NB: Utgangspunktet for påstandene er vanskelig å forholde seg til, da praksisen på skolen varierer veldig. Vi tar derfor utgangspunkt i praksisen til denne gruppas medlemmer.

23. På vår skole opplever vi at samarbeid er frivillig, og at variasjon i arbeidsmetodene dermed ikke er systematiske.

24. Vi forsøker å tilpasse oppgavene så godt vi kan. Her burde kanskje samarbeidspraksisen vært bedre. Norsklærerne opplever en god kultur.

25. Studieverkstedet og leksehjelpen bidrar, men vi opplever påstanden som litt ullen.

31. Her er også akilleshælen det frivillige samarbeidet. Vurderingspraksisen er for individuell. PS: Vi savner samtalerom.

32, 33. Vi opplever at elevene er godt kjent med dette.

34: Her er praksisen veldig ulik. Vi skulle gjerne hatt mer kursing på egenvurdering.

74. Her er skolen klar og tydelig.
NB: Vi savner de gamle kontaktlærermøtene på starten av skoleåret. 

2. Vi håper og tror de fleste blir godt kjent med elevene sine. Det er viktig at lærerne snakker sammen. Vi savner en klarere agenda for klasselærerråd, så møtene ikke kun blir brannslukking. 

12. Finnes det en strategi her? I spørsmålet ligger nettopp det implisitt.

Påstand 1: 

Føler dette forgår ganske systematisk, men vi forstår ikke helt hvor grensen for hvor systematisk er systematisk til verks? Når vi synes dette er uforståelig skjønner vi godt at elevene synes det. 

 

23

Presenterer nytt stoff med PP eller tavle, prøver å dra i gang en samtale/diskusjon, jobber gjerne i par eller grupper med opplegg knyttet til undervisningen. Leser tekster og finner sjanger hvordan tekstene samsvarer, hva er likt hva er ulikt? Finne informasjon om forfatterne og omskrive teksten fra en annen vinkel (lage en egen refleksjon rundt teksten) eller til nynorsk. 

24
Vi gir varierte oppgaver, men elevene er på ulikt nivå, slik at en oppgave alle får vil noen synes være vanskelig og noen synes være enkelt. Ofte tilpasset den gjennomsnittlige eleven.

25
Dette mener vi at gjør, men tror ikke at elevene mener vi at vi tilrettelegger nok.  Spørsmålet burde hvert diskutert i fag, siden dette er ulikt for fagene. 
Tenker mer på det i "vanskelige klasser"

31
Lærerne gir kommentarer i tillegg til karakter og gir også kommentarer muntlig. Dette bør fremme læring. 

32
Tror at elevene vet at kompetansemålene er der og gått igjennom, men at det ikke går helt inn og elevene ikke er flinke til å finne denne informasjonen selv.

33
Ja dette mener vi at vi gjør og legger mye tid i.

34
Dette er ulik praksis på. Man kan lese spørsmålet på flere måte (Ulike læringstilbud, vurdere eget arbeid) så vi er litt usikre på hva som menes.

74
Dette mener vi er bra og skolen har lykkes med.

2
Dette forsøker vi og få til, men det kan være vanskelig og få med seg alt som skjer mellom elevene. Viktig at lærerne snakker sammen for alle får med seg litt. Kanskje noen møter kan brukes til dette?
Miljøarbeidere har en viktig rolle her, men kan bruke lærerne mer.
 Rommene vi er på er så varierende og små og bidrar til å gjøre klassekart og miljøet vanskeligere. Faste klasserom hadde gjort det enklere. Da kunne man dekorert sitt klasserom som elevene vil også,

12
Noen ganger får de ta en prøve om igjen, utsatt innlevering, mer veiledning o.l. men dette er læreravhengig. Føler ofte at dette er tilfellet.
Kommer også an på elevene om de spør og viser at de ikke forstår.

PÅSTAND 23: 

I daglig læringsarbeid benyttes varierte arbeidsmetoder systematisk 

 

I praksis gjøres dette: 

·      Tavleundervisning: filmer, skrive på tavlen 

·      Samtaler i timen -dialog 

·      Gruppearbeid (selvvalgte og lærerstyrte) / individuelt arbeid 

·      Rollespill 

·      Sang og dans 

·      Ekskursjon 

·      Tegning 

·      Forske: Eks. "Hvordan påvirker fysisk og psykisk helse hverandre?"

 

PÅSTAND 24: 

Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå. 

 

I praksis gjøres dette: 

·      Får oppgaver på sitt nivå 

·      "Drøfting" - ordet tillater eleven til å svare på sitt nivå 

·      (Matematikk - lærerne kommer sammen og deler hva de jobber med og hvordan de gjør det. Dette gir flere ideer til hvordan de kan tilpasse undervisningen.) 

·      Én til én-samtaler 

 
 

PÅSTAND 25: 

Skolen vår tilrettelegger for at alle elevene opplever mestring 

 

I praksis gjøres dette: 

·      Studieverkstedet 

·      Klasserommene er for små - færre elever vil gjøre det enklere å kunne være i kontakt med hvor elevene er, og kunne møte behovet til eleven (f.eks ved samtale) 

·      Større klasser gjør det enklere for enkelte elever å gjemme seg bort - får da ikke sjansen til å bli utfordret og utvikle seg 

·      De svake får lett for mye fokus slik at de sterke ikke får utfordringer nok 

·      Ved å stille spørsmål og avdekke hvor elevene er, for å korrigere kursen og/eller bekrefte elevene 

 

PÅSTAND 31: 

Vurderingspraksisen på vår skole bidrar til å fremme elvenes læring 

 

I praksis gjøres dette: 

·      Prøver brukes målrettet - ved å gi tilbakemeldinger og tilpasse undervisningen i etterkant 

·      Elevene får tilbake et arbeid, med tilbakemeldinger -men uten karakter. De blir bedt om å selv sette karakter (brukes som egenvurdering). 

·      Kunne hatt en bedre praksis på skolen i å følge opp vurderingssituasjonene - at elevene dropper å møte til prøvene (savner sanksjonsmuligheter) 

PÅSTAND 32: 

Elevene er kjent med hvilke kriterier de vurderes ut i fra 

 

I praksis gjøres dette: 

·      Ja, kriteriene er uttalte for elevene - både FØR og PÅ prøven 

·      Periodeplaner inneholder kompetansemålene og måloppnåelseskriterer (samme som på eksamen) for ulike læringstema gjennom året 

 

PÅSTAND 33: 

Elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene 

 

I praksis gjøres dette: 

·      Ja - selvsagt! Systematisk! 

·      Vi som lærere hjelper elevene gjennom å dekode kompetansemålene så de blir forståelige 

 

PÅSTAND 34: 

Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer 

 

I praksis gjøres dette: 

·      Nei, dette får elevene for lite trening i (studieteknikk) 

·      I faget psykologi ligger dette nedfelt i læreplanen 

 

PÅSTAND 74: 

Skolen har retningslinjer for god klasseledelse. 

 

I praksis gjøres dette: 

·      Ja, retningslinjene er der. Men savner at yrkesfaglærerne kan bidra til bedre oppfølging i fellesfagene. 

·      Anmerkninger har en begrenset effekt, f.eks ifht lekser. 

 

PÅSTAND 2: 

Lærerne på vår skole har god innsikt i det sosiale samspillet i elevgruppene de underviser 

 

I praksis gjøres dette: 

·      Ja. Observasjon av grupperinger og enkeltelever som trekker seg unna og i samtaler. 

·      Spesielt de som ikke gir inn i en gruppe er i fokus 

·      Ting som skjer på FB, nett generelt - sliter vi med å fange opp

PÅSTAND 12:

på vår skole utvikler vi en læringskultur der elevene opplever at det er rom for å prøve og feile.

 

I praksis gjøres dette:

·      Ja, men en økende mengde elever unndrar seg å holde f.eks presentasjoner foran andre 

1.       Tilpasset opplæring 

23. Vi er enige i at skolen bruker varierte arbeidsmetoder og at d Metodene varierer fra time til time, og det er avhengig av fagets egenart. I realfag er det mest oppgaveløsing, mens i språkfag er det en blanding av lesing, skriving, samtale og lytting 

 

24. Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå. 

       Vi er enig i påstanden at elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå. Det er imidlertid problematisk hvis gruppa er for stor. 

 

25. Svaret er det samme, at vi tilrettelegger og at de opplever mestring. I praksis har vi studieverkstedet, leksehjelp og støtteundervisning. 

 

Vurdering for læring 

31. Vurderingspraksisen på vår skole bidrar til å fremme elevenes læring. 

Det er vanskelig å vurdere hvordan andre lærere opplever det, men ut fra vår forutsetning og de fagene som vi kjenner til så er praksisen bedre enn det som kommer fram i undersøkelsen.  Et konkret eksempel er i matte. Der er det vanlig å ha en innleveringsoppgave i forkant av prøver og prosesskriving i norsk og engelsk. 

 

32. Elevene er kjent med hvilke kriterier de vurderes ut i fra. 

      De blir kjent med vurderingskriterier. 

 

33. Elevene  får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene. 

Ja. Konkret fra matte er det innleveringer i forkant av prøver, i norsk og engelsk gis det skriftlige og/eller muntlige tilbakemeldinger. 

 

34. Her ser vi et forbedringspotensiale. For eksempel kunne det ved skolestart ha vært obligatorisk med kurs i læringsstrategier for alle elever 

 

73 

Ja, skolen har retningslinjer for god klasseledelse. 

 

2.       Ja, vi oppfatter at lærerne følger med på det sosiale samspillet. 

 

12. Ja ,vi opplever det