Teorien om salutogenese ble lansert av sosiologen Aron Antonovsky som forsket på hva som bidrar til god helse. Gjennom forskningen ville Antonovsky endre fokuset fra et patologisk perspektiv, som har som utgangspunkt fokus på årsaken til sykdom, til et salutogent perspektiv, som har som utgangspunkt om hvordan god helse opprettholdes gjennom å ha fokus på det friske. Et av hovedfokusene innenfor salutogenese for å opprettholde en god helse er «opplevelse av sammenheng», også kjent som OAS. “Opplevelse av sammenheng” oppnås når et individ opplever at tilværelsen er meningsfull, forståelig og håndterbart, noe som kan oppnås ved at individet anvender sine ressurser for å mestre helseutfordringer og at hovedfokuset er på sykdommen (Tveiten, 2020, s. 21-22). 

Det er forsket på hvordan mestring kan skapes i behandling av mennesker med psykiske helseutfordringer. Her viser resultatene at sosial støtte og omsorg virker positivt på OAS og livskvaliteten til personen med helseutfordringer. Mestring er altså veldig relevant når det er snakk om helse. Evnen til å mestre kan hjelpe mennesker å håndtere det å få en diagnose. Opprinnelig er mestring knyttet til stress, utfordringer og håndteringen av dette. Det vil si at behovet for å mestre oppstår når en person blir utsatt for sykdom eller får en diagnose (Tveiten, 2020, s. 21-22). 

 

 

 

Helsefremmende arbeid har til hensikt å utvikle personlig kompetanse, skape støttende omgivelser, styrke kommunale handlinger, utvikle sunn helsepolitikk og videreutvikle helsetilbudene. I Maja og hennes families tilfelle trenger de veiledning i hvordan de skal takle den nye hverdagen med Majas diagnose.  

 

Helsepersonells oppgave blir å sette større fokus på dialog og medvirkning for å fremme den enkeltes ressurser og mestringsevne, i tillegg til å behandle sykdom.  
Et klart bilde av situasjonen og de ressursene som trengs, kan bidra til mestring. Dette betyr at helsepersonell har et stort ansvar for å hjelpe pasienter og brukere til å forstå den situasjonen de er i, til å se egne ressurser og muligheter til å håndtere utfordringene (Tveiten, 2020, s. 22). 

 
OAS: motstandskraft og mestringsevne som oppnås når man opplever at tilværelsen er meningsfull, forståelig og håndterlig. 

Begripelighet rører ved det kognitive, og handler om at personen opplever situasjonen som begripelig, og forstår hva situasjonen betyr. Håndterbarhet handler om at personen opplever at han har ressursene og styrken som trengs for å overvinne situasjonen han befinner seg i. Meningsfullhet handler om i hvilken grad personen føler en mening i livet, og at utfordringene og kravene er verdt å møte. Hvis en person opplever meningsfullhet i en situasjon, vil han lettere kunne møte situasjonen som en utfordring, og å få noe ut av den på den andre siden (Romsland et al, 2022, s. 127-128).  

 
Evnen til å mestre handler blant annet om motstandskraft. Helsefremmende tiltak kan hjelpe mennesker å forstå, håndtere og finne mening i situasjoner som handler om helse og sykdom. Mestring dreier seg om hvordan mennesker møter belastende livssituasjoner, og kan oppfattes som summen av indre ressurser og den enkeltes handlinger for å kontrollere indre og ytre krav og konflikter (Tveiten, 2020, s. 22). 

 

Referanseliste 

Tveiten, S. (2020). Helsepedagogikk (2.utg.) Fagbokforlaget.  

Romsland, G. I., Dahl, B. & Slettebø, Å. (2022). Sykepleie og rehabilitering. Gyldendal.  

Den israelske sosiologen Aron Antonovsky forsket på helse og hva som bidrar til god helse. Han utviklet begrepet salutogent perspektiv, som går ut på hva som bidrar til utvikling av helse. Dette perspektivet vektlegger det friske og hva som gjør at man ikke blir syk, men opprettholder den gode helsen (Tveiten, 2020). 

Antonovsky introduserte også begrepet opplevelse av sammenheng. Begrepet representerer den enkelte sin motstandskraft og mestringsevne. Dette oppnås først når en opplever at tilværelsen er meningsfull, forståelig og håndterlig. Dersom en person har holdninger etter dette begrepet, samtidig som at en har fokus på personens ressurser vil dette gi et bedre grunnlag for å mestre helseutfordringer i større grad enn de som har oppmerksomheten rettet mot sykdom (Tveiten, 2020).

Når man får et klart bilde av situasjonen og ressurseren som kreves vil det bidra til mestringsfølelse. Mestring er avhengig av følelse av kontroll og empowerment. På individnivå innebærer empowerment-tenkningen maktomfordeling, medvirkning og anerkjennelse og pasientens kompetanse på seg selv. På denne måten kan helse fremmes ved at den enkelte tar ansvar for sin egen helse. Helsepersonell har et stort ansvar for å hjelpe pasienter og brukere til å forstå situasjonen de er i ved å hjelpe de med å se egne ressurser og mulighetene for å håndtere situasjonen (Tveiten, 2020). 

Når det kommer til helsefremming, er det den enkelte som har hovedansvar for sin egen helse. I dette tilfellet vil det være foreldrene som har hovedansvaret for Majas helse med tanke på at hun er kun 9 år gammel. Innen helsefremmende arbeid er det to grunnleggende prinsipper; synet på pasienten som ekspert på seg selv og pasientens medvirkning. Maja er nylig blitt diagnostisert med astma, noe som vil kreve tilpasninger i hverdagen. Med tiden er det nærliggende å tenke at Maja og hennes familie vil oppleve å bli eksperter på hvordan sykdommen påvirker Maja, men for å komme seg dit vil de trenge støtte og veiledning. Det vil være viktig å gi både Maja og hennes familie mulighet til medvirkning for å oppnå dette (Tveiten, 2020). 

Foreldrene til Maja behøver veiledning og råd, slik at Maja får en tilnærmet normal oppvekst. De trenger kunnskap om hva den kroniske sykdommen innebærer, hvordan denne påvirker Maja og hva de skal gjøre i perioder med forverring. Ved at foreldrene føler på en kontroll og mestring over barnets sykdom vil det være positivt for Maja ved at de blir hennes trygghet. Veiledning er en intervensjon eller metode i empowerment-prosessen. Veiledning kan brukes som et paraplybegrep slik at andre pedagogiske metoder som informasjon, undervisning, instruksjoner og råd kan inngå i veiledningsprosessen. (Tveiten, 2020).