<?xml version="1.0"?>
<rss version="2.0">
   <channel>
      <title>Verdens beste skole vs Pisasyndromet by Toril</title>
      <link>https://padlet.com/toril_aagaard/F2_danning</link>
      <description>Danningstrening</description>
      <language>en-us</language>
      <pubDate>2018-02-21 10:29:19 UTC</pubDate>
      <lastBuildDate>2018-02-21 11:06:22 UTC</lastBuildDate>
      <webMaster>hello@padlet.com</webMaster>
      <image>
         <url></url>
      </image>
      <item>
         <title></title>
         <author>toril_aagaard</author>
         <link>https://padlet.com/toril_aagaard/F2_danning/wish/233666543</link>
         <description><![CDATA[<div>Hvem er målgruppen? Hva er artikkelens hovedbudskap? Hvilke hovedargumenter trekkes frem? I en lunsj-pause eller over et praktisk arbeid: Diskuter verdien/problemene ved testkultur/og bruk av resultater fra internasjonale studier som PISA, TIMMS etc. som målestokk for kvalitet i skolen. Ta perspektivet til Sjøberg eller Clemet.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-02-21 10:33:50 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/toril_aagaard/F2_danning/wish/233666543</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>toril_aagaard</author>
         <link>https://padlet.com/toril_aagaard/F2_danning/wish/233668944</link>
         <description><![CDATA[<div>Målgruppe: lærere og høyere instanser (policy, skoleledere og eiere). Høyere utdanning - lærerutdanning. Norsk pedagogisk tidsskrift.&nbsp;<br>Artikkelens hovedbudskap:&nbsp;<br>Høy lærertetthet, men investeringen lønner seg ikke så lenge lærerne ikke har posisjon som autoritet. Viser til PISA, TIMMS, PIRLS - alle er internasjonale studier - mye kvantitative data. Fokuserer på mangler skolen hadde før - at grunnleggende ferdigheter ikke ble tatt seriøst. Hun argumenterte for at lærerutdanningen hadde blitt bedre. Har sammenheng med introduksjon av Kunnskapsløftet. Ønsker mer fokus på utdanning for lærere. Innse forbedringspotensialet når det gjelder lesing, skriving, regning, bruk av digitale verktøy. Veien videre: satse på lærere, flere tiltak i møte med ulike elevgrupper, sterk og god skoleledelse.&nbsp; Tydelig politisk stemme - hun konkluderer med at høyrepolitikken har fungert. Synliggjør at Stoltenberg og AP ikke lyktes på samme måte (indirekte).&nbsp;Hun oppgir ikke kilder spesifikt, men viser til en rekke undersøkelser og bruker sin egen kunnskap og erfaring. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-02-21 10:43:11 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/toril_aagaard/F2_danning/wish/233668944</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>toril_aagaard</author>
         <link>https://padlet.com/toril_aagaard/F2_danning/wish/233671292</link>
         <description><![CDATA[<div>Målgruppen: politikere, høyere utdanning, professorer, folk med interesse for skoleutvikling og kvalitet. Nytt norsk tidsskrift.<br>Hovedbudskapet: Kritikk mot at norsk skolepolitikk blir styrt av internasjonale tester og OECD (som samarbeider av økonomiske hensyn - ikke et pedagogisk men et politisk prosjekt). Kritikk av hvordan vi blir så tungt påvirket av Pisa resultatene, men uten å vite så mye om hva det handler om. Argument: de tester ikke skolekunnskap og forholder seg ikke til landets læreplaner, men hevder å forholde seg til et universelt gyldig mål for kvalitet. Lesing, matematikk, naturfag. Ikke kontekst-relevante studier (Naturlig at norsk naturfag er forankret i norsk kontekst - vi har ikke lik hverdag og kan ikke testes som om vi har det). &nbsp;Argumenterer for at OECD ikke gir objektive råd. Derfor blir det rart at politikere ser på rådene som veldig viktige. Det har vært kritikk av skårene på PISA undersøkelsene og bruk av hvordan man gjør det økonomisk, men hevder at det ikke er like sterke sammenhenger som det kanskje er. Sjøberg viser til artikler i New Scientist som viser manglende sammenheng mellom øk og konkurranseevne og PISA skårer f.eks. Viser til at mange nasjonale selskaper poengterer betydningen av kreativitet og initiativ - ferdigheter som ikke testes i PISA undersøkelsene. I PISA testes en snever type kunnskap/ferdigheter. Kan ikke tolkes som uttrykk for kvalitet. PISA: øyeblikksbilde, ikke indikator på utvikling over tid. Det blir stort fokus på resultatene når det kom til konkurranse. Land er veldig opptatt av ranking, men legger ikke merke til at forskjellene mellom 1 og 20. plass ikke er statistisk signifikant. OECD gir ingen tilbakemelding på hva som kan forklare resultatene. De som har ansvaret for PISA - henter 80 % av inntektene sine fra PISA. De bruker testene til inntekt for seg selv. Forsterker behovet for å opprettholde testene. Testene er ikke designet for å hjelpe elevene å utvikle seg, men gi landene en indikator på status sammenlignet med andre land. Kritisk til at jornalister og politikere misbruker resultatene.  Etterspør mer nyansert bruk, offentlig debatt og forståelse for testen. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-02-21 10:53:18 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/toril_aagaard/F2_danning/wish/233671292</guid>
      </item>
   </channel>
</rss>
