•Ta utgangspunkt i ett eller flere mål i RP17, samt i pensum (Johansson, Ulla, Alvestad)

•Hvordan vil dere at miljøet skal legge til rette for læring? Begrunn

•Hvilke læringsaktiviteter og læringsformer ønsker dere å bruke? Begrunn

•Gruppa skriver ca 500-1000 ord som legges inn på padlet til resten av klassen

-       Barna må få erfare for å lære

o   Utforskertrang og nysgjerrighet

o   Bruke sansene sine og kroppen sin

-       Didaktiske planer 

 

 

Rammeplanen 2017 Barnehagen skal fremme læring «I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre» (Rammeplan for barnehagen, 2017, s 22). Personalet skal «Sørge for et inkluderende fellesskap og legge til rette for at barn kan bidra i egen og andres læring» (Rammeplan for barnehagen, 2017, s. 22).

 

 

Miljøet må være tilegnet de yngste. De må ha tilgang til ulike materialer. Støttende og trygge voksne, som sitter med egnet kompetanse og kunnskap. Når voksne responderer på barns signaler, dannes viktige forbindelser i barnets hjerne. Barnet lærer at trygge voksne er til å stole på, og at barnets signaler er viktige. Barns relasjoner til trygge og varme voksne er grunnlaget for trygghet, trivsel, utvikling og læring.

 

Læringsformer vi ønsker å bruke er lekbasert læring Barn lærer i omsorgsfulle og meningsfulle samspill med voksne og andre barn. Lekbasert læring baserer seg på at lek er den beste inngangen til læring i tidlige år. Det er to former for lekbasert læring: • fri lek hvor barn lærer av å leke med hverandre, og • veiledet lek hvor voksne deltar i leken. Fri lek bidrar til trivsel, mestring og glede og gir mulighet til å utforske nye ord og tema. Når barn må forholde seg til andre, er det mulighet til å trene opp selvregulering og sosial kompetanse. I veiledet lek kan voksne undre seg sammen med barna og bidra til å utvide barnas ordforråd og forståelse.

Barnehagen skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barn og personale og mellom barna, som grunnlag for trivsel, glede og mestring. (KD, 2017, s. 19) 

 

Personalet skal 

-       Ivareta barnas behov for fysisk omsorg, inkludert behov for ro og hvile

-       Legge til rette for at barna kan knytte seg til personalet og til hverandre

-       Sørge for at alle barn opplever trygghet, tilhørighet og trivsel i barnehagen

-       Møte alle barn med åpenhet, varme og interesse og vise omsorg for hvert enkelt barn

-       Være lydhør for barnas uttrykk og imøtekomme deres behov for omsorg med sensitivitet

-       Støtte og oppmuntre barna til å vise omsorg for andre og til selv å kunne ta imot omsorg

-       Bidra til at barna kan utvikle tillit til seg selv og andre

 

Miljø

Lydhørhet overfor barnet, tilstedeværelse i barnas livsverdener og en avslappet holdning til grenseoverskridelser er viktige elementer i en samspillende atmosfære. De voksne uttrykker en undrende, nysgjerrig holdning til det barna gjør, og er interessert i å forstå barnas opplevelse av situasjonen. 

 

En viktig del av det å lære barn å ta hensyn til andre er at de skal forstå andre. Barnehagelærerne arbeider på forskjellige måter med å få barn til å rette oppmerksomheten mot de andre barna. De voksne går inn for at barna skal oppleve hverandre positivt, og forstå det gode barna gjør for kameratene sine. Barna skal dessuten påvirkes til å ha medfølelse med andre. 

 

Synet på barnet som en meningsskapende person man skal ta hensyn til, medfører at virksomheten tilpasses barns intensjoner, behov, erfaringer og interesser. Dette synet forutsetter åpenhet for det barn kommuniserer, og at barnas uttrykk får konsekvenser for den pedagogiske virksomheten. 

 

Læringsaktiviteter og læringsformer

Barnehagelærerne arbeider med å utvikle barnas etiske strategier ved å synliggjøre deres omsorg for hverandre. Når barna støtter hverandre, legger de voksne merke til det og poengterer det overfor barna. Barna får lære seg å vente på ur og respektere andre i mange sammenhenger, for eksempel i samlingsstund. Samlingsstund er en læringsaktivitet/-form hvor alle har mulighet til å delta i fellesskapet. Det kan for eksempel gjøres ved å inkludere både de som er til stede og ikke ved navneleker. Lek kan også brukes til å få barn til å utvikle oppmerksomhet overfor andres behov for omsorg. Kims lek kan også være en fin aktivitet da det øver barna på å vente på tur og alle får være i fokus hver sin tur. Viktig i læringsaktivitetene og læringsformene er inkludering.

Miljøet: 

Vi vil tilrettelegge læring i utemiljøet i barnehagen og omkring barnehagens nærmiljøer. Vi vil strebe for å være ute til alle årets tider, og i all slags vær, så godt det lar seg gjøre. (Her må man ta hensyn til barnas forutsetninger fra dag til dag). 
Vi vil ha fokus på en samspillende atmosfære – som innebærer lydhørhet ovenfor barnet, tilstedeværelse i barnas livsverdener og en avslappet holdning til grenseoverskridelser.  
De voksne skal uttrykke en undrende, nysgjerrig holdning til det barna gjør, og er interessert i å forstå barnas opplevelse av situasjonen.  

Et sterkt fellesskap med barna, og stadig oppmerksomhet rettet mot dem vil være med og knytte bånd til barna. Og de voksne vil være fysisk og mentalt til stede i det barna gjør.    

Vi vil ha et kunnskapssyn der voksne i stor utstrekning tar barns kompetanse og betydning for læring på alvor. Dermed vil vi at de voksne har et felles engasjement, emosjonell tilstedeværelse, åpenhet og en grunnleggende respekt for barn

Miljøet må være tilrettelagt de yngste i barnehagen, dermed må vi som tidligere nevnt ta hensyn til barnas forutsetninger. 

Aktiviteter:  

Vi vil gjennomføre minst en ekskursjon i uka til plasser i nærmiljøet med forskjellige fokus fra uke til uke. Det vil være enkle, tilrettelagte temaer, som f.eks.: store trær, bekken og gule blomster. Vi vil deretter ta med oss kunnskapen fra ekskursjonene videre til barnehagen, hvor vi vil fortsette med samme fokus. Barna vil også kunne medvirke for neste ukes tema, da vi vil følge barnas engasjement.

Dokumentasjon vil også bli viktig, både for barna og foreldrene.

Læringsformene våre vil da være ekskursjoner, samlinger og temauker.

 

Det er viktig å ikke begrense barnets handlinger, siden hensikten barnet har ikke alltid blir sett på som hensiktsmessig av de voksne (Johansson, 2011, s. 70). Et vanlig eksempel på dette kan være når barna flytter på stoler. Fra et voksenperspektiv kan dette bli sett på unødvendig, og noe som skaper støy og uorden. Fra et barns perspektiv kan hensikten være å inngå i lek sammen med andre, eller å utfordre seg motorisk og kroppslig ved å bruke stolen som et verktøy for å nå ting. 

 

For at miljøet skal legge til rette for læring, vil samspillende atmosfære være den atmosfæren som er den beste i denne sammenhengen. Samspillende atmosfære er når voksne er undrende, nysgjerrig holdning og interessert i barns opplevelse av situasjonen. Noen viktige elementer i samspillende atmosfære er lydhørhet ovenfor barnet, avslappet holdning til grenseoverskridelse og tilstedeværelse i barnas livsverdener (Johansson, 2011, s. 25). Når vi tar samspillende atmosfære kan vi gjennom målene fra rammeplanen som nevnt ovenfor jobbe med å være mer undrende og forståelsesfulle barnehagelærere, som gjør at ulike miljøer i barnehagen blir tilrettelagt for læring. 

 

En annen måte vi kan legge til rette for læring er å være bevisst på kunnskapssynet vi har på barn. kunnskapssynet bygger da på tanken om mangler, at barn mangler kunnskaper og må utstyres med kunnskaper som de voksne besitter (Johansson, 2011, s. 209). Vi må se på barn som kompetente, og ha tiltro til barnas evner. Vi må se og synliggjøre barnas læring, bli klar over barnas intensjoner, la barna være delaktige og få barna til å fundere (Johansson, 2011, s. 80). 

 

Vi vil bruke «kropp og helse» som temauke i barnehagen. Der kan vi ha samlingsstunder der vi leser bøker om kroppen, for eksempel boken «kroppen vår». Vi kan også synge sanger om kroppen, for eksempel ”Hode, skulder, kne og tå”. Det er viktig at vi også har samtaler om kroppen sammen med barna. Samtaler som blir preget av informasjon og filosofiske tanker. Barna kan også få tegne eller male kroppen, eller kanskje med kroppen. Vi kan også se nærmere på hva alt på kroppen vår heter, og bli kjent med kroppen. Man kan også snakke om barns seksualitet, slik at barna utvikler trygghet til seg selv og egen kropp. Når det kommer til det målet om motorikk, er det mye som kommer spontant i form av at barna utfordrer seg selv kroppslig. Da er det viktig at vi er motiverende og ikke hindrer barna i å utforske og utfordre seg selv i motorisk sammenheng. Vi kan også ha tilrettelagt hinderløype, der barna får videreutviklet motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, koordinasjon og fysiske egenskaper.