<?xml version="1.0"?>
<rss version="2.0">
   <channel>
      <title>50-tallet by Kristin Bringsvor</title>
      <link>https://padlet.com/kristin30/cosfpdjhvnlx</link>
      <description>Veggavis om viktige hendelser på 50-tallet</description>
      <language>en-us</language>
      <pubDate>2017-10-20 11:35:27 UTC</pubDate>
      <lastBuildDate>2025-11-07 18:25:27 UTC</lastBuildDate>
      <webMaster>hello@padlet.com</webMaster>
      <image>
         <url></url>
      </image>
      <item>
         <title>Hvordan henger viktige hendelser sammen?</title>
         <author>kristin30</author>
         <link>https://padlet.com/kristin30/cosfpdjhvnlx/wish/199481708</link>
         <description><![CDATA[<div>Ideologiske forskjeller mellom USA og Sovjet førte til et anstrengt forhold. Sovjetunionen prøvde å spre kommunismen og USA, et kapitalistisk land, var på sin side livredd for kommunismen. De fryktet også dominoteorien, som går ut på at om et land blir kommunistisk, vil flere land følge. Derfor kriget USA og Sovjetunionen mot hverandre indirekte ved at de gikk inn i andre land og sendte soldater og forsyninger til hvert sitt "lag". Det var dette som skjedde i Korea-krigen. USA og FN støttet Sør-Korea da Nord-Korea med støtte av Sovjetunionen angrep. Etterhvert ble også kommunistiske Kina med i krigen på Nord-Korea sin side. </div><div><br></div><div><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-10-23 08:44:36 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/kristin30/cosfpdjhvnlx/wish/199481708</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Korea-krigen skritt for skritt</title>
         <author>kristin30</author>
         <link>https://padlet.com/kristin30/cosfpdjhvnlx/wish/199485727</link>
         <description><![CDATA[<div>Korea hadde vært en japansk koloni helt siden begynnelsen av det 1900-tallet. Da Japan tapte krigen måtte de gi fra seg Korea og dette resulterte i at USA og Sovjetunionen delte Korea mellom seg. I nord ble Kim Il Sung leder og i Sør ble Syngman Rhee leder. På sikt var det meningen at Korea skulle samle seg og at de to seierherrene skulle gå ut av landet. Korea skulle klare seg selv og etter hvert ha frie valg. Sånn gikk det dessverre ikke. Nord-Korea ville samle hele Korea til et kommunistisk styre da det etter noen år var på tide for seierherrene å tre ut av landet. Derfor gikk nordkoreanske styrker med støtte av Sovjetunionen den 25. Juni 1950 til angrep på Sør-Korea. Etter noen få måneder var nesten hele Sør-Korea under under nordkoreansk kontroll. Derfor spurte USA FN om hjelp og de fikk erklært FN som angripere. Med FN og USA i ryggen fikk sørdkoreanske soldater presset soldatene i nord langt tilbake. Dette førte til at kommunistiske Kina ble med i kampen på nord-siden og presset Sør-Korea tilbake. I 1953 var grensene omtrent sånn de var på begynnelsen av krigen og sånn har de stått til den dag i dag.</div>]]></description>
         <enclosure url="https://padletuploads.blob.core.windows.net/prod/231637749/ac58dc07abee39efa52596c8aecb80a6/public.jpeg" />
         <pubDate>2017-10-23 09:03:36 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/kristin30/cosfpdjhvnlx/wish/199485727</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>kristin30</author>
         <link>https://padlet.com/kristin30/cosfpdjhvnlx/wish/199910491</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="https://padletuploads.blob.core.windows.net/prod/231637749/c2c25b5eb412d46d35e13eaedf8dcf07/public.jpeg" />
         <pubDate>2017-10-24 10:30:00 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/kristin30/cosfpdjhvnlx/wish/199910491</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/kristin30/cosfpdjhvnlx/wish/199911110</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="https://padletuploads.blob.core.windows.net/prod/232520699/5907cbefa88cc5706bbbd8a9c415a17d/IMG_1083.jpg" />
         <pubDate>2017-10-24 10:33:32 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/kristin30/cosfpdjhvnlx/wish/199911110</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Teknologiske framskritt</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/kristin30/cosfpdjhvnlx/wish/199911706</link>
         <description><![CDATA[<div><a href="https://www.thoughtco.com/1950s-tech-and-science-1992485">På 1950 tallet var det mange teknologiske framskritt. Dette er noen av dem:<br>- Tv <br>- Kredittkort 1950<br>- Superlim 1951<br>- Kamera med videofunksjon 1951<br>- Edward Teller finner opp hydrogenbomben 1952<br>- Transistorradio 1953<br>- Teflon panne 1954<br>- Soviet puttet verdens første satellitt, Sputnik ut i verdensrommet 1957<br>- The breathalyzer<br><br>Kilden jeg brukte for å finne dette er: </a>https://www.thoughtco.com/1950s-tech-and-science-1992485</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-10-24 10:36:54 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/kristin30/cosfpdjhvnlx/wish/199911706</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Hvordan påvirket TV-en krigen?</title>
         <author>kristin30</author>
         <link>https://padlet.com/kristin30/cosfpdjhvnlx/wish/199917022</link>
         <description><![CDATA[<div>De nye teknologiske framskrittene i USA spilte også en stor rolle for folkets mening om Korea-krigen. Etter at TV-en kom ble det plutselig mye lettere for innbyggerne å få med seg det som skjedde utenfor landet og folk ble mer informert. Faren med TV var at det gjorde det mye lettere for USA å sende ut propaganda til alle som så på. Siden innbyggerne enda ikke var vant til dette så stilte de seg ikke kritisk til kilder, men slukte alt som fakta. Derfor var det lett for USA å få alle innbyggerne til å stille seg bak USA sin rolle i Korea-krigen ved å portrettere Nord-Korea som farlige.</div>]]></description>
         <enclosure url="https://padletuploads.blob.core.windows.net/prod/231637749/d7c76406e35217dba682c2c453fbdf80/public.jpeg" />
         <pubDate>2017-10-24 11:01:36 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/kristin30/cosfpdjhvnlx/wish/199917022</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>kristin30</author>
         <link>https://padlet.com/kristin30/cosfpdjhvnlx/wish/201780382</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="https://padletuploads.blob.core.windows.net/prod/231637749/38c7f75e9314e08886ad35f5e616151b/public.jpeg" />
         <pubDate>2017-10-30 15:39:11 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/kristin30/cosfpdjhvnlx/wish/201780382</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Kilder</title>
         <author>kristin30</author>
         <link>https://padlet.com/kristin30/cosfpdjhvnlx/wish/201785777</link>
         <description><![CDATA[<div><a href="https://www.thoughtco.com/1950s-tech-and-science-1992485">http://denstoredanske.dk/Geografi_og_historie/USA_og_Nordamerika/USA_efter_1945/Koreakrigen</a></div><div><a href="https://www.thoughtco.com/1950s-tech-and-science-1992485">https://snl.no/Koreakrigen</a></div><div><a href="https://www.thoughtco.com/1950s-tech-and-science-1992485">http://www.bbc.co.uk/history/worldwars/coldwar/korea_hickey_01.shtml</a></div><div><a href="https://www.thoughtco.com/1950s-tech-and-science-1992485">http://www.tilpasset.no/kaldekrigen/5-Koreakrigen.pdf<br></a>https://www.thoughtco.com/1950s-tech-and-science-1992485<br><br></div><div><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-10-30 15:48:05 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/kristin30/cosfpdjhvnlx/wish/201785777</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Hverdaglivet</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/kristin30/cosfpdjhvnlx/wish/201926902</link>
         <description><![CDATA[<div><strong>Livet på 50-tallet var preget av sterke stereotypiske kjønnsroller,</strong> <strong>kvinnene skulle være hjemme å stelte i huset og passet på barna mens mennene arbeidet</strong>. <br><br><strong>Hvilken</strong> <strong>effekt hadde krigen på</strong> <strong>hverdagslivet?</strong><br>Da det roet seg etter 2. Verdenskrig, var det veldig mange som ønsket å slå seg til ro. Dette resulterte i at  folk giftet seg tidligere, og det var det flere grunner til. Kvinner hadde det svært vanskelig med å få høyt betalte jobber, derfor trengte de en som kunne forsørge for seg. Samtidig var det var forventet av mennene å gifte seg , ha et hus og senere få barn.</div><div><br></div><div>Som en følge av dette  kom det en dramatisk økning av fødsler. Over perioden fra 1946 til 1961 ble over 65 millioner barn født i USA. Siden krigen var over, tenkte folk at de ville at barna deres skulle vokse opp i fred. Og selvfølgelig var det kvinnene som passet på barna hjemme. 50-tallet blir ofte sett på som glanstiden til husmorfamilien</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-10-30 20:34:45 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/kristin30/cosfpdjhvnlx/wish/201926902</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Sputnik</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/kristin30/cosfpdjhvnlx/wish/201927335</link>
         <description><![CDATA[<div><a href="https://m.youtube.com/watch?v=YdVRRwcQva4">4. Oktober 1957 endret sovjet unionen verden. USA var kjent for å være størst i alt. Størst biler, størst militær, størst formue og så videre. Dette endret seg da Sergei Korolev og teamet hans sendte opp verdens første fungerende satellitt, Sputnik. Sputnik var like stor som en badeball, designet kun for å sende et radiosignal. Satellitten veide 83kg og besto av aluminium, magnesium og titanium. USA sine prosjekter med radio opererte på en hemmelig frekvens, mens radiosignalet til Sputnik var programmert så hele verden skulle høre det. I alle stuer og amerikanske hjem kunne man i underkant av 3 måneder høre Sputnik’s kontinuerlige piping. USA sendte opp sin første satellitt fem måneder etter Sputnik. Dette var starten på hva vi kjenner idag som «romkappløpet». &nbsp;<br><br>Kilder:<br></a>https://m.youtube.com/watch?v=YdVRRwcQva4</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-10-30 20:36:15 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/kristin30/cosfpdjhvnlx/wish/201927335</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/kristin30/cosfpdjhvnlx/wish/201927556</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="https://padletuploads.blob.core.windows.net/prod/232520699/2f54f05d3fe2b4fb604e3544e45d4d06/IMG_1095.jpg" />
         <pubDate>2017-10-30 20:36:53 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/kristin30/cosfpdjhvnlx/wish/201927556</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Arbeidsspørsmål</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/kristin30/cosfpdjhvnlx/wish/201941260</link>
         <description><![CDATA[<div>Kristian:&nbsp;<br>- Hvilket teknologisk fremskritt hadde størst virkning på samfunnet?<br><br>Kristin:&nbsp;<br>- Hvordan påvirket TV Koreakrigen?<br>- Hvordan henger alle disse hendelsene sammen?<br><br>Julie:<br>- Hvilken effekt hadde krigen på hverdagslivet?</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2017-10-30 21:27:00 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/kristin30/cosfpdjhvnlx/wish/201941260</guid>
      </item>
   </channel>
</rss>
