Etter 7. trinn:
-gjøre rede for fysiske og psykiske forandringer i puberteten og samtale om hvordan dette kan påvirke følelser, handlinger og seksualitet.
-gjøre rede for noen av kroppens organsystemer og beskrive  hvordan systemene virker sammen.

Ingen av disse kompetansmålene nevner celler og arv direkte, men det vil være naturlig å trekke det inn i arbeidet med disse målene.
Hva bør de lære på barnetrinnet:
-Siden de allerede på 4. trinn skal lære om kjønnsforskjeller, reproduksjon og litt anatomi må begreper og forståelse for hva celler, kromosomer, DNA og gener jobbes med fra tidlig av. Dette er også helt nødvendig kompetanse å ha for å forstå mer avansert avansert anatomi og litt fysiologi som hormonsystemet og organsystemer som kompetansemål for 7. trinn beskriver.       

Jeg tenker også at det å få en forståelse for hvordan vi er bygd opp, hjelper oss å se oss selv i en større sammenheng. Eksempelvis dette med at 99,9% av DNA-et vårt er likt, og kun 0,1% ulikt, og at vi er over 90% like mus og apekatter ..og at vi bærer med oss de samme strukturene som det første livet på jorda hadde.     
I forhold til seigmann-modellen hadde jeg verken seigmann eller tannpirker. Gjennomførte på ark. 
Gode sider ved modellen:
-Det er morsomt at man kan spise den etterpå.
-Den gir en konkret, visuell forestilling om hvordan et DNA-molekyl ser ut, og at den er bygd opp etter en bestemt kode/oppskrift.     

Dårlige sider ved modellen:
-Syntes egentlig at det å trekke inn alfabetet og ord vanskeliggjør og forvirrer noe som allerede er ganske komplisert. 

Konkretiserer dna-strengen visuelt og gjør det lettere for elevene å forstå oppbygningen

Dårlige sider med modellen:

Rent prakisk vil det på en skole være lettere å bruke modelleringsleire og fyrstikker i stedet for seigmann. I en undervisningssituasjon vil man risikere at seigmennene forsvinner raskere enn den tiden arbeidet tar – jeg hadde hvertfall en veldig ivrig hjelper – i tillegg til at det er litt seigt arbeid. 

Selv om modellen visualiserer dna-strengen, er jeg usikker på om den gir elevene noe ekstra hjelp ifm det å forstå dna. Den sier lite om hvorfor det er en annen farge/protein i andre enden, og hvordan dette proteinet velges ut. 

 --------------------------------
Hva barn bør lære om arv og celler på barnetrinnet:

Barn på barnetrinnet bør ha et begrep om hva en celle er og hvilken oppgave den har i kroppen – dvs at kroppen vår er bygget opp av ulike celler. 

For å forstå arv og genetikk kan et være lurt å legge opp undervisningen rundt enkle dominante og recessive gener, slik som øyenfarge, løs eller fast øreflipp, hår på ytterste fingerledd, og undersøke disse faktorene hos seg selv og nærmeste familie. 

Seigmann-modell

Positive sider ved seigmannmodellen er:

- Seigmenn er godt. Elevene vil synes det er motiverende i seg selv med sjansen om at det vil bli spist noe underveis. Jeg ser ikke noe problem ved at seigmenn kan bli offer for lek og spising underveis. 

- Modellen får godt fram at det kun finnes fire forskjellige proteiner til å skrive koden med.

-Modellen får frem hvor mye og lang DNA kode man trenger selv for å skrive ett enkelt ord

Negative sider:

-Modellen viser et detaljnivå i DNA som det kan være vankelig å forklare faglig korrekt i forkant/etterkant for barnetrinn. Derfor kan forenklingene i den bli stående som sannheter

-Litt komplisert/feil å dra inn alfabetet i dette. Kan allikevel skjønne grunnen til at dette blir gjort.