https://padlet.com/gabrielsenfatina78/dkv1cc8443ji en-us 2017-04-03 11:52:06 UTC 2024-07-15 23:00:54 UTC hello@padlet.com gabrielsenfatina78 https://padlet.com/gabrielsenfatina78/dkv1cc8443ji/wish/164297567 2017-04-03 11:57:05 UTC https://padlet.com/gabrielsenfatina78/dkv1cc8443ji/wish/164297567 gabrielsenfatina78 https://padlet.com/gabrielsenfatina78/dkv1cc8443ji/wish/164298510 Dette viser at energi kan gå gjennom mange ledd. Alle leddene fra sola til bilen kaller vi en energikjede. Når energien går fra ett ledd i energikjeden til et annet, har vi en energioverføring.
I eksemplet er energioverføringene:
fra solenergi til elektrisk energi i solcellen
fra elektrisk energi til kjemisk energi i elektrolyseapparatet
fra kjemisk energi til elektrisk energi i brenselcellen
fra elektrisk energi til rotasjonsenergi i elektromotoren og videre til bevegelsesenergi for bilen
I denne energikjeden er sola den primære energikilden. Sola er det første leddet. Det er der det starter. Men det er ikke noe i veien for å bruke energikilde også om andre ledd i energikjeden. Da kaller vi den en sekundær energikilde. Når sola skinner på solcellen, er solcellen en sekundær energikilde. Når hydrogen og oksygen pumpes inn i brenselcellen, er brenselcellen en sekundær energikilde. Begge de sekundære energikildene gir oss elektrisk energi.]]> 2017-04-03 12:00:54 UTC https://padlet.com/gabrielsenfatina78/dkv1cc8443ji/wish/164298510 gabrielsenfatina78 https://padlet.com/gabrielsenfatina78/dkv1cc8443ji/wish/164534432

Alle kan føle varmestrålingen fra sola. Det er en energiform vi kjenner godt, og som har vært brukt av mennesker i tusenvis av år. Allerede for 2000 år siden ble glass brukt til å lage drivhus og på den måten fange noe av solenergien. Innretter vi oss på en fornuftig måte, kan vi lagre deler av solenergien som hver dag strømmer mot jorda. Vi kan la sola varme opp vann og siden bruke varmeenergien i vannet til oppvarming av bolighus.
Apparatene som fanger solenergien på den måten, kaller vi solfangere.

Solfangere i praksis

I solfangere bruker vi ofte rør som legges i sløyfer. Det er vanlig å bruke vann eller frostvæske som sirkulerer gjennom rørene. For å utnytte solenergien maksimalt benytter vi en form for drivhuseffekt. I tillegg til god varmeisolasjon på baksiden er fronten av glass. Sollyset slipper gjennom glasset, men varmestrålingen som blir reflektert fra den mørke bakgrunnen, slipper ikke ut igjen.

Væsken i rørene blir varmet opp dels direkte av sola, og dels av drivhuseffekten som glasset sørger for. Den varme væsken varmer i sin tur opp vannet i en varmtvannstank eller et større vannmagasin. En pumpe kan for eksempel drive væskestrømmen gjennom rørene.


Solfanger.

For å lage solfangere så effektive som mulig bør de bygges slik at det blir minst mulig tap av energi til omgivelsene. Derfor er det vanlig å sende væsken som er på vei tilbake til solfangeren, gjennom en varmeveksler. Der blir den varmet opp av væsken som nettopp har passert solfangeren, som vist på figuren. Av den energien som en vanlig solfanger absorberer, er det bare 10–20 prosent som forsvinner til omgivelsene.]]> 2017-04-04 07:17:15 UTC https://padlet.com/gabrielsenfatina78/dkv1cc8443ji/wish/164534432 gabrielsenfatina78 https://padlet.com/gabrielsenfatina78/dkv1cc8443ji/wish/164536390 2017-04-04 07:26:09 UTC https://padlet.com/gabrielsenfatina78/dkv1cc8443ji/wish/164536390 gabrielsenfatina78 https://padlet.com/gabrielsenfatina78/dkv1cc8443ji/wish/164540081 2017-04-04 07:44:26 UTC https://padlet.com/gabrielsenfatina78/dkv1cc8443ji/wish/164540081 gabrielsenfatina78 https://padlet.com/gabrielsenfatina78/dkv1cc8443ji/wish/164540279 2017-04-04 07:45:32 UTC https://padlet.com/gabrielsenfatina78/dkv1cc8443ji/wish/164540279 gabrielsenfatina78 https://padlet.com/gabrielsenfatina78/dkv1cc8443ji/wish/164540414 2017-04-04 07:46:09 UTC https://padlet.com/gabrielsenfatina78/dkv1cc8443ji/wish/164540414