Se spesielt artikkel 3 og forklar hva det vil si å handle til barnets beste.

Dersom du som lærer oppdager at en elev utsettes for digital mobbing, er det egentlig ditt ansvar å rydde opp?

Begrunn svaret.

Hva vil det si at vi har paradigmeskifte?

Hva er de viktigste forskjellene på hvordan vi kan forstå mobbing?

Hvilke holdninger har du til at ”alle skal være sammen med alle” og "alle skal være venner"?

Hvordan vil du snakke om klasse/læringsmiljøet i klassen og med foresatte?

Hva er et ombud? Nevn noen flere ombud vi har i Norge?

Hva er mandatet og oppgavene til mobbeombudet?

På hvilken måte kan du som lærer samarbeide med mobbeombudet?

Barn må snakke med en de har tillit til. 

Hva gjør du når et barn betror seg til deg?

Hvilken vekt skal barnets mening ha?

Barn og unge som blir stemplet som snitchere opplever å bli utsatt for sosial utestengelse, mobbing, trusler og hatprat. De som opplever dette tier ofte alt i hjel, i frykt for at de voksne vil gjøre alt verre hvis de blander seg inn.
Hvilke konsekvenser har dette for læringsmiljøet, elevene og deg som lærer?

 (Schott og Søndergaard)

Handler om å etablere godt klassemiljø etc. for å føle seg trygg som elev. Systemorientert læringsmiljø/ systemteoretisk perspektiv.
Hvordan skal man få til at alle har det bra?

Hva er de viktigste forskjellene på hvordan vi kan forstå mobbing?
Hvis vi ser på de gamle og nye definisjonene og de to paradigmene, så virker det som at det handler om hvordan man fordeler skyld. Og hvordan vi voksne arbeider med denne tematikken, de enkelte hendelse og barna eller miljøet.

Den gamle definisjonen på mobbing:
“Mobbing defineres vanligvis som gjentatte negative handlinger der en eller flere personer bevisst og med hensikt skader eller forsøker å skade eller tilføre noen ubehag (Olweus 1992).”

Denne definisjonen tilhører nok det første paradigmet som ble nevnt over. Her er fokus mer på at mobberne gjør en ondsinnet handling mot et offer. Her kan nok den voksne i større grad fokusere på en enkelt hendelse, uten å nødvendigvis jobbe med relasjon og læringsmiljø.

Den nye definisjonen på mobbing:
«Handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og hindrer muligheten til medvirkning» (Lund, Helgeland & Kovac, 2017).

“Krenkelser er innført som et begrep som omfatter mer enn mobbing og viser til enkeltepisoder som kan inngå i mobbing, trakassering og diskriminering (NOU 2015:2: s. 31).I motsetning til mobbing, indikerer ikke krenkelser på samme måte en intensjon hos den som krenker, og en krenkelse trenger heller ikke å foregå flere ganger.”

Kombinasjonen av disse to begrepene passer til det andre paradigmet som blir nevnt over. Her er det fokus på at mobbing og krenkelser både kan skje intensjonelt og ikke intensjonelt. Mobbing oppstår blant annet i mangel på trygghet og muligheten til å være seg selv i fellesskapet. Det er ikke et "gyldig vi". 
Man må jobbe med å mobilisere og aktivisere empati og sosialt ansvar i klassen. 

 

 

Det er viktig for læreren å vise handlingskraft for å jobbe for et bra læringsmiljø. Et godt læringsmiljø er essensielt for at elevene skal oppleve læring på skolen. Derfor må fagene noen ganger vike hvis det for eksempel har skjedd noe spesielt i friminuttet. I en klasse hvor det er mobbing, vil den som mobbes føle seg utenfor. Elever som blir mobbet vil føle seg utenfor og derfor ikke føle tilhørigheten som er så viktig for trivsel.

 

Det generelle miljøet i klassen kan bli utrygt, og det kan videre føre til at læringsmiljøet blir preget av at ingen tørr å si noe i frykt for reaksjoner fra medelever. Det kan også føre til dårlig samarbeid i par eller i grupper. Dette kan videre føre til at elevene mister fokus på undervisningen, og heller fokuserer på det som skjer eller har skjedd utenfor skolen.