Oppvarming og kjøling av boliger

Oppvarming av kjøling boligblokker/borettslag

Oppvarming og kjøling av næringsbygg

Fjernvarme og fjernkjøling i byer og tettsteder

Oppvarming av veksthus

Oppvarming, avfukting og varmegjenvinning i idretts- og svømmehaller

Industrien: Tørking, oppvarming av prosessvann, inndamping, destillasjon og dampproduksjon

 

Varmepumper representerer en unik teknologi som kan flytte varme fra et lavere til et høyere temperaturnivå. Dette er svært nyttig i mange sammenhenger fordi varmen kun er nyttig når den er på et høyere nivå enn omgivelsestemperaturen.

For å kunne transportere varme fra et lavere til et høyere temperaturnivå benyttes et arbeidsmedium, som er valgt slik at det fordamper og kondenserer ved ulike temperaturer. I varmepumpekretsen inngår fire hovedkomponenter: 

Fordamper 

Kompressor 

Kondensator

Strupeventil

Både når det gjelder arbeidsmedium og komponenter finnes det mange ulike varianter på markedet. Det brukes store ressurser på forskning og utvikling, og det skjer hele tiden en utvikling mot bedre komponenter. I tillegg til at det skjer en kontinuerlig utvikling mot bedre produkter skjer det med jevne mellomrom teknologiske kvantesprang hvor man får helt nye anvendelsesmuligheter for varmepumpeteknologien.

De viktigste faktorene som avgjør hvilket kuldemedium som bør benyttes i varmepumpen er: 

Temperaturområdet for varmepumpen 

Systemløsning for varmepumpen 

Oppstillingssted for varmepumpen 

Tilgjengelighet og pris for varmepumpen

Miljøkonsekvenser

De første kuldeanleggene benyttet naturlige arbeidsmedier som ammoniakk, karbondioksid og hydrokarboner. I 30-årene kom de første kuldeanleggene med syntetiske arbeidsmedier, først KFK (f.eks. KFK-12), senere HKFK (f.eks. HKFK-22). Disse kuldemediene var i motsetning til de naturlige kuldemediene verken brennbare eller giftige.

KFK er i dag forbudt brukt i kulde- og varmepumpeanlegg. HKFK er forbudt i nye anlegg, men frem til 31.12.2015 er det tillatt med påfylling av arbeidsmedium i eksisterende anlegg. Grunnen til at disse arbeidsmediene har blitt forbudt er at de er til alvorlig skade for miljøet (ozonnedbryting, drivhusvirkning). De arbeidsmediene som i stor grad har erstattet KFK og HKFK er nye HFK (F-gass) arbeidsmedier. Disse har ikke en nedbrytende effekt på ozonlaget, men også disse har en negativ drivhuseffekt ved utslipp. Det er statlig avgift ved innførsel eller produksjon av HFK.

Da HFK gasser har en negativ drivhuseffekt ved utslipp ble F-gass forordningen vedtatt i EU 17. mai 2006, og i Norge trådte forordningen samt tilhørende underforordninger i kraft 6. mai 2010. Dette betyr at personell og bedrifter som er i befatning med gassene må sertifisere seg, Det vanligste kuldemediet i dagens varmepumper er R410A, et utslipp på 1 kg av denne HFK gassen tilsvarer et CO2 utslipp på 1,73 tonn.

Dette har medført at det igjen er stor interesse for naturlige arbeidsmedier som ammoniakk, karbondioksid og hydrokarboner. Ammoniakk er et godt egnet arbeidsmedium i varmepumper på grunn av høy kritiske temperatur og har vært benyttet i hele perioden med syntetiske arbeidsmedier. Bruksområdet er noe begrenset av mediets giftighet.

Karbondioksid har helt spesielle termodynamiske egenskaper som arbeidsmedium for varmepumper. Det arbeider under langt høyere trykk(opptil 150bar) og det skjer ingen kondensering ved varmeavgivelsen (transkritisk prosess). Prosessen er best egnet når også varmebæreren gjennomgår en stor temperaturendring, som ved beredning av varmt tappevann.

En varmepumpe henter varme fra våre omgivelser og hever temperaturen slik at vi kan nyttiggjøre oss denne varmen. Alle varmepumper fungerer i prinsippet på samme måte. Når vi snakker om ulike varmepumper deles disse inn etter hvilken energikilde de henter varmen fra.  

 

En luft-til-luft varmepumpe henter varme fra uteluften, og avgir varme ved å sirkulere inneluften gjennom innedelen av varmepumpen. Samtidig vil filtre i innedelen rense luften for støv og partikler.  

 

En luft-til-vann varmepumpe henter varme fra uteluften og avgir varmen inne via vannbåren gulvvarme eller radiator. Fordelen med vannbårent distribusjonssystem er bedre varmedistribusjon og jevnere temperatur.    

 

En bergvarmepumpe henter varme fra grunnfjellet og avgir denne med et vannbårent distribusjonssystem. Et borehull har normalt en dypde på 60 - 200 meter avhengig av energibehov.

 

En jordvarmepumpe utnytter den lagrede solenergien i bakken, og avgir varmen inne i boligen med et vannbårent distribusjonssystem. En slange som er mellom 150 og 400 meter graves ned på ca. 1 meter dypde.    

 

En sjøvannsvarmepumpe henter varme fra sjøvann og avgir denne inne i boligen med et vannbårent distribusjonssystem. Sjøvann på en viss dypde holder tilnærmet lik temperatur hele året. 

 

I et varmepumpesystem med grunnvann pumper man grunnvann opp til en varmeveksler hvor man henter ut varmen. En grunnsvannsvarmepumpe forutsetter at det er tilstrekkelige mengder grunnvann tilgjengelig.   

 

En avtrekksvarmepumpe henter varme fra ventilasjonsluft som trekkes ut fra våtrom og kjøkken. Denne varmen kan benyttes til romoppvarming, oppvarming av tappevann og forvarming av tilluft. Avtrekksvarmepumpene kan leveres med eller uten balansert ventilasjon.

Kontakt Alltek AS idag for mer informasjon, gratis befaring dersom du skal kjøpe varmepumpe elelr trenger service på eksisterende.

For mer info: -  Beste varmepumpe