Skriv navnene på gruppe medlemmene.

Svar på følgende spørsmål i forhold til din konkurransekraft:

Hvordan kartlegger konkurransen i en bransje?

Hvordan kan det måles?

Hvordan påvirker de konkurransen?

Hvilke konsekvenser kan det ha for bransjen?

Illustrer med eksempler.

Sett gjerne inn flere innlegg. Linker til eksemplarer også tilatt.

Del med klassen i plenum.

•Mange/få? Like/ulike i størrelse, strategi og ressurser?

- Antall konkurrenter: dagligvarebransjen Norge (3 aktører) mot klesbransjen (mange aktører, forskjellige størrelser, strategier, ressurser). Nettbutikker versus fysiske butikker.

Trender i bransjen

•Vekst, stagnasjon eller tilbakegang? Endringer eller fortsette som før?

•‘Barriers to entry’ e.g. bilproduksjon

Produkt livsyklus: Kan også gjelde bransjer. Hvordan er marked for Kameraapparater? Sterk vekst tiltrekker seg nye aktører. Rejuvenasjon / innovasjon? E.g. sportsklokker. Som en marked stagnerer eller minsker må aktørene ta markedsandeler fra hverandre for å øke omsetningen.

Differensiering av produktene

•Ligner bedriftens produkter på hverandre? Homogene produkter -> pris konkurranse -> lite lønnsomhet (e.g. drivstoff retail). Differensier produktene… biodiesel? Hydrogen? Strøm?

Andel faste kostnader

•Hvordan er bransjens kostnadsstruktur? Kostnadsanalyse er alltid fornuftige. Høye faste kostnader (husleie, forsikringer, avskrivninger) -> høyt salgs volum nødvendig for å dekke det -> tøffere konkurranse. Lave fast kostnader/mer variabel kostnader (kost pr enhet) -> mindre produksjonsavhengig -> friere konkurranse. Kostnader for å bygg et fly mot bake en brød.

Størrelsen på avviklingshindringer

•Hvor mye koster det å avvikle driften?

•‘Too big to fail’ ….  Flyselskaper? Banker?

Det er viktig å forklare at forskjellige svar på spørsmålene gir ulik konkurranseintensitet. For eksempel vil en bransje med store avviklingshindringer medføre at bedrifter som går dårlig allikevel velger å fortsette driften. Bedrifter som går dårlig, vil kunne forsøke drastiske strategier for å overleve, og dermed påvirke hele bransjen negativt, f.eks. gjennom priskrig.  Er trenden i bransjen tilbakegang, så øker konkurranseintensiteten. Høy andel faste kostnader presser bedriftene til vekst, som gir høyere konkurranseintensitet osv.

Avviklings kostnader på en nettbutikk (uten lager/transport) mot en stor varehus.

Dersom det er enkelt å etablere nye bedrifter i en bransje, fører det som regel til en mer intensiv konkurransesituasjon enn om det er vanskelig å etablere seg. En følge av at det er enkelt å etablere seg, er at vi får mange sammenslåinger og oppkjøp.

Hvordan unngå at mange etablerer seg i bransjen:

• Utvikle stordriftsfordeler=vil si konkurransemessige fordeler på grunn av virksomhetens størrelse. Man kan utvikle stordriftsfordeler ved samarbeid, sammenslåinger eller oppkjøp.

• Samarbeide med eller kjøpe distribusjonsledd = Distribusjonskanalen er veien produktene tar fra produsenten til forbrukerne. Den består av flere ledd, for eksempel detaljist og grossist. Et enkelt ledd, for eksempel detaljistene, kan skaffe seg makt ved å samarbeide med eller kjøpe opp andre ledd i kanalen, for eksempel grossistleddet. Hvis konkurrentene styrer distribusjonskanalene, er det vanskeligere for nykommere å etablere seg.

• Skape produktdifferensiering= Dette betyr at bedriften videre utvikler produktet sitt, slik at produktet tydelig skiller seg fra konkurrerende merkevarer og produkter. Dette kan være som når Cola velger å lansere nye smaker, istedenfor å bare konkurrere på originale produkter, mot Pepsi, grans og coop- cola. Riktignok er de sistnevnte bare konkurrerende i Norge.

• Skape kapitalbehov= hensikten med å skape et kapitalbehov er å sørge for at de som vil etablere seg i bransjen, må forvente store investeringer før de kommer i gang med driften. Dette øker også risikoen for å etablere seg i bransjen. For eksempel kreves det 5 millioner euro i tillegg til andre forpliktelser for å få lov til å opprette bank i Norge dette er med på å begrense antall nye etableringer. Et annet eksempel er hvis

• Drive lobbyvirksomhet= bedrifter og organisasjoner kan påvirke myndigheter gjennom lobbyvirksomhet. Målet er å få vedta lover og regler som gir fordeler i bransjen, for eksempel å heve etableringshindringer slik at konkurransen blir mindre

Mie T, Madelen B, Marie H, Malin HF, Helene A

For eksempel i buss selskapet, finnes det flere substitutter. Sånn som drosje/taxi, bil og tog som gjør markedet mer konkurransebasert.

Man måler det ved å se hvor mange grossister det er i en bransje. Vi kan ta buss igjen som eksempel, i transportbransjen kan vi se at substitutter for buss kan være tog, taxi, ferje, bil.

Substitutter påvirker konkurransen ved å øke konkurranseintensiteten, i en bransje med mange substitutter er det fort gjort at kunder velger andre alternativer enn det du har om prisen eller dynamikken endrer seg, så man må selv gjøre seg mest mulig ønsket.

Hvilke konsekvenser kan det ha for bransjen? Eks, prispress for bedriftene må sette prisene lavere for å hindre at kundene velger andre alternativer.