Utfordringer jeg kan møte på er lite imøtekommende foreldre. Foreldre som ikke ønsker å høre mye om hvordan sin elev gjør det på skolen, men heller kommer med skyhøye forventninger til meg som lærer. Slike foreldre har jeg erfart i mine mange år som lærer. 

Jeg håper de er samarbeidsvillige, dette gjør det bedre for meg å tilrettelegge for Tom André slik at han får den opplæringen han har krav på. Om de ikke ønsker å samarbeide kan det tenkes at foreldrene har innvandrerbakgrunn eller lav/ingen utdanning. Isåfall får jeg satse på et direkte samarbeid med foreldrene slik at de får med seg det aller mest nødvendige hvertfall. 

Informasjonen jeg har fått om dem fra før gjør at jeg kanskje må senke forventningene mine litt. Være hyggelig for at de skal ønske å samarbeide med meg. 

Samtidig må jeg bruke en del tid på å forklare klassen hvem denne Tom Andre på 13 år er. Hvilke interesser han har, hvor han har bodd tidligere i livet og andre sentrale opplysninger om han. Det vil også være aktuelt å vise frem et bilde slik at de har et ansikt på ham. Dette krever naturligvis at Tom André og foresatte tillater at vi viser bilde. 

På samme måte som med klassen, kan det være fint å vise Tom André et klassekart der han får bilder av de andre elevene. Elevene i klassen kan også skrive sine personlige kort om hvem de er, med et bilde på - og gjerne to-tre setninger som ønsker Tom velkommen på en hyggelig måte. Alt dette arbeidet er proaktiv relasjonsbygging, men det er gjerne der nøkkelen ligger. 

Videre vil det være viktig at Tom André får presentere seg selv skikkelig til klassen og fortelle om hvem han er og hva han liker å gjøre. Etter de første dagene og ukene vil det også være sentralt å følge opp Tom André noe ekstra, for å forsikre seg om at han trives i den nye klassen og den nye skolen.

Når Tom André kommer til skolen kan denne informasjonen gjøre at jeg observerer og har et litt annet øye til Tom André, for å overvåke hans adferd. Jeg vil også mulig fort få litt lavere forventninger til hvordan Tom André skal oppføre seg. Om han selv så oppfatter at jeg ser på han med et annet blikk i forhold til de andre i klassen vil han mulig oppfatte seg selv som annerledes. I og med at vi speiler oss i andres oppfatninger om oss. Noe som trolig ikke vil hjelpe, i og med at Tom André dermed ikke får muligheten til å vise hvem han vil være. Derfor er det viktig at jeg ikke lar denne opplysningen sette strek for hvordan jeg kan forvente at Tom André er, men at jeg likevel har det i bakhodet.  

Jeg vet nemlig at disse atferdsvanskene ikke er en del av Tom Andrés egenskaper, men at det er noe elever ofte viser i bestemte relasjoner eller situasjoner, så det vil være viktig at jeg møter ham med en dialektisk relasjonsforståelse. Altså på en anerkjennende måte, som betegner en likeverdig relasjon der man ønsker å forstå den andres perspektiv. Kanskje er det en grunn for at Tom André viste atferdsvansker på sin forrige skole, og jeg må bygge en relasjon til han slik at jeg kan forstå hva som ligger bak atferden, ved å se denne eleven innenfra. I gjennom å bruke min evne til mentalisering for å forstå elevens følelser, tanker og motiver. Slik at jeg bedre kan forstå, og danne meg mitt eget syn på Tom Andrés væremåte.