Elliot W. Eisner har prøvd å undersøke forskningsgrunnlaget for kunstneriske fag og deres påvirkning på akademiske resultater. Han har konkludert med at forskningsgrunnlaget er veldig begrenset. Kunstneriske fag ser ut å ha størst påvirkning, når de blir brukt målbevisst for å forbedre akademiske resultater i lesing og skriving. 

  
 Han forsøker med denne artikkelen å vise perspektiv, analyse, argumentasjon og forskjeller som han kaller <<lag>>. Med disse vil han beskrive grunnlaget for kunstnerisk utdanning. 

  
 Han beskriver fire mål som han mener gir et bredt utdanningsprogram, som er like utfordrende som viktig.  

  
 I følge Eisner gjør vi gjør vi de kunstneriske fag en bjørnetjeneste når det blir en prioritet å beskrive hvordan de kunstneriske fagene kan forbedre resultater i andre felter. Så lenge vi prøver å fylle ukunstneriske forventninger, ødelegger vi fagets kjerne: kunstneriske prosesser og dens unike eksistens og egenverdi i utdanningen.  

   Eisner oppsummerer at i stedet for å tilpasse undervisningen til forventninger til kunstneriske fag, er det mer meningsfullt for lærere å prøve å hjelpe foreldre å forstå hva kunstneriske fag kan bety som en del av utdannelsen til deres barn. 

 

Eisner foreslår tre lag (hierarkisk) av hva kunst utdannelsens fokus kunne vært:

 

1. Lag: Kunst baserte resultater i utdanning.

 

-Herunder ligger både elevenes refleksjonsevne, kunnskaper rundt emnet, og uttrykket i det kunstneriske.

 

 2. Lag:  Kunst relaterte resultater i utdanning.

 

-Herunder ligger tankeprosesser som gjør det mulig for elevene og åpne opp for sine sanser, så de kan se oppleve estetikk rundt seg i samfunnet. For eksempel den kakofoniske lyden av myldertrafikk, eller lysspillet i glasset på en skyskraper.

 

Det finnes en essensiell forskjell mellom «kultur-verk» og «natur-verk». Et natur-verk har ingen intensjon, derfor tilkommer ikke et nytt fortolknings-lag i møte med det. Et kultur-verk har en intensjon og derfor oppstår det en mer kompleks dialog når man interagerer med kunstverket. Dette fordi man ikke bare må forstå sin egen intensjonsoppfattelse men hele den kulturelle og historiske ballast dette utsagnet ble skapt i. Altså konteksten.

 

3. Lag: aksessoriske resultater av kunst utdannelse.

 

-Vedrører resultater som overfører ferdigheter, som brukes i oppfattelsen, skapelsen, og forståelsen av kunst til andre fag. 

 

Ting kunsten styrker /gjør som kan hjelpe oss på andre fag/ områder i livet:

 

-En vilje til å forestille seg muligheter, som ikke finnes, men som kan skje. 

 

-Et ønske om at å undersøke tvetydighet, å være villig til at forhindre for tidlig lukning i forfølgelsen av resolusjoner. 

 

Eisner er interessert i både hva elevene lærer, i forhold til kunst, og hva de lærer vedrørende estetiske aspekter av det generelle miljø. Han redegjør for fire punkter.

 

1.    Studerende skal få en fornemmelse av, hva det vil si å omdanne ideer, bilder og følelser til en kunstform.

 

2.    Kunstutdannelsen bør fremme studentens bevissthet om de estetiske kvaliteter i kunst og liv.

 

3.    Kunstutdannelsen skal sette elevene i stand til å forstå, at det er en forbindelse mellom det innehold og form, som kunsten viser, og den kultur og tid, hvor verket ble skapt.

 

4.    Disponering: Kunst har en egen evne til å kunne se for seg det som ikke enda eksisterer. I den henseelse er den veldig vanskelig å måle. Den har en ulogisk logikk som gjør den vanskelig å konkretisere.

Videre stiller han spørsmålet; hvorfor være bekymret for kunstens forhold til akademiske prestasjoner? 

Siden vi ikke har fakta eller forsking som kan vise til at kunst faktisk fremmer læring i andre fag, blir kunstfaget automatisk mindre viktig i forhold til andre fag i skolen. Det blir skummelt når verdien av kunstfag blir målt ved hvor mye det forbedrer elevens akademiske ferdigheter i for eksempel matte eller norsk.

Et eksempel han kommer med er hvis man skal hjelpe elever med å forstå andre kulturer, ville antropologi være den direkte veien. Trenger ikke å komplisere det med å begynne og bruke metoder fra kunst istedenfor. 

 

Hvor vi heller burde snu spørsmålet til hva har kunst å tilby i seg selv. For det er kanskje ikke meningen at kunst skal gjøre deg flinkere i matte eller norsk. Kunst er et viktig fag i seg selv. Kunne lære andre måter å tenke, prosessere og bruke hjernen på. Når vi bare skal bruke kunstfaget som et hjelpemiddel mister man det særegne ved kunsten. 

Hva er kunstfagets pedagogiske verdi?

 

Artikkelen til Eisner er en god tankevekker om forventninger og rollen til kunstfag i utdanningsprogrammet. Det som overrasker, er at kunstfagenes eksistens og egenverdi må fortsatt begrunnes, tross at disse fagene har eksistert lenge og har lange tradisjoner.  

Man kan stille spørsmål hvordan skolen skulle vært uten kunst & håndverk, design, arkitektur eller musikk? Eller hvordan samfunnet skulle vært uten kunst, design, arkitektur, musikk eller drama? Hvordan hadde vi blitt som individer? Hvor endimensjonale våre liv ville blitt. 

Selv de som tar hovedfag i kunstfag må få interessen fra et sted. Spiren kan komme fra grunnskolen hvor de blir eksponert for kreative fag og får utforske dem uten press.