Det Hans Rosling sa om verdens befolkning var at i løpet av 200 år har verdens befolkning økt med over 6 milliarder mennesker. Han sa at befolkningen kommer til å øke til omtrent 11 milliarder, før den stopper å øke på det tallet. Mange mener at vi ikke har plass til flere mennesker på jordan, men han mener det motsatte. Noe annet han snakket om var at kvinner i Bangladesh og andre østlige land før fikk mange mange barn, men at det tallet har minket veldig. Nå er gjennomsnittet for antall barn per kvinne i verden omtrent 2.

- Hva kan man gjøre for at verdens befolking får nok mat i dag og om 100 år?

Man kan gjøre mye for at verdens befolkning skal få nok mat. Man kan for eksempel ikke bygge så mye bygninger på åkrer og slikt, og heller lage mat der. Man kan spise mer korn og mindre kjøtt. Vi i rike land kaster så mye mat fordi vi har så mye, men vi kan slutte å kaste så mye og heller "resirkulere" mat. Det går også an å spise ting det ikke blir spist så mye av, som for eksempel tang og tare. Ekspertene mener at dette burde brukes mer i framtida. Andre annen ting er at vi kan produsere mindre mat i rike land og kjøpe mer mat fra fattige land. Om vi kjøper mat fra fattige land, får de landene mer penger til å kjøpe mat til seg selv for. En siste ting vi kan gjøre er å bruke havet som en ressurs. Vi kan fiske mer og spise mer av annen sjømat.

Det vi snakket om i timen var at den beste måten for å inngå befolkningsvekst var å informere folk om at det er bedre å ha få barn og anbefale de å ikke få veldig mange barn på grunn av befolkningsveksten i verden. Det som kan være problemet med dette er at det er mange som ikke kommer til å bry seg, og noen som tenker at det ikke gjør noe forskjell om kun de får mange barn.

Vi snakket også om ettbarnspolitikken de har i Kina. Ettbarnspolitikken vil si at man ikke får ha mer enn ett barn dersom foreldrene er enebarn. Det at man ikke får ha så mange barn man vil er egentlig et brudd på menneskerettighetene og ikke en human måte å løse problemet med befolkningsvekst på.

I Kina og India er det veldig mange folk nå, og landene fortsetter å vokse veldig raskt, og det har de gjort i mange år. Om 30-40 år vil India være verdens mest folkerike land., og dette kan føre til en ressurskrise.

Push- og pulleffekten:

Pull betyr at personer blir "dratt" fra landet og inn til byene på grunn av alle jobbmulighetene og andre ting der, man blir på en måte fristet til å flytte. Push betyr at man blir "dyttet" fra landet og inn til byene på grunn av for eksempel mangel på jobber, krig eller sult, og da blir man "tvunget" til å flytte.

De push- og pull-faktorene som kan virke inn på menneskers avgjørelse om å flytte kan være krig, sult, nytt liv, for lite arbeidsplasser, uro eller forfølgelse.

På starten av 1800-tallet var vi kun en milliard mennesker på jorda. Nå er vi hele 7 milliarder. Vi er så mange blant annet på grunn av høyere forventet levealder, mer fokus på hygiene, lavere dødsrate, medisiner som kurerer sykdommer og at barnedødligheten har gått ned. Det at medisiner kurerer sykdommer er også en veldig viktig grunn til at det er så mange i verden i dag. 

Om en medisin kurerer en dødelig sykdom, er det jo ikke folk som dør av den sykdommen. Nonen krefttyper, som mange kanskje døde av før, kan man nå kurere med medisiner.

Det er flere eldre i verden nå enn det var før. Det er mange grunner til at dette har skjedd, og det som står over er en av de. Man er mer utsatt for kreft når man er gammel, og når dette da i noen tilfeller kan kureres, lever de jo lengre. Kosthold kan også være med på å påvirke forventet levealder hos et menneske. På 1900-tallet var forventet levealder i Noge kun 50 år! Dette har jo endret seg mye, ettersom den er omtrent 80 nå.

Ettersom kvinner i India og andre vestlige land ikke får så mange unger lengre, dør færre av ungene de får. Det virker kanskje rart at når det blir født færre unger enn før, stiger befolkningen i verden, men slik er det jo.