2.Læreren burde snakke med foreldrene om hvordan eleven har det på skolen og hvordan de andre elevene reagerer. Videre burde læreren snakke om hvor viktig det er at foreldrene støtter eleven.

3.Jeg ville snakket med foreldrene om situasjonen, og så ville jeg også snakket om situasjonen med klassen. Her ville jeg hatt fokus på at alle er forskjellige, og hvordan vi skal oppføre oss mot andre.

2. Skolen beskrives som en plass der barna ikke trives, da skolen ikke tilpasser seg behovene deres.

3.Elevene kan ha konsentrasjonsvansker, slite med uro, angst, eller slite med å samhandle med andre.

4.Læreren kan legge til rette for dem ved å la dem være mer aktive i timen, og prøve å finne aktiviteter som engasjerer dem. Læreren kan også gi dem oppgaver de får til, slik at de kjenner på mestring.

5.Læreren kan tilpasse undervisningen ved å ta utgangspunkt i noe eleven kan noe om fra før av, eller noe som elevene interesserer seg for. 

2. 
-Elevene får en arena der de får kjenne på mestring. 
-Elevene kan bli inkluderte, og delta i klassen på lik linje med de andre.
-Kan forebygge depresjon. 

2.Læreren kan bruke rektor, avdelingsleder eller sosiallærer som støtte når vanskelige ting skal tas opp.

3.Det er viktig å informere foreldrene om hva møtet skal handle om, og hvem som skal delta. I tillegg er det viktig å fortelle foreldrene at i starten skal de lytte, men så skal de være aktive. Det er også viktig å komme med observasjoner, og ikke tolkninger. 

1. Utfordringen er at det er en som bryter med normalen. Læreren sin rolle er å få elevene til å respektere hverandre slik som man er, og få de til å forstå at alle er forskjellige.

2. Høre hva foreldrene tenker. Læreren sier hvordan hen opplever at eleven har det på skolen, og foreldrene snakker om hvordan barnet har det hjemme. 

3. Snakke med eleven. Hvordan opplever eleven de andres sine reaksjoner? Deretter hatt mye fokus på inkludering og mangfold i klasserommet.