For de tematiske arbeidsgruppene ga meldeskjema for lite informasjon til at det var mulig å lage gode kriterier for behandlingen.

Det burde vært et krav at barnehagene hadde gjort analyser av egne behov og egen kompetanse. Det burde også vært et krav at eier ble involvert i behovsmeldinger. Dette for å sikre riktig ressursbruk fra UH og for å sikre at barnehagen er i stand til å ta imot kompetansehevingstiltak ( for eksempel kan eier sikre at en barnehage ikke er med i for mange kompetanseløp, eller at barnehagen har en ledergruppe som leder utviklings- og endringsprosessene). 

2. Samarbeid: fungert bra 

3. Fylkesmannens tilrettelegging: 
Modellen med tematiske arbeidsgrupper og samarbeidsforum er svært inkluderende, og partenes medvirkning er vel ivaretatt. Det er imidlertid ressurskrevende når så mange mennesker skal møtes over så mange dager. Vi opplever også at mandatet har vært svært vidt, og at det med fordel kunne vært sterkere føringer fra FM når det for eksempel gjelder behovsmeldingsskjema, kriterier for utvelgelse og prioritering av behovsmeldingene.

4. Tidsfrist for søker bør være tidligere slik at arb gruppene kan starte tidligere. Sette av tid ut i fra antall meldeskjemaet slik at prosessen blir god. 

5.Forutsetningen for å behandle behovsmeldingene burde vært meldeskjemaene, men i og med at disse ofte ga lite informasjon ble behandlingen mer tilfeldig enn den burde vært. Den tematiske arbeidsgruppen hadde ikke forutsetninger for å kjenne barnehagenes behov, ei heller kriterier å vurdere ut ifra. Dette førte til tilfeldig og ikke etter-prøvbar saksbehandling. Det førte også til at det var de dårligste søknadene som ble prioritert. Dette er ikke et holdbart kriterie for behandling av meldingene, og det gir uheldige signaler for neste års prosess.

Det er en svakhet at modellen hopper over eierleddet. Eier har det juridiske ansvar for kvaliteten i sine barnehager og sitter på kunnskap om sine barnehagers kvalitet og behov for kompetanse. Vi er litt uenig i gruppen, noen mener meldeskjema bør innom myndighet i bydel, noen mener modellen burde rigges slik at det er eier som melder behov. Eier bør da pålegges å involvere sine barnehager i behovsanalyse. Skal eier melde behov er det et problem at modellen er rigget på ulike måter i ulike fylkesmannsembeter. Dette gjør det krevende å være barnehageeier i flere regioner. Vi er også opptatt av at en bydel kan søke på vegne av både priv og kom bhg for å ivareta et felles ståsted, med en slik metode kan man styrke de svake, og favne de som ikke søker-  men som kanskje trenger det., ulike barnehager kan tilføre hverandre ulike ting- sammen blir en bedre. 

6.Modell fra UH

UH la premissene for kompetansetiltak ved å presentere ulike modeller. I siste runde kom det frem helt konkret hva for eksempel «Tett oppfølging» innebar av timebruk. Tett oppfølging er ressurskrevende både for UH og barnehagene som skal motta dette, og fører til at andre får mindre. Vi savner en diskusjon på hva som er fornuftig fordeling av ressurser fra UH.