Både i retail og institusjonelle investorer som har overlevd en eller flere økonomiske nedgangstider har lært at de ikke velge deres penger ledere utelukkende på en vist strøm av på eller over benchmark tilbake og at de trenger å inkludere underliggende risikoen for deres investeringsportefølje i formelen beregner forventet fremtidig verdi. Men kan risiko nevneren i portefølje ledelsen analytics være undervurdert eller misestimated på grunn av følgende tre industrien:

1. den tradisjonelle syn på risiko er disaggregated

Det tradisjonelle synet segregerer risiko i markedet, kreditt og operative. I de fleste organisasjoner, både offentlige selskaper som utsteder egenkapital og gjeld til investorer og privateid forvaltere som overvåke investorer penger, ulike aspekter av risiko behandles separat. For eksempel i noen typiske organisatoriske strukturer er investering offiser ansvarlig for markedsrisiko; Finansdepartementet offiseren eller CFO for kredittrisiko og COO for operasjonell risiko. Hver analyserer og syntetiserer risiko separat og rapporterer sine funn til styret eller Management Committee, forlater dem forbløffet å forstå Holistisk bildet. Men risikoen er ikke additiv eller lineær og ofte aktiveringspunkt i ett område kan forårsake usett problemer i andre områder.

Markedet, kreditt og operasjonell risiko var henger sammen i en av de mest beryktede eksemplene på risiko vanstyre, AIGS unnlatelse av å oppfylle forpliktelsene likviditet, noe som førte til $170 milliarder regjeringen bailout. AIG var sterkt involvert i å skrive CDer med eksponering på høyden angivelig nå 440 milliarder dollar (markedsrisiko), som overskrider hva firmaet kan betale i krav når MBS det forsikret misligholdt fører til en likviditet knase (kredittrisiko). I tillegg var det tegn av iboende operasjonell risiko: AIGFP var et minimalt regulert og separat hedgefond som utnyttes kredittvurdering av morselskapet å satse stort med liten reserver. Hver enkelt av disse problemene separat ikke stoppe "crash bilen" risiko, men i samle markedet, kreditt og operative risikofaktorer av AIG kunne vært dødelige selskapet og økonomientrygt for den påfølgende regjering bailout.

1. regulatorer nærmer industrien reaktivt

Betydelig regulatoriske stramme fulgte etter 2008 boliglån krise. Ifølge kritikerne, kan regulatorer potensielt se på risiko langt mer reaktivt ved å fokusere på problemene som har allerede manifestert enn proaktivt identifisere nye risikoer som kan føre til neste business svikt. For eksempel finansiell stabilitet forglemmelse Council (FSOC) så langt utpekt tre oss finansinstitusjoner som systemisk viktige finansinstitusjoner (SIFIs)-GE, Prudential og AIG og pålagt dem økt kapitalkrav. Men betrakter FSOC ikke stor ressurs ledere skal SIFIs. Det er noen fortjener å logikken som forvaltere ikke krever som sterk av en balanse siden de ikke eier eiendeler de administrere og passere gjennom nedsiderisiko til sine investorer. Likevel kunne det hevdes at forvaltere samlet risiko og at deres investering prosesser og teknologi infrastrukturen pause systemrisiko. For eksempel administreres over en billion dollar av passiv investeringer inkludert iShares merket på Blackrocks teknologiplattform Aladdin. Det er ikke vanskelig å forutse den dramatiske effekten av en stor svikt i Blackrocks plattform USA og global økonomi.

1. driftsrisiko er ikke tilstrekkelig representert

For å administrere markedsrisiko bedre, er de fleste investorer vel klar over grunnleggende portefølje hygiene prinsipper inkludert verdien av diversifisering, viktigheten av ser på volatilitet drevet aktivum korrelasjon, rebalansering, ustabile trekke innflytelse ved fastsetting kvalitet alpha, verdien av beskytter for inflasjon gjennom IL obligasjoner eller inflasjon-sikring eiendeler som fast eiendom. Jeg vil hevde at operasjonell risiko som stort hvis en driver ikke er større for økonomiske tap som markedsrisiko. Ifølge Phillipa oppstod, en ledende ekspert på operasjonell risiko og forfatter: "operasjonell risiko i overskriftene i de siste årene" er vanskelig å ignorere: beryktede eksempler "skjerpende svindel (Madoff, Stanford), fantastisk uautorisert handel (Société Générale og UBS), skamløs innsidehandel (Raj Rajaratnam, Nomura, SAC Capital), fantastisk teknologiske svakheter (Knight Capital, Nasdaq Facebook IPO, anonym cyber‐attacks), og hjerteskjærende eksterne hendelser (orkanertsunamis, jordskjelv, terrorangrep). " (Operasjonell risiko vellykket ramme). Mangelfullt klarte operasjonell risiko kostnader investorer, bedrifter og skattebetalere milliarder dollar: Madoffs pyramide angivelig kostnader investorer $18 milliarder og 2008 regjeringen bailout koster skattebetalerne $700 milliarder. (New York Times arkiv)

Hvis effekten av operasjonell risiko er utvilsomt stor, hvorfor ellers kunnskapsrike investorer ofte disaggregate eller selv helt glipp operasjonell risiko fra det generelle forventet verdi analyseverktøyet i sin portefølje og utilsiktet godta større risiko enn de er komfortable med? Del av problemet stammer fra mangel på en etablert metode for å tydelig kvantifisere operasjonell risiko og integrere den i porteføljeforvaltning.

Tenk deg å lage en samlet industri-sponset poengsum for operasjonell risiko lik en kreditt score eller Moody's bond rangeringer, som tar i betraktning de grunnleggende elementene i operasjonell risiko-folk, prosess, teknologi og eksterne hendelser og kvantifiserer dem. Den score ville da være klart tilgjengelig for investorer avkastning og markedsrisiko av porteføljen fører til en langt mer nøyaktig verdivurdering. Betydelige fremskritt mot ansvarlighet og åpenhet kan gjøres hvis operasjonell risiko skulle bli avmystifisert.

Hvordan kan investorer gjøre tryggere investeringer?

Hva kan investorene gjør i et miljø av forvirrende regelverk og begrenset åpenhet rundt operasjonell risiko? For kan investorer heve deres bevissthet og ansette alternativer til adresse informasjon asymmetri på følgende måter:

1. Velg forvaltere som demonstrerer forpliktelse til operasjonell risiko

Sikkert noen forvaltere forstår og er villig til å investere i drifts kvalitet og risikostyring. For eksempel i 2014 gjennomgang av Asset Management bransjen gir the Boston Consulting Group en oversikt over skyggen modellen der en forvalters kan bruke to motparter å administrere midten og tilbake office. I Bridgewater Associates ledet co gjennomføringen av slik modell der firmaet som mål å skape større åpenhet, switchability og bo i forkant av regulerende ved å outsource sin bak og midten kontor både BNY Mellon og Northern Trust. FundFire publisert en artikkel, Bridgewater deler industrien med siste avtalen, som beskriver fordelene og åpne spørsmål om modellen. Det er fortsatt tidlig å si om bransjen vil omfavne denne modellen videre. På samme måte for å få en driftskvalitet kant, investert citadellet og Tudor i en spesialbygd gjennomgående behandlingssystemer som integrerer handelsplattformen med etter handel prosesser å skape større åpenhet og pålitelighet. Begge ønsker å kommersialisere sine teknologier og gjøre disse tilgjengelige for mindre penger ledere som ikke kunne ha råd til store interne teknologi utviklingen lag.

Mer om artikkelen