Tambora, vulkan på øya Sumbawa, Indonesia; 2851 moh. Hadde mellom 7. og 12. april 1815 det største kjente vulkanutbrudd i historisk tid. Utbruddet støtte ut mer enn 30 km3 støv, aske og stein, tredve ganger mer enn utbruddet i Mount St. Helens 1980. En søyle av aske stod 44 km opp i atmosfæren, og aske falt senere i en radius av 1300 km fra vulkanen. Vulkanen var før utbruddet om lag 4000 m høy, utbruddet dannet en dyp caldera med en diameter på 6 km.

Omkring 10 000 mennesker døde som direkte følge av utbruddet, i ettertid døde ca. 80 000 pga. hungersnød og sykdommer på Sumbawa og naboøya Lombok. Som følge av de store mengdene aske og gass som ble spredd i atmosfæren, opplevde man rekordkaldt vær dette og det påfølgende året over hele den nordlige halvkule. Været ødela for avlinger og husdyr og 1816 var hungersår både i Storbritannia, Frankrike og Tyskland. I New England, USA, ble 1816 kjent som «året uten sommer». 

I fire dager før Vesuv hadde utbrudd opplevde innbyggerne forskjellige tegn som tyder på at det snart skulle skje et utbrudd.  
 
 Det ristet og rumlet langt nede i jorda. 

Gjenstander begynte å bevege seg ( eks: Glassene I hyllene klinket imot hverandre )

Vesuv består av en stor kjegle som er delvis om sirklet av en brått rand med et krater på toppen. Dette er forsaket av sammenstyrtningen fra en tidligere og opprinnelig langt høyere fjellstruktur.  Vulkanen er en stratovulkan ved konvergerende altså sammenløpende grense. Grensen for hvor den afrikanse kontinentalplate er sudbuksjert (grenseområdet i litosfæren, der to litosfære plater kollidere med hverandre) under den europeiske kontinentalplate.
Under dette utbruddet støtte det ut blant annet en sky av steiner, aske og røyk til en høyde av 33 km. Det utstøtte også smeltet stein og pulverisert pimpstein. Til sist utrolig mye termisk energi. Grunnet hydrotermal, pyroklastiske strømmer døde ca. 16 000 mennesker. 

Det største undersjøiske jordskjelvet fant sted kl. 07.58.50 lokal tid (Sumatra, Thailand) eller 06.58.50 srilankisk tid, rundt to timer etter soloppgang ved Sumatra (00.58.50 UTC eller kl. 01.58.50 norsk tid). Hyposenteret var 160 km vest for Sumatra, tett ved øya Simeulue, og 30 km dypt.

Tsunamien som ble utløst, traff Sumatra kort tid etter og de øvrige rammede kystene noen timer senere. De nådde Sri Lankas sørkyst omkring kl. 09.20 lokal tid. Noen steder traff de strendene med en bølgehøyde på 10 m, men lavere høyder (3-6 m) var vanligere. Bølgehøyden avhenger blant annet av hvor langgrunt det er foran stranden bølgen treffer, og hvor kraftig tsunamien som nærmer seg er.

Kraftige etterskjelv pågikk i timevis, de nordligste ved Andamanøyene i Bengalbukta; de kraftigste utløste mindre flodbølger. Mindre kraftige etterskjelv fortsatte i dagevis. Men den 28. mars 2005 fulgte så et nytt kraftig skjelv med episenter omtrent samme sted, og av en styrke som nesten kunne måle seg med desemberskjelvet.

Som jordskjelv betraktet var desemberskjelvet det sterkeste på 40 år i hele verden, etter Langfredagsjordskjelvet i Alaska i 1964, og marsskjelvet det nest sterkeste. 18. juni 2005 hadde en identifisert 84 døde norske statsborgere, som tilsvarer det offisielle tallet på døde nordmenn etter naturkatastrofen.

En rekke land, deriblant Norge, sendte kriminalteknikere til Thailand. De første norske fagpersonene kom allerede dagen etter jordskjelvet, den 27. desember 2004, for å bistå med å identifisere lik. Dette arbeidet varte ut hele 2005. rADKRMD��]?"Z�

I begynnelsen ble det bekreftet at det var 13 000 som var omkommet, 4 500 som var skadet og nesten 15 000 som var savnet. Jordskjelvet og tsunamien klarte å skade eller ødelegge nesten 125 000. 

10 oktober i 2014 ble det meldt fra at det var 16 000 døde og enda 2 500 savnet. 

I år 79 skjedde det utenkelige. 24 august, hadde vulkanen et utbrudd som varte i 2 dager. Før vulkanutbruddet, inntraff det et jordskjelv. Innbyggerne i Pompeii forsto ikke at dette kunne være et varseltegn. Vulkanen sprutet ut enorme mengder lava og gasser. Mesteparten av lavaen størknet til steiner. Gassene dannet en enorm sky rett over vulkanen. Det var ikke lavaen som hovedsakelig gjorde størst skade. Byen ble istedenfor begravd under flere meter med askenedfall. Denne asken raste nedover vulkanen og traff byen med stor fart. De pyroklastiske strømmene i vulkanen er hovedårsaken til dette. 
Innbyggertallet på denne tiden var ca 15 000, alle innbyggerne mistet livet i denne tragedien. De som ikke døde av de farlige gassene som ble frigitt, døde når asken fosset gjennom byen.
Det at asken fosset gjennom byen, og la praktisk talt alle bygninger under seg, har gjort det mulig for forskere å grave frem bygninger og fasiliteter som eksisterte den gang. 

 

Skjelvet målte 9,5 på Richters skala, og ble utløst ved at nazcaplaten (havbunnsplate) og Den søramerikanske platen (kontinentalplate) forskjøv seg i forhold til hverandre. Den relative bevegelsen mellom de to platene var på ca. 10 meter.

 

Dette er det sterkeste jordskjelvet som noen gang er blitt registrert gjennom tidene.

Dette ble så etterfulgt av flere kjempemessige tsunamibølger som skyllet over øyene i Bengalbukta og kystområder oppover strendene i Indonesia, Malaysia, Thailand, India, Sri Lanka og over Maldivene. 

Tsunamien som ble utløst, traff Sumatra kort tid etter og de øvrige rammede kystene noen timer senere. De nådde Sri Lankas sørkyst omkring kl. 09.20 lokal tid. Noen steder traff de strendene med en bølgehøyde på 10 m, men lavere høyder (3-6 m) var vanligere. Bølgehøyden avhenger blant annet av hvor langgrunt det er foran stranden bølgen treffer, og hvor kraftig tsunamien som nærmer seg er.

Kraftige etterskjelv pågikk i timevis, de nordligste ved Andamanøyene i Bengalbukta; de kraftigste utløste mindre flodbølger. Mindre kraftige etterskjelv fortsatte i dagevis. Men den 28. mars 2005 fulgte så et nytt kraftig skjelv med episenter omtrent samme sted, og av en styrke som nesten kunne måle seg med desemberskjelvet.