by Amanda Connolly

OPPLYSNINGSTIDEN

marie_sverd — 2015-11-30 09:41:43 UTC

Kristine er universets beste lærer <3<3<3

marie_sverd — 2015-11-30 09:45:07 UTC

Forfattere

marie_sverd — 2015-11-30 09:48:28 UTC

Ludvig Holberg (1684-1754)

Ludvig Holberg var en Norsk-dansk satiriker, komedieforfatter, historiker og opplysningsmann.
Etter mange og lange reiser til europeiske land, ble han den ledende formidleren av europeiske kulturstrømninger til Danmark-Norge. Holberg begynte å skrive tekster på dansk i stedet for latin og kan kalles grunnleggeren av det moderne litteraturspråket i Danmark-Norge.
Han skrev en rekke situasjonskomedier, men det var karakterkomediene som utgjør mesterverkene, blant annet "Erasmus Montanus" og "Jeppe på berget".

Johan Herman Wessel (1742-1785)

Wessel var en norsk forfatter som er berømt for sine elegante vers og komiske fortellinger. Han skrev flere teaterstykker, men lykkes ikke med disse. En av grunnene til at han blir husket, er at han var rappkjeftet og humoristisk. Han fullførte aldri sin utdannelse og levde som bohem.

Johan Nordahl Brun (1745-1816)

Nordahl Brun var en biskop og dikter fra Bergen. Som forfatter er han mest kjent for sine salmer, for drikkevisen For Norge, Kiempers Fødeland, og som forfatter av Bergens bysang. "For Norge, Kiempers Fødeland" ble Norges første (uoffisielle) nasjonalsang. Brun hadde en bevisst holdning til skriftspråket sitt, han ville berike fellesspråket med ord med norsk opphav.

Forfatterne i opplysningstiden:

amacon98 — 2015-11-30 09:48:29 UTC

Forfatterne i opplysningstiden var svært opptatte av mennesket selv, i motsetning til tankene deres i Barokken.

Det blir lagt vekt på å formidle kunnskaper om samfunn og natur i en så kalt klassisistisk form. Troen på at kunnskap og fornuft vil frigjøre samfunnet, og dermed vil menneskene bli ført framover.

Opplysningstidens litteratur var derimot preget av klassisistisk teater, som bygde på stedets, tidens og handlingens enhet. Både sakprosaen og skjønnlitteraturen reflekterer over troen på at fornuft og opplysning er veien til framskritt, som gir oss et mer rettferdig samfunn senere.

Norske selskab

vetledi — 2015-11-30 10:02:29 UTC

Norske selskab er en historisk kulturinstitusjon, stiftet i 1772 av norske studenter i København.

Selskapets historiske betydning ligger i medlemmenes engasjement for Norges frihet, den gang landet lå under dansk herredømme. Selskapet ble Norges første frihetsbevegelse og ga sterke impulser til løsrivelsen fra Danmark i 1814. Ved opprettelsen av Norges eget universitet i 1811 ble en rekke av lærerkreftene rekruttert blant Norske Selskabs tidligere medlemmer.

Kjennetegn på klassisismen

vetledi — 2015-11-30 10:23:16 UTC

- Den klassisistiske litteraturen, kunsten og arkitekturen har sine forbilder i antikken.

- Fornuften og plikten regjerer. ikke følelsene og driftene. Lykken og harmonien finnes på livets gylne middelveier.

Samfunnsforholdene på 1700-tallet

amacon98 — 2015-11-30 10:24:16 UTC

Pietismen var en legmannskristendom som la vesentlig vekt på følelsens plass i gudsdyrkelsen, noe som spredte seg fra Tyskland og gjennom Danmark og til Norge.

Etter hvert så ble det slutt på hekseprosesser og forfølgelser av folk med annen tro og andre meninger i Europa. Den franske revolusjonen i 1798 gjør slutt på eneveldet og moderniteten vokser fram: industrialisme, kapitalisme og det borgerlige samfunn.

Fra ca.1720 var det langvarig fred i Norden, og en befolkningsøkning og økonomisk oppgang blomstret opp i landene. Skolevesen og leseferdigheter blir mer og mer satt i fokus og var i stadig framvekst.

Harmoni, likevekt, "den gylne middelvei".

Kilder:

amacon98 — 2015-11-30 10:42:15 UTC

- Grip teksten

http://signaturbm.portfolio.no/download/7fa8b31b-cb62-4208-b7b7-34f316d32e3a

http://ndla.no/nb/node/74477

https://nbl.snl.no/Johan_Nordal_Brun

Ludvig Holberg

marie_sverd — 2015-12-04 07:22:10 UTC

Trekk fra opplysningstiden som peker mot romantikken

2015-12-04 07:23:55 UTC

I opplysningstiden la forfatterne mest vekt på å formidle kunnskaper om samfunnet og naturen i en klassisistisk form. Det var på mange måter en hyllest til vitenskapen og fornuften. Dette møtte kritikk mot slutten av 1700-tallet, og romantikken overtok som den dominerende kulturelle strømninga. Den fransk-sveitsiske filosofen og forfatteren Jean-Jacques Rousseau (1712–1778) ga i 1750 ut artikkelen "Samtaler om vitenskapene og kunsten". En hovedtanke i artikkelen er at mennesket er godt av natur, men at menneske-sinnet er fordervet av vitenskap og sivilisasjon.

Frihet, fornuft og framskritt

marie_sverd — 2015-12-04 07:28:42 UTC

Fordi menneskene har fått fornuften som en gave fra Gud, har det naturlige rettigheter, som retten til liv, til frihet og eiendom. Menneskene skal avsløre naturens hemmeligheter og styre over den.

Kirken sa noe annet en naturvitenskapen gjorde. Folk ble skeptiske og alt skulle undersøkes kritisk: politikk, lovverk, økonomi og religion, Mennesket skal ikke lenger bare godta at andre bestemmer og tenker for det, det skal tenke selv.

Konsekvensene av dette var at alle barn fikk muligheten til å gå på skole og de fikk grunnleggende rettigheter. Litteraturen handlet for det meste om det vanlige mennesket, slik at de fleste kunne kjenne seg igjen i tekstene.

Niels Klims reise til dn underjordiske verden

vetledi — 2015-12-04 07:41:44 UTC

Setningen "dette folket gjør nemlig ingen forskjell på kvinner og menn når det skal besettes stillinger, men de velger den som er best egnet" kritiserer kjønnsrollene i Holbergs samfunn. I hans samfunn er menn prioritert fremfor kvinner når det kommer til blant annet viktige stillinger.

Holberg kritiserer også korrupsjonen i samfunnet. Det står i teksten at "advokatene var trukket med saueskinn for at de skulle huske å være ærlige og redelige". Så fortsetter han med "i realiteten er alle her ærlige og redelige, så det er altså mulig - i et velstyrt samfunn - å finne rettskafne og ukorrupte advokater".

Forskjeller mellom barokken og opplysningstiden

2015-12-07 10:17:39 UTC

I barokken var menneskene avhengige av den strenge gudstroen som ga dem følelse av trygghet og orden i den kaotiske verden. I opplysningstiden var det fokus på selve mennesket og det var mennesker som skapte følelsen av trygghet og orden. Det ble lagt sterkt tro på fornuften og på at det nytter å kjempe for framskrittet.

amacon98 — 2015-12-07 10:19:41 UTC

I romanen prøver Holberg og kamuflere meningene sine litt. At han skriver om trær kan være med på å få det til å se ut som det handler om noe annet. Trærne kan være symboler på mennesker.