt fosterhjem og skal begynne i 10. klasse. Han er en gutt som har måttet flytte fra fosterhjem til fosterhjem, og har hatt det ekstremt vanskelig. I det nye hjemmet får han en lillebror som heter Gustav. De nye fosterforeldrene ser på Dag Vidar som en «vanlig» ungdom, de gjemmer ikke unna farlige ting, de lar han dele rom med lillebror. Ingen har gitt han denne tilliten tidligere. Dag Vidar er en gutt som er på søken etter kjærlighet og tilhørighet.

Tema: Annerledes oppvekst, mangler trygghet og stabilitet. Søker etter kjærlighet og tilhørighet. Frykt for å ikke passe inn på skolen. Frykt for å måtte flytte igjen. Lavt selvbilde, har ikke tro på seg selv.

Forfatteren har et godt språk, og skriver på en måte som får ungdomsperspektivet godt fram. Det er mange som kan kjenne seg igjen i mye av det som skrives, som for eksempel viktigheten av tilhørighet, mestringsopplevelser, en søken etter kjærlighet og vennskap, og en søken etter å være ønsket. Boken er ærlig og direkte.

Tønsberg Blad skrev en bokanmeldelse om denne boken, og der sto det: «Dette er et av de sterkeste og viktigste bidragene i årets bokhøst». Vi har lest den i klassen, og mitt inntrykk var at elevene likte boken og innholdet. Mange er usikre i barne og ungdomsårene og kjente seg kanskje litt igjen i følelsene der Dag Vidar var usikker og redd. En flott bok med veldig mange følelser, på godt og vondt. Anbefales slik jeg ser det til 9. og 10. klasse og oppover.

LK20 viser spesielt til to kompetansemål som passer bra for denne lesingen og det er:

·       Å lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler

·       utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon

I overordnet del handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir elevene grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for å håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa kan både bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identitetsutvikling og livsmestring.

Linda Andreassen

Valget av boken "Naiv Super" av Erlend Loe for min elevgruppe på 9. trinn er for å utvikle og utfordre dem, både med hensyn til litteraturvalg og i å tenke utafor boksen både som lesere og skrivere. Denne boken er velegnet for denne aldersgruppen da den tilbyr et unikt perspektiv på utfordringer knyttet til eksistensielle spørsmål, noe som er relevante temaer for ungdom i denne alderen. Videre vil "Naiv Super" være en verdifull ressurs for elever på 9. trinn, fordi den utforsker disse spørsmålene på en veldig lettlest og morsom måte.

Boken knytter seg direkte til målene i LK20 fordi den utfordrer elevenes evne til refleksjon, og deres forståelse av mulighetene som ligger i å skrive litterært. Gjennom utforskingen av hovedpersonens indre reise og eksistensielle krise, kombinert med hans banale liv og handlinger, oppfordrer "Naiv Super" elevene til å reflektere over sine egne verdier, identitet og målsettinger. Dette bidrar til å utvikle deres evne til kritisk tenkning og deres litterære forståelse. For riktig leser vekker boken dermed en glede over å undre seg, og respekt for å skrive om vanskelige ting på en enkel måte. Det er verdifullt i de fleste fag, og kan gi bedre kompetanse i en rekke læreplanmål.

Ungdomsperspektivet i "Naiv Super"
Ungdomsperspektivet kommer tydelig til uttrykk gjennom den implisitte leseren og en hovedperson som er umoden nok til å appellere til tenåringer. Leserne får et nært innblikk i hovedpersonens tanker, følelser og opplevelser, noe som gjør det enkelt for ungdom å identifisere seg med karakterens utfordringer og refleksjoner. Videre utforsker boken temaer som tilhørighet, identitet og meningen med livet på en måte som appellerer direkte til ungdommens erfaringer og bekymringer. Særlig tenker jeg at boken kan være god å ha lest før de selv møter veggen en dag, noe de kanskje kommer til å gjøre.

"Naiv Super" kommuniserer til ungdom ved å presentere disse temaene på en engasjerende og tilgjengelig måte, samtidig som den utfordrer leserne til å reflektere over sine egne liv og verdier. Denne boken vil være en verdifull ressurs for elever på 9. trinn da den tilbyr en unik mulighet for utforskning og refleksjon over sentrale temaer i ungdomstiden på en måte som er relevant og berikende, men samtidig morsomt og lettlest.

Valget av boken "Naiv Super" av Erlend Loe for min elevgruppe på 10. trinn er for å utvikle og utfordre dem, både med hensyn til litteraturvalg og i å tenke utafor boksen, både som lesere og skrivere. Denne boken er velegnet for denne aldersgruppen da den tilbyr et unikt perspektiv på utfordringer knyttet til eksistensielle spørsmål, noe som er relevante temaer for ungdom i denne alderen. Videre vil "Naiv Super" være en verdifull ressurs for elevene, fordi den utforsker disse spørsmålene på en veldig lettlest og morsom måte.

Boken knytter seg direkte til målene i LK20 fordi den utfordrer elevenes evne til refleksjon, og deres forståelse av mulighetene som ligger i å skrive litterært. Gjennom utforskingen av hovedpersonens indre reise og eksistensielle krise, kombinert med hans banale liv og handlinger, oppfordrer "Naiv Super" elevene til å reflektere over sine egne verdier, identitet og målsettinger. Dette bidrar til å utvikle deres evne til kritisk tenkning og deres litterære forståelse. For riktig leser vekker boken dermed en glede over å undre seg, og respekt for å skrive om vanskelige ting på en enkel måte. Det er verdifullt i de fleste fag, og kan gi bedre kompetanse i en rekke læreplanmål.

Ungdomsperspektivet i "Naiv Super"
Ungdomsperspektivet kommer tydelig til uttrykk gjennom den implisitte leseren og en hovedperson som er umoden nok til å appellere til tenåringer. Leserne får et nært innblikk i hovedpersonens tanker, følelser og opplevelser, noe som gjør det enkelt for ungdom å identifisere seg med karakterens utfordringer og refleksjoner. Videre utforsker boken temaer som tilhørighet, identitet og meningen med livet på en måte som appellerer direkte til ungdommens erfaringer og bekymringer. Særlig tenker jeg at boken kan være god å ha lest før de selv møter veggen en dag, noe de kanskje kommer til å gjøre.

"Naiv Super" kommuniserer til ungdom ved å presentere disse temaene på en engasjerende og tilgjengelig måte, samtidig som den utfordrer leserne til å reflektere over sine egne liv og verdier. Denne boken vil være en verdifull ressurs for elever på 10. trinn da den tilbyr en unik mulighet for utforskning og refleksjon over sentrale temaer i ungdomstiden på en måte som er relevant og berikende, men samtidig morsomt og lettlest.

Magnus Øverenget Ormaasen

Det tverrfaglige temaet er nok det mest sentrale målet med lesingen av boka, men også kompetansemål dekkes. Læreplanen i norsk legger opp til at elevene skal samtale om formål, form og innhold, blant annet i skjønnlitteratur. Felles refleksjon kan bidra til å forstå forfatterens intensjoner med boka, og utvikle holdninger og verdier hos ungdom. Et mål vi har i emneplanen vår, NORU802N er at vi studentene skal vise at vi blant annet har kunnskap om ulike sjangrer for unge mennesker. Denne boka har åpenbare elementer som vi ikke kjenner i den virkelige verden, som roboter, og gjør at jeg får lyst til å plassere den som skjønnlitteratur. Den har også tydelig fortellingsgrammatikk, med høydepunkt fra pariserhjulet.

Boka har en rekke virkemiddel som jeg tenker at forfatteren bruker for å snakke til ungdom. Ungdomsperspektivet kommer tydelig til uttrykk gjennom en jeg-forteller. Dette skaper nærhet mellom leseren og hovedkarakteren. Den er også skrevet i presens som gir samme type virkning. Hovedkarakteren problematiserer egen evne til å bli forelsket, og det faktum at hun fortsatt liker fort og roboter. Hun lurer på om det å være helt er noe man er eller noe man gjør. Hun blir en rundere karakter gjennom boka, og drar på en identitetsreise i kjærlighetens vei. I tillegg er historien som er beskrevet, i grove trekk, noe gryende ungdommer kjenner seg igjen i.

av Kristin Frigaard

Elisabeth har opplevd mye tragisk, og har mistet troen på livet og seg selv. Når hun flytter, begynner hun å oppleve ting hun ikke kan forklare, og hun opplever å ikke bli trodd av sin egen mor. Dette tenner en gnist i Elisabeth, og hun setter seg selv og vennene sine i fare for å løse gåten og for å finne igjen troen på seg selv. Boka har en fin moral opp imot ungdommen her, om det å ha tro på seg selv til tross for utfordringer du møter, og vite at du ofte klarer mer enn du tror.

Elisabeth lærer mye om egne følelser – at det finnes ting som påvirker deg som er utenfor din kontroll, valg av venner, om det å være ny. Å ha med seg «bagasje», og det å være annerledes.

Kompetansemålene etter 10.trinn sier blant annet at elevene skal kunne utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon og uttrykke seg i ulike sjangre og eksperimentere med sjangre på kreative måter. Denne boken gir gode utgangspunkt for begge disse målene. At historien hopper mellom ulike tider, gir elevene en opplevelse av hvordan man kan eksperimentere med en sjanger. Historier om det okkulte, vekslinger i tid, gamle tradisjoner og ordtak er bare noe av det vi møter i historien, noe som gir mange muligheter til å arbeide med virkemidler enten underveis eller etter lesing.

Svarte-Mathilda er skrevet på nynorsk. Den er relativt lettlest, men har noen ord som kan utfordre bokmålselever som er «ny» til nynorsk. Boka er derfor fin å bruke i nynorskopplæringen.

Andrea Storhaug

Det er en typisk fortellende/ refererende tekst, der leseren hele veien ligger et skritt bak hovedpersonen, og observerer i et «flue på veggen» -perspektiv. Ungdomsperspektivet er hele tiden tydelig gjennom både språket som blir brukt, og gjennom innholdet/ handlingen i boka. Med en fortellerstemme, og replikkvekslinger som ligger tett opp til ungdommenes eget talespråk, blir det lett å identifisere seg med hovedpersonene, og med et kronologisk handlingsmønster, med et forholdsvis snevert persongalleri, -er det enkelt å «holde tråen» i handlinga.

Selv om vi er i en Fiction/ fantasy –verden, bærer boka et visst preg av samtidsrealisme med identitetsproblematikk. Mange vil kunne kjenne seg igjen i hovedpersonen Will, som «i den vanlige verden» kommer fra en dysfunksjonell familie, og sliter med utenforskap, og det å være annerledes. Gjennom handlinga utvikler han seg til å bli den store helten, som til slutt redder verden. Dette er også et typisk trekk for mye ungdomslitteratur der målgruppen er de litt yngre ungdommene.

Årsaken til at jeg valgte akkurat denne boka/ serien, er den drivende handlingen og nervepirrende spenningen. Jeg har selv lest hele serien sammen med mine barn, og vet derfor av erfaring at den tiltaler gutter på mellomtrinn. Flere av hovedkarakterene er jenter, og selv om boka bærer preg av både spenning og action, er den ikke spesielt adressert til gutter. Jeg tror boka vil egne seg godt også for pikene på mellomtrinn.

Noe av utfordringen med lesing i skolen i dag er leselyst/ motivasjon. Dette kan det være mange grunner til, men vi ser ofte at bøkene taper i kampen mot data og multimedia når barna selv får velge underholdningsplattform. Det er derfor viktig når de først leser, at bøkene har høy underholdningsverdi, høyt driv, og gjerne fengende innhold med både action og fiksjon. Da rekker de ikke å kjede seg, og vil hele tiden vite hva som skjer i neste kapittel.

Det er altså ikke selve innholdet som er grunnlaget mitt for valg av bok, men snarere selve leseopplevelsen, og et ønske om å fremme leselyst. Et annet viktig argument er at elevene mine på mellomtrinn har behov for å øve på å lese for å oppnå bedre leseflyt og leseforståelse (-selv om dette strengt tatt er et mål for 4. trinn i LK20). Leseprosessen i seg selv blir derfor et viktig mål. I tillegg dekkes også målet for 7. trinn i LK20 «å lese skjønnlitteratur på bokmål».

av Audun Wexels Riser.

Litt av bakgrunnen for valget mitt finner jeg i studieplanen til HVL under punktet om at jeg “kan se faget i et større danningsperspektiv”. Kanskje kan det å lese om andre som har god tid gjøre noe med leseren på lang sikt? Kan det være med og danne grunnlaget for en oppfattelse av verden der man ikke alltid trenger å jage, men kan sette pris på vafler på tur og å leke gjemsel i skogen? 

Mine elever går i sjette klasse og er i øvre sjikt av hvem som kan lese dette med utbytte. Teksten byr på koselig atmosfære og kan kombineres med filmen (2013) i tillegg. Boken er satt sammen av Anne-Cath Vestlys tekster som beskriver en enkel verden hvor far jobber og mor steller hjemme, og man fikk mange flere unger enn de fleste får i dag. Samfunnsforskjeller som dukker opp legger et godt grunnlag for diskusjon i klassen, og mange av scenene kan gjøres om til skuespill hvor man får øvd på kompetansemål som “lese skjønnlitteratur” (uttak), “leke seg med språket”. Som lærer får jeg trent på å legge til rette for at elevene får lese et bredt utvalg av litteratur, i tillegg til å være kritisk til det en leser og også kunne anerkjenne det som har skjedd i en annen tid. Disse bøkene er tross alt en del av den norske kulturarven.

Ungdomsperspektivet, eller barne- og ungdomsperspektivet, vises gjennom et stadig skiftende fortellerståsted. Egentlig er alle fortellere, til og med huset og bilen har tanker her. Stort sett er det ungene, i ulike aldre, som får vist sine tanker og idéer gjennom alle bøkene, men også mor, far og mormor kommer frampå.

Jeg anbefaler å ta ut småtekster og bruke til ulikt. For eksempel når Mormor lurer mor og lager vafler på søndager er glimrende til rollespill.

Rino Kolstø

Boken dekker flere av målene for emnet NORU802N og kompetansemålene i LK20. I dette emnet dekker det mål som «har kunnskapar om nyare litteratur i ulike sjangrar og medium, på nynorsk og bokmål, for barn, unge og vaksne» og «har omfattande tekst- og sjangerkunnskapar om munnlege, skriftlege og samansette tekstar, både skjønnlitteratur og sakprosa, på nynorsk og bokmål, med vekt på teksttypar som er særleg relevante for mellomsteget og ungdomssteget». Som nevnt er det flere kompetansemål i LK20 som kan være sentrale, men også i ulike fag. I norsk faget blir blant annet «lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler» sentralt å trekke frem, da boken er på nynorsk og klassesamtale vi har hatt rundt boken gjør at elevene må reflektere rundt boken. Både i før, under og etter lesingen. I samfunnsfag kan man koble på kompetansemål som «reflektere over likskapar og ulikskapar i identitetar, levesett og kulturuttrykk og drøfte moglegheiter og utfordringar ved mangfald» og «drøfte korleis framstillingar av fortida, hendingar og grupper har påverka og påverkar haldningane og handlingane til folk». Disse handler om det å forstå seg på andre mennesker, og samtaler om å forstå handlinger og holdninger trenger 9.trinns elevene mine å utsettes for stadig for å få en forståelse av hvordan verden er.

Forfatteren bruker flere gode virkemidler for å kommunisere med ungdommen i boken gjennom en jeg-forteller. Forfatteren bruker et tydelig ungdomsspråk, kan nesten virke som en ungdom selv, og forklarer de mer vanskelige ordene underveis. Det bør også trekkes frem at alle kapitler er korte og forklarende med overskriften.

Av Julie Skaug Hansen

I emnet NORU802N vil bruken av denne boka dekke disse målene:

• har kunnskapar om nyare litteratur i ulike sjangrar og medium, på nynorsk og bokmål, for barn, unge og vaksne

• har omfattande tekst- og sjangerkunnskapar om munnlege, skriftlege og samansette tekstar, både skjønnlitteratur og sakprosa, på nynorsk og bokmål, med vekt på teksttypar som er særleg relevante for mellomsteget og ungdomssteget

Boka er fortalt fra et barneperspektiv, og den gir et autentisk bilde av hvordan det er å være barn. Ida, bokens jeg-forteller, er en reflektert og intelligent jente som tenker mye over livet og omgivelsene sine. Det er enkelt å kjenne seg igjen i hvordan Ida tenker. Boka tar opp temaer som er relevante for barn og ungdom, som søskenkjærlighet, vennskap og identitet. Den implisitte leseren av boka er en person som er interessert i å lese om barndom og oppvekst.

Boka kommuniserer til ungdom ved å ta opp temaer som er relevante for dem og ved å gi et autentisk bilde av hvordan det er å være ung. Boka viser ungdom at de ikke er alene om de tankene og følelsene de har.

Tone Løland Haugen

Henrik er en 11 år gammel gutt som får vite at han har kreft med spredning, og at det ikke er noe mer å gjøre. Vi får være med på denne reisen, men det som er hovedfokuset til Henrik er å redde verden. Han vil redde jorden fra alle miljøsvinene, og han går hardt ut med store planer og drømmer. Det skjer noe hele tiden i boken, og det er aldri et kjedelig øyeblikk. 

I LK20 kan denne boka brukes til å nå målet “lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold”. Denne boka tenker jeg kan åpne for gode samtaler om formål, form og innhold. Under kjerneelementet “kritisk tilnærming til tekst” står det at elevene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har. Her tenker jeg også at denne boka kan bidra. 

I boka følger vi Henrik i en jeg-forteller, og han møter hverdagen som en 11-åring. Vi blir litt implisitt leser, barn/ungdommer kan sette seg inn i mange av situasjonene, og vi som voksne kan huske tilbake hvordan det var å være 11 år. Han får inn problemstillinger som målgruppen kan sette seg inn i, feks at han er redd for at andre skal tro at han og Sofie er kjærester og ikke bare venner.  

Hege Jonassen

Denne boka mener jeg passer for elever på ungdomsskolen, og er både relevant for ungdommer på mange måter, men også et grunnlag for refleksjon og samtale om ulike temaer som er samfunnsaktuelle og viktige. Blant annet gjennom forskjellige aspekter som skildres i Mariams liv gjennom boka. Blant annet hvordan hun beskriver sine følelser rundt sin første forelskelse som 14-åring, og håpet om at det skal bli dem to for alltid. Misunnelsen hun har ovenfor sin eldre søster som er så populær blant guttene, og hvor vakker hun er i Mariams øyne. Det faktum at hun bor i et land hvor samfunnet har regler og forventninger som er annerledes for jenter enn gutter, og hvordan hun prøver å finne sin plass oppi alt dette. Og hovedtemaet i boka, hvor Mariam er nødt til å forlate alt hun kjenner på grunn av uro og krig, for så å oppleve at familien forsvinner og hun er nødt til å ta noen krevende valg for en ungdom for å redde det som er igjen og skape en bedre fremtid for seg selv.

Gjennom dette treffer det LK20 mål som sier at elevene skal kunne «utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon», samt «sammenligne og tolke romaner, noveller, lyrikk og andre tekster ut fra historisk kontekst og egen samtid».

Videre så vil arbeidet med denne boken være deltakende i å styrke lærerens ferdigheter gjennom målene «leggje til rette for at elevane får lese eit breitt utval litteratur, og at dei utviklar leselyst, gode lesestrategiar og litterær kompetanse» og «kan analysere, tolke, vurdere og leie samtalar om tekstar, og presentere litterære innsikter på varierte måtar».

Ungdomsperspektivet kommer godt til syne gjennom at boken er skrevet i et førstepersons-perspektiv. Vi er hele tiden på innsiden av Mariams hode, og blir godt kjent med hennes tanker, følelser og reaksjoner i det livet serverer henne. Hvordan hun bekymrer seg, men tvinger seg selv til å være sterk for å beskytte og skåne sin syke lillebror. Den altoppslukende ungdomsforelskelsen, og ikke minst de tunge valgene som river og sliter i henne underveis i flukten. Vi er alltid med henne og veldig tidlig skaper en relasjon som holdes på gjennom hele boken.

Anders Nafstad

Mål fra NORU802N jeg har valgt å binde denne oppgaven er: «Har gode kunnskaper om hvordan elever kan videreutvikle leseforståelsen og leseferdighetene sine». Grunnen til dette er fordi elevene trenger motivasjon for å forbedre leseforståelse og leseferdigheter. Lesemotivasjon er en svært viktig del av leseopplæringen. For å hjelpe elevene til å finne lesemotivasjon, bør elevene lese tekster som engasjerer og interesserer dem.

Kompetansemål fra LK20 er: «lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold». Boka jeg har valgt går inn under sjangeren skjønnlitteratur på bokmål.

Ungdomsperspektivet i boka kommer frem på ulike måter. Noen av elevene mine kan nok kjenne seg igjen i hvordan Edward blir beskrevet i denne boka. Når han våkner håper han på at det ikke er skole, og at han heller kan være med vennen sin Kasper på nye oppdagelser. Humoren i boka blir også fremstilt på en ungdommelig måte som kan fenge de unge leserne. Boka varierer også mellom en implisitt leser og en jeg-forteller, gjennom både tegneserie og vanlig tekst.

Av: Nikolai Bråta Strømstad

Boka kan knyttes til disse målene:

 - kan legge til rette for at elevene får lese et bredt utvalg litteratur, og at de utvikler leselyst, gode lesestrategier og litterær kompetanse (NORU802N).

- lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold (LK20). 

Ungdomsperspektivet kommer til uttrykk gjennom Jim som er hovedkarakteren og jeg-fortelleren i boka. Gjennom Jim får leserne et tett forhold og forståelse i hans hverdag, følelser og tanker. Tema som vennskap, mobbing og å stå opp for seg er relaterbare og relevante for alderen til elevene. Språket er tilgjengelig og enkelt å forstå som gjør den passende for elever med varierende lese- og språkferdigheter, noe som kan hjelpe til å opprettholde interessen deres til å lese videre. 

My Nguyen

Keeperen og havet av Maria Parr er oppfølgeren til boken Vaffelhjerte som kom i 2005. Vaffelhjerte har jeg lest både for egne barn og elever på skolen, denne boken er også blitt laget en dramaserie av på NRK. Jeg har valgt boken Keeperen og havet fordi det er en bok jeg har gledet meg til å lese, og som jeg kan lese sammen med elevene mine på 6.trinn.  

I boka Keeperen og havet møter vi Lena Lid og Trille i den vesle (fiktive) bygda på Sunnmøre som heter Knert-Mathilde. Denne boken minner om hvordan jeg selv bor, i en liten bygd ytterst i Sognefjorden med havet som nærmeste nabo (illustrert i plakaten), og er en bok mine elever i høyeste grad kan kjenne seg igjen i nærmiljøet.  
Fra den lille bygda ved havet skaper Maria Parr en fortelling som er tidløs og universell.
Ungdomsperspektivet kommer til utrykk gjennom førstepersonsforteller, Trille som er hovedkarakteren i boka. Det er gjennom Trilles opplevelser og personlige synsvinkel fortellingen foregår. Et eksempel på dette er bland annet «Då eg kom ned trappa, stod Lena, min kjære venn og nabo, ute i gangen.». Boken har et ungdommelig språk som er lett å lese og forstå, og som inneholder mye replikker. «Og på Kreta, der var det så varmt midt på dagen at det var nesten som å stå rett ved eit jonsokbål heile tida. «Du skulle søren ta kjent, Trille!». «Ja», sa eg og togg vidare.». Boka inneholder også en del utropsord som blant annet «du kødda».

Jeg synes Keeperen og havet tematiserer vennskap på en fin måte, der en blir tatt med inn i barn og unges hverdag og i utfordringer de møter. Akkurat som i virkeligheten kommer ulike personligheter tydelig frem i teksten. Parr viser at det ikke alltid er jenter som er de sjenerte og pysete, mens gutter er tøffe. Dette er en bok som er fin med tanke på LK20 overordnet del og opplæringens verdigrunnlag. Da boken tar for seg tema som identitet, livsmestring, kjærlighet, vennskap og sjalusi på en. Når det kommer til læreplan i norsk vil jeg trekke frem at dette er en bok på nynorsk som gir rom for å «sammenligne talespråk i nærmiljøet med andre talespråkvarianter i Norge og med nabospråk». Siden dette er en nynorsk bok vil målet om å «lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk…» være sentralt. Boken har et godt ordforråd som gir mangemuligheter til å arbeide med begreper og dialekt». Sist tenker jeg at boken kan knyttes til særlig to av kunnskapsmålene fra NOUR802. Studenten «har omfattande tekst- og sjangerkunnskapar… teksttypar som er særleg relevante for mellomsteget og ungdomssteget» og kunnskapar om nyare litteratur i ulike sjangrar og medium, på nynorsk og bokmål, for barn, unge og vaksne».

Mali Mathisen Nordvik

Dette er debutboka til forfatter Kenneth Mydland. Han er selv født på -70-tallet og oppvokst i ei lita bygd på Vestlandet. Det er grunn til å tenke at en del av de troverdige personskildringene og hendelsene bygger på selvopplevde erfaringer, dog er de anonymiserte. Innen temaet ungdomstid får vi oppleve festing, råning og fomlete debuter innen seksualitet og rus. I tillegg skildres på nydelig vis vennskap og kjærlighetens fine, men og såre dimensjoner. Alt dette i spennet mellom et konservativt kristent miljø og verden utenfor. 

Ungdomsperspektivet beskrives gjennom øynene til den implisitte jeg-fortelleren Knut, i det vi får delta i en turbulent periode i livet hans. Vi kan lett sette oss inn i hans situasjon, da problemstillingene som omhandler ungdomslivet langt på vei er universelle. Fortellerteknisk brukes fremfor alt direkte tale. Dette gjør at setningene er forholdsvis korte og språket enkelt og dagligdags. Det muntlige preget understrekes av bannord og folkelige skildringer av kjønnsorganer og seksuelle handlinger. Her legges ingenting i mellom, og det fenger ungdommen! 

Denne boka egner seg godt for arbeid med det tverrfaglige temaet “Folkehelse og livsmestring” i LK20. Helt konkret kan den utmerket knyttes opp til kompetansemålet: utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon. Ungdommene i 10.klasse vil kunne relatere til at boka tar for seg foreldregenerasjonens ungdomstid. Her kan man for eksempel ha et komparativt utgangspunkt og sette boka opp mot det å være ung på 2020-tallet. 

Innen studiet NORU820N er boka særlig aktuell ved fokus på kompetansemålet: har kunnskapar om nyare litteratur i ulike sjangrar og medium, på nynorsk og bokmål, for barn, unge og vaksne. Boka kom ut i 2023 og er et spennende og originalt alternativ til mer traus og pedagogisk riktig ungdomslitteratur. 

Vivian Sæstad

Ut fra ungdomsperspektivet – ungdommeligheten i teksten - kan vi si at denne romanen passer for ungdom; Selv om forfatteren er voksen, søker hun seg tilbake til ungdommen gjennom fortellerstemmen, ungdommen Ea. Målet er da gjerne å skape en tekst der de unge kan oppleve å kjenne seg igjen og som de kan identifisere seg med. Fremstillingen blir ikke ekte, men er likevel et forsøk på en representasjon av ungdomserfaring. I dette tilfelle er det representert ved en overvektig jente, som spiser mye, beveger seg lite, føler seg annerledes enn de fleste rundt seg, føler på det å ikke passe inn og som har droppet ut av videregående og benytter mesteparten av tiden hjemme i sitt eget hus, på sofaen eller i sengen. Om ungdommene ikke kjenner seg igjen i alt av hva Ea opplever, er det sannsynlig at noe vil være gjenkjennbart og kunne danne grunnlag for refleksjon.

            Maria Sunde

Jeg valgte boken Ulvehunger av Elise Fagerli fordi den på en morsom og smart måte gjør om på det kjente eventyret om Rødhette. Den er fin å bruke i undervisning fordi de aller fleste kjenner eventyret fra før, og siden det er en billedbok er den overkommelig å lese. I denne versjonen av eventyret er det Rødhette som ender opp med å spise ulven, og det er illustrasjonene som i stor grad forteller historien.  

Kjønn og identitet er en stor del av barns utvikling, og et tema innenfor det tverrfaglige temaet Folkehelse og Livsmestring i LK20. Boken er et fint utgangspunkt for å se nærmere på tradisjonelle kjønnsroller i eventyrene – og dagens kjønnsroller. Boken er fin å bruke i et større arbeid med eventyr som sjanger, gjerne ved å sammenligne med det orginale eventyret om Rødhette. Det finnes jo svært mange versjoner av dette eventyret, og her kan man også sammenligne med flere versjoner, som tar opp ulike tema og motiv.  Ungdomsperspektivet kommer frem i boken gjennom tema som er identitet og overgang fra barn til voksen. Boken kan også leses med et feministisk blikk og i arbeid med refleksjon rundt kjønnsroller.

Jeg mener boken passer best for elever på ungdomstrinnet, i aldersgruppen 13-16 år. Illustrasjonene er relativt grafiske, fargene ligger i rødt og svart og kan kanskje virke skremmende for mindre barn. Også tematikken i boken, kjønn og identitet, slik det kommer frem i boken passer best for elever på ungdomstrinnet.  

Kari Fossdal Vaage 

Gjennom hovedpersonens øyne (Katniss) kan elevene utforske komplekse spørsmål om lojalitet, overlevelse under ekstreme omstendigheter og hva det betyr å være en del av et samfunn. Dette kan knyttes til kompetansemålene i norskfaget, som fremmer evnen til å reflektere over og engasjere seg kritisk med tekster. Elevene får muligheten til å utforske og vurdere ulike perspektiver, noe som er en komponent for utviklingen av dybdeforståelse og empati. Dødslekene understreker også viktigheten av litteratur som et speil for samfunnet og som et vindu inn til andres erfaringer og virkeligheter. Dette samsvarer med NORU802Ns fokus på litteraturens rolle i samfunnet og dens kapasitet til å fremme sosial og kulturell forståelse.

Særlig relevant for denne aldersgruppen er bokens ungdomsperspektiv. Fortellervinkelen er jeg-forteller. Collins skaper en verden sett gjennom ungdommelig mot, usikkerhet og besluttsomhet. Dette gir en autentisk og direkte appell til unge lesere, som kan føle hver spenning Katniss står ovenfor.

Boken kommuniserer til elevgruppa mi ved å ta opp temaer som selvstendighet, identitet og rettferdighet, alle sentrale aspekter ved å vokse opp. Boken tilbyr et vindu inn i en verden hvor ungdom har makt til å påvirke samfunnet, noe som kan være en inspirerende melding til elevene mine.

Vil til slutt tilføye at boken «Dødslekene» ble brukt til å utarbeide en temauke for elevene mine. Her bygget elevene opp et samfunn fra bunn av, hvor vi jobbet tverrfaglig med norsk, samfunnsfag, kunst og håndverk, kroppsøving og flere fag. Uken avsluttet med en kamp om livet (rettelse: sprekke ballong rundt foten til hverandre), noe som falt i smak hos de fleste elevene.

Marcus Haugland

Det er en spenningsbok/grøsser for ungdom, som tar leseren med på en reise gjennom fortid og nåtid.

Livet til hovedpersonen Rebekka endres brått og brutalt da faren hennes mister livet i noe som tilsynelatende er en ulykke. Rebekka finner et åndebrett, og hverdagen blir fylt med uforklarlige hendelser, og det avdekkes en fortid som faren hennes har holdt skjult for henne.

Forfatter Anne Elvedal kom på skolebesøk som en del av Den Kulturelle Skolesekken (DKS) der jeg jobber, og presenterte boka for elevene på ungdomstrinnet. Hun fortalte at innholdet og historien var inspirert av hennes egen oppvekst, og handlingen foregår på hjemplassen hennes Hommelvik, i Trøndelag.

Det var derfor spennende å velge en bok som både jeg og elevene hadde kjennskap til, gjennom møte med forfatteren.

Ungdomsperspektivet kommer til syne gjennom kjente problemstillinger omkring vennskap, kjærlighet, familierelasjoner, nysgjerrighet og utforsking, som mange unge kan kjenne seg igjen i. I tillegg er boka skrevet i førsteperson, leseren får "se" skildringene gjennom Rebekka sine øyne, og mange unge vil kjenne seg igjen i måten hun beskriver det som skjer. Den sorgen hun føler av å ha mistet en forelder, hvordan hun håndterer tanker og følelser, samtidig som hun utforsker et nytt miljø i søken etter å finne ut hva som hendte med faren.

Det er en bok som skildrer et rått og brutalt miljø med ungdom som har hatt en tøff start på livet, men som gjennom å bli sett og tatt vare på av trygge voksne, har en myk kjerne bak det tøffe og harde "skallet" de viser.

Jeg mener det er en bok som passer best for ungdomstrinnet, da det er problemstillinger og beskrivelser som ikke passer for yngre elever, da det skildres et tøft miljø med mentale utfordringer, utforsking av alkohol og kjærlighetsforhold, spirituelle handlinger og en kompleks sammenheng mellom fortid og nåtid. Men det er en spennende bok som viser en side ved grøsser-sjangeren på en annen måte enn andre bøker jeg har lest. Og den gir et godt grunnlag for å snakke om psykisk helse, grensesetting, vennskap, relasjoner, holdninger og verdier. Og er derfor fin å bruke i et flerfaglig perspektiv.

Et av kompetansemålene i LK20, for norskfaget etter 10.tinn er at elevene skal utforske og reflektere over hvordan ulike tekster fremstiller barn og unges livssituasjon. Å kunne håndtere relasjoner, forstå og gi uttrykk for egne følelser, og delta i et sosialt felleskap er i tillegg beskrevet i LK20 i sammenheng med folkehelse og livsmestring, og gjennom at ungdom kan relatere til hvordan forfatteren skildrer hovedpersonens tanker og følelser, kan det ha en effekt på hvordan leseren blir bevisst seg selv, og sine egne tanker og følelser.

Det kan også være en spennende bok å bruke i tilknytning til kompetansemålet etter 10.trinn, hvor elevene skal reflektere over tekstens formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler.

Da dette er en forholdsvis ny utgivelse, så er det relevant å knytte den opp til emneplan for NORU802N, særlig punktet som sier at :

"studenten skal ha kunnskap om nyare litteratur i ulike sjangrar og medium, på nynorsk og bokmål, for barn, unge og vaksne".

Noe som er i godt samsvar med de nevnte kompetansemålene fra LK20.

Denne boken er den første som er utgitt i en kommende serie, så jeg gleder meg til å lese de andre bøkene når de kommer ut.

Marit S.Holden

Denne boka passer nok godt for ungdomsskoleelever som kanskje sliter litt med motivasjonen og/eller leselysten. Selv valgte jeg boka fordi jeg underviser en klasse med en del av overnevnte elevtype, og der har jeg sett at flere, særlig guttene, velger nettopp denne bokserien. I tillegg til leselysten, har flere av mine elever svært svake leseferdigheter. Videre ligger andre verdenskrig som tema i samfunnsfag til 9. trinn på min arbeidsplass. Kanskje opplever de tematikken rundt krigen som aktuell av den grunn, trolig i tillegg til interesse fra videospill, filmer og lignende.

Jeg tror mange lar seg friste av, og siden motiveres av, illustrasjonene. Omslaget er actionfylt og dramatisk, og fungerer som et utmerket blikkfang. Når elevene først er i gang, tror jeg illustrasjonene hjelper ytterligere med utholdenheten. Det gjør kanskje innholdet og handlingen noe mer håndfast.

Boka er absolutt relevant for flere kompetansemål i norsk på ungdomstrinnet. Disse sier at elevene skal lese skjønnlitteratur på både bokmål og nynorsk, reflektere over tekstens «formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler». I tillegg skal de se tekster i en historisk kontekst og reflektere over hvordan tekst framstiller unges livssituasjon. Språket i fortellingen har et muntlig uttrykk, og dialogen er som regel skrevet ganske så lydrett, og med et bredt utvalg norske dialekter. Diskusjon rundt virkemidler i denne kan ta for seg både det skriftlige og det visuelle, og den historiske konteksten som handlingen foregår i kan absolutt tas tak i, til tross for at fortellingen er forfattet i nyere tid. Karakterene i boka er også unge, slik at deres livssituasjon kan diskuteres, og i dette tilfellet kan en i tillegg reflektere over dette i med det historiske bakteppet. Målene fra høgskulen treffes også, da boka gå under «nyere litteratur», inneholder både bokmål og nynorsk, benytter seg av flere medium og kan passe for både ungdom og voksne.

Fortellingen fremstilles uten noen klar leser, og på en slik måte at vi som lesere observerer handlingen utenfra. Som nevnt over er språket muntlig, og som regel enkelt å oppfatte. Boka har lite «unødvendig» tekst, og det er gjerne ikke mer enn en eller to setninger per rute. Alt som er inkludert i fortellingen har et formål og driver fortellingen fremover, som holder leseren oppmerksom. I min klasse er dette særlig positivt, da leseutholdenheten som nevnt er svak hos en del av elevene. I denne boka er det lite skjulte budskaper, språket er enkelt og inneholder ingen lange tekstpassasjer.

Skrevet av Tobias Hobøl-Korsæth

Den tverrfaglige relevansen kom til syne i seksualundervisningen, hvor vi hadde samtaler om vonde følelser i pubertet og i tilknytning overgrep. Dette er en ung gutt som forteller fra en hverdag hvor han i starten av boka forsøker å balansere eller tilpasse atferden slik at faren ikke blir sint, men etter hvert står opp for seg selv. For enkelte ungdommer kan nok starten virke både grei og ugrei, fordi at de kan ha stått i liknende gråsone-situasjoner selv. Dette gav oss en god diskusjon i klasserommet knyttet til de hendelsene som gutten beskriver i boka. Hvor går grensen for voldelig atferd? Boka er lettlest, og kan leses høyt for klassen på 20-30 minutter. Dette gir god tid refleksjon og samtale etter lesing. Dette er ikke ei bok som læreren leser høyt uten å diskutere innholdet med klassen etterpå, fordi at den i så tilfelle tvinges på mottakere som muligvis kan ha en reaksjon på innholdet. Boka knyttes til læreplanens tverrfaglige tema folkehelse og livsmestring. Her skal elevene ha kompetanse til å ivareta sin egen fysiske og psykiske helse. De skal kritisk kunne forholde seg å ta gode og ansvarlige valg knyttet til helse, sikkerhet og miljø i hverdagslivet.

Norskfaglig er dette en fortellende tekst i diktform. Diktene bindes sammen ved at ny tekst knyttes til forrige side, og former ei fortelling med en rød tråd gjennom hele boka. Fortellingen er knyttet til et narrativ, en anonym gutt som forteller fra hverdagen med sin far. Boka viser at dikt ikke alltid har en tradisjonell form, men også kan utformes mer moderne slik som i denne boka. I studiet har vi snakket om det å være kritisk, og at dette blant annet innebærer å kunne lese flere tekster, og se likheter og ulikheter til hvordan man forholder seg til samme tema. Denne boka er ei god bok for å skape tilstrekkelig med informasjon og tekstmangfold knyttet til dette temaet i naturfag. I norskfaget dekker arbeidet med boka flere kompetansemål. I tillegg til å skulle kunne lese og reflektere og teksten formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler, får elevene også i dette tilfellet reflektert over hvordan tekster kan fremstille unges livssituasjon.

Boka anbefales.

Silje Åsvang Karlsen

Jeg valgte boka Hjertestopper fordi dette er en bok som har falt i smak hos elevene i 6. og 7. trinn på den skolen jeg jobber på. Boka er en del av en serie på flere bøker, dette er første bok i serien. Det har vært «kø» for å lese boka, og etterspørsel etter flere bøker fra serien.

Boka er samtidsrealistisk og tar opp flere vanskelige og viktige temaer som ungdom kan kjenne seg igjen i. Den tar blant annet opp temaer som det å være skeiv, usikkerhet på egen seksuell legning, angst, skam osv. Boka er skrevet i tegneserieformat, og vi følger Charlie på 14 år. Ungdomsperspektivet kommer til syne gjennom Charlie og Nick som vi følger i nå-tid. Charlie har kommet ut som homofil, men er nå blitt forelsket i Nick på 16 år, som Charlie er overbevist over er heterofil. Nick tror dette selv, og blir både forvirret og skamfull når han skjønner at dette ikke er tilfelle. Vi følger både fysiske samtaler, og meldingsutvekslinger mellom guttene. Samtalene som guttene har seg imellom, og sammen med andre karakterer i boka, samt meldingsutvekslingene, er et typisk språk som ungdommer kan kjenne seg igjen i. Man blir som leser, veldig godt kjent med Nick og Charlie, og kan kjenne på følelsene deres gjennom boken.

I kjerneelementene står det at elevene skal, gjennom lesing av skjønnlitteratur, reflektere over sentrale verdier og moralske spørsmål. Jeg mener denne boka kan bidra til dette, med tanke på tematikken den tar opp ved å være usikker på egen seksualitet, og hvordan dette påvirker en av hovedpersonene i boka.

I kompetansemålene for 7. trinn, skal elevene kunne utforske og beskrive samspillet mellom skrift, bilder og andre uttrykksformer. I og med at denne boka regnes som en multimodal tekst, kan man bruke denne som eksempel når man jobber med målet. Elevene kan utforske hva som skjer med historien når handlingen kun beskrives gjennom bilder, og reflektere over på hvilken måte følelsene kommer til uttrykk.

I dette emnet vil denne boka dekke mål om kunnskap om sammensatte tekster på bokmål, særlig tilpasset mellom- og ungdomstrinnet. Boka vil kunne bidra til å utvikle leselyst, da den er relativt lett å lese og man blir fort dratt inn i historien. Det er en god del tekst i boka, men ved hjelp av bilder, kan den bidra til å utvikle leseferdigheter hos elever.

Kaisa Benedikte Store

Refleksjonsnotat om "Til ungdommen" av Linn Skåber

Jeg endte opp meg å velge boken "Til ungdommen" av Linn Skåber. Det var med tanke på min elevgruppe på 8. trinn. Denne aldersgruppen er inne i en fase der de forsøker å finne sin egen identitet og de møter flere utfordringer fysisk og psykisk mtp det samfunnet de lever i. "Til ungdommen" opplever jeg er et godt valg for disse elevene da boken tar opp viktige temaer som identitet, tilhørighet og vennskap på en måte som er relevant og engasjerende for dem. De er jo disse temaene de står overfor i hverdagen.

Elevene på 8. trinn er også opptatte av tverrfaglige temaer, og denne boken gir dem muligheten til å utforske slike temaer gjennom litteraturen. Den knytter seg til målene for emnet NORU802N ved å utfordre elevenes tenkning og stimulere til refleksjon rundt aktuelle samfunnsproblemer. Videre dekker den kompetansemål i LK20 ved å styrke elevenes leseferdigheter og evne til å tolke og analysere tekster. Kanskje kjenner de seg igjen og ser ulike elementer i et nytt perspektiv ved å lese boken?

I boken kommer ungdomsperspektivet tydelig til uttrykk gjennom en jeg-forteller som reflekterer over sine erfaringer som ungdom. Dette gir leserne et innblikk i ungdommens verden, tanker og følelsesliv. Den kan også skape en nærhet til hovedpersonen, selv om hvem som er hovudperson ikke blir identifisert. Samtidig utfordrer boken stereotypier og gir rom for ulike perspektiver, noe som jeg tenker er viktig for å representere mangfoldet blant elevene på 8. trinn.

"Til ungdommen" kommuniserer til ungdom ved å gi dem en stemme og anerkjenne deres erfaringer og følelser. Den utfordrer også stereotypier og oppfordrer til refleksjon og handling. Gjennom å presentere ulike dilemmaer og utfordringer, oppfordrer boken leserne til å tenke selvstendig og handle i tråd med sine verdier.

For meg ser jeg denne boken et verdifullt verktøy for å engasjere elevene og fremme deres lese- og refleksjonsferdigheter. Den gir rom og mulighet for å utforske komplekse og utfordrende temaer på en interessant måte, samtidig som den utfordrer elevenes tankegang og nok vil kunne sette følelser i sving hos dem. Jeg ser frem til å dele denne boken med elevene og å åpne opp for meningsfulle diskusjoner i klasserommet angående disse verdifulle temaene.

Helt konkret er bokens motiv at gutten Simen og mannen Sigurd rømmer oppover Telemarksvassdraget, etter å ha blitt uriktig anklaget for et tyveri.

Boken har elementer av implisitt leser, men ingen jeg-forteller voksen eller ikke. Boken er skrevet for 50 år siden, og når vi leser den nå fremstår den ikke som spesielt tilpasset barn. Den har på den ene siden et enkelt språk, men også en del ord som 10-12 åringer i 2024 ikke forstår. Det ser jeg på som positivt, da får de utvidet ordforrådet sitt. Det kan være ord som "tresliperi", "godslig", S/S og D/S og "lense". Samtidig kan en si at boken tar ungdomsperspektivet, da det er tydelig at gutten Simen er hovedpersonen, og ikke den voksne Sigurd. Simen har ikke noen far, og noe av bokens tema er forholdet mellom Simen og Sigurd, som er en blanding av vennskap og sønn-far-forhold. Dette er en framstilling jeg tenker at kan oppleves relevant for mange barn og unge. Ellers er tema i boken vennskap, barn-voksen-relasjon og rett og galt.

Boken og samtalen rundt passer til kompetansemål etter 7. trinn som "lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold" og "lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkter i samtaler". Det er jo ikke det at boken dekker kompetansemålet på en unik måte, men den kan være med og gi en større rikdom i det en kommer innom. Jeg tenker også at samtalene og undringen som har oppstått i klassen i forbindelse med lesingen har vært byggende for elevene.

Videre passer boken godt til flere mål for NORU802N. "Kan leggje til rette for at elevane får lese eit breitt utval litteratur, og at dei utviklar leselyst, gode lesestrategiar og litterær kompetanse" og "kan analysere, tolke, vurdere og leie samtalar om tekstar, og presentere litterære innsikter på varierte måtar" er mål som har blitt berørt i leseprosessen i klassen vår. Jeg ser på det som en rikdom at elevene får lese halvgamle tekster fra en annen tid, og tenker at dette vil være med og utvide horisonten deres både på mangfoldigheten av tekster som finnes, og det å forstå mer av hvordan det kan ha opplevedes å leve i Norge på slutten av 1800-taller og starten av 1900-tallet.

Boken finnes tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket: https://www.nb.no/items/459ac4cc881f256facc641f61810d3c9?page=0

Fredrik Knutzen

Som lærer håper jeg at "Barsakh" appellerer til elever på grunn av sin lettleste stil og engasjerende fortelling. På trinnet (8. trinn) er vi inne i en periode vi har kalt «Det å være ny» med særlig vekt på empati ovenfor hverandre og tverrfaglig arbeid med «Folkehelse og livsmestring». Jeg mener boken passer godt til elevene jeg underviser for, både med tematikk den tar opp og perioden vi er inne i. "Barsakh" passer godt inn i «Folkehelse og livsmestring» da den utforsker hvordan karakterene håndterer utfordringer og prioriteringer i livet sitt. Romanen oppfordrer til refleksjon over egen identitet og samfunnets ansvar for å hjelpe mennesker i nød, og gir dermed et verdifullt bidrag til elevers forståelse av viktige samfunnstemaer.

Ungdomsperspektivet i "Barsakh" kommer tydelig til uttrykk gjennom karakterenes handlinger og tanker. Gjennom Emilie og Samuels vekslende perspektiver som jeg-forteller får leseren innsikt i ungdommens opplevelse av verden og deres reaksjoner på utfordrende situasjoner på en svært god måte. Romanen viser hvordan ungdommer kan være en drivkraft for endring og engasjement i samfunnet, og oppfordrer leseren til å reflektere over sin egen rolle i samfunnet og i møte med andre mennesker.

Barsakh kan knyttes til noen mål for emnet NORU802N og kompetansmål i LK20. Boken kan knyttes til “lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler” (LK20). I tillegg kan boken i stor grad knyttes til målet: “utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon” (LK20). En bok som ungdommer kan relatere til, kan bidra til å utvikle leselyst. Barsakh kan derfor også knyttes til målet “kan leggje til rette for at elevane får lese eit breitt utval litteratur, og at dei utviklar leselyst, gode lesestrategiar og litterær kompetanse”(NORU802N).  

Ervin Kozica

Som lærer har jeg opplevd at elever på 5. trinn, som vanligvis sliter med konsentrasjonen under stillelesing, nileser i denne boka. Som privatperson har jeg opplevd at boka har blitt tatt frem på barnerommet og ivrig diskutert og blad i sammen med venner. Boka kan bidra til kunnskap, trygghet og samtale rundt et tema som i større eller mindre grad inneholder en del usikkerhet, tabu og skamfølelse. Boka passer godt for jenter fra mellomtrinnet, men også på ungdomstrinnet og videregående. Alle jenter som har vært i puberteten vil kunne kjenne seg igjen i boka.

Bokas tittel og utforming er ungdommelig. Det store antallet fargerike og lekne illustrasjoner gjør boken fristende å lese, de gjør det lett å navigere i boken, og er informative. Språket i boka er lettfattelig, uformelt og ungdommelig. I en leken font starter forordet med «Hei!», og kapitteloverskriftene videre i boka heter eksempelvis «Kvisekrise», «Kyssing og klining» og «Nudes». På den måten bruker forfatterne ungdommens eget språk. Forfatterne fremhever noe av teksten gjennom snakkebobler og fargerike bakgrunner. Det uformelle kommer også til uttrykk gjennom at forfatterne henvender seg direkte til leseren, som eksempelvis «Snart skal kroppen din forandres» og «Blir du kort eller lang?».

Ungdomsperspektivet kommer videre til uttrykk ved at forfatterne søker tilbake til egen ungdomstid, usikkerhet og utfordringer, samtidig som de lever seg inn i hvordan det er å være ungdom i dag. Eksempelvis var ikke «Nudes» et tema den gang de var ungdom. I tillegg bruker forfatterne sin ekspertise som leger til å skrive om et bredt spekter av utfordringer og normaliteter.  Forfatterne skriver at ønsker å bruke modenheten de etter hvert har fått, som voksne og som leger, til å få unge til å føle seg mindre alene om problemene som kan dukke opp når kropp og hodet forvandles fra barn til voksen.

Forfatterne viser respekt, interesse og omsorg for ungdommen blant annet gjennom forordet hvor de skriver «Du er ikke alene. Vi [voksne kvinner på jorden] er en stor heiagjeng som gleder oss til å ønske deg velkommen i klubben».

Lise Dørum Reiten

Handlingen er satt i bygda som både jeg og forfatteren, Tiger Garté, vokste opp i. Selv om både han og debutromanen “Burnout” fra 2007 er godt kjent i Surnadal, har jeg ikke lest den tidligere. Jeg har hørt mye godt om boka, og dette er en av grunnen til at jeg valgte den. I tillegg ønsket å undersøke om den kunne passe for elever på ungdomstrinnet, da jeg på forhånd var klar over at boka følger hovedpersonen gjennom store deler av oppveksten, men at den også til tider beskriver ganske grusomme handlinger. 

Ungdomsperspektivet kommer til utrykk i boka ved at den gir leseren en opplevelse av å være midt i ungdomsmiljøet i ei lita bygd rundt tusenårsskiftet. Vi følger en ungdom i krise og forandring, som må ta noen vanskelige etiske valg. Integritet- og identitetssøking, sårbarhet og usikkerhet er sentrale tema i boka.

Språket er uformelt, og det brukes ofte ufullstendige setninger og dialektsendinger på ord. Det kan minne om språket tenåringer bruker i tekstmeldinger, noe som kan gjøre at de lettere identifiserer med hovedpersonen.

I noen av kapitlene skriver jeg-personen til sitt framtidige selv. Da viser han en reflektert distanse til ungdomsmiljøet, noe som er mer typisk for voksenlitteratur som framstiller ungdom og oppvekst, men i resten av teksten er ungdomserfaringa fremstilt “umiddelbart”, gjennom øynene til hovedpersonen.

Å lese denne boka kan bidra til å oppnå flere kompetansemål fra LK20. Boka beskriver et brutalt sosialt miljø, der livssituasjonen til de som er en del av gjengen står i kontrast til de som faller utenfor. Dette kan være en inngang til å “utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon”. 

I tillegg opplever hovedpersonen til tider et sterkt gruppepress som fører til at han tråkker over sine egne grenser. Dette gjør at han blir usikker på sin egen identitet, noe som påvirker hans selvbilde. Boka kan derfor være en inngang for å “reflektere over hvordan identitet, selvbilde og egne grenser utvikles og utfordres i ulike fellesskap, og presentere forslag til hvordan man kan håndtere påvirkning og uønskede hendelser”. 

Bokas 269 sider er delt opp i 123 korte kapitler, noe som kan virke positivt for elever med dårligere leseutholdenthet. I tillegg kan tema som råning, fyll, mobbing og en generelt rå ungdomstid kanskje treffe noen gutter som vanligvis ikke er de mest ivrige leserne.

Jeg tenker derfor at boka kan brukes for å “leggje til rette for at elevane får lese eit breitt utval litteratur, og at dei utviklar leselyst, gode lesestrategiar og litterær kompetanse”, som er et av målene i emnet NORU802N.  

Brage Husby Foss