Oversikt over læringsteori er viktig for å kunne være mer fleksibel i det pedagogiske arbeidet. Som lærer vil man havne i mange ulike situasjoner og møte forskjellige typer mennesker og elever. Det er derfor viktig å ha god oversikt over de forskjellige læringsteoriene som eksisterer og hvordan man kan bruke dem. På denne måten kan læringsteorier være hjelpemidler for å lettere få frem budskap og sørge for at elevene oppnår læring og kunnskap. Det er ikke nødvendigvis slik at man kun bruker ‘en læringsteori om gangen, men heller at man har muligheten til å kombinere (deler av) ulike læringsteorier for å oppnå ønsket resultat. Hvis man bestemmer seg for å prøve ut en læringsteori i klasserommet, er det viktig at man er oppmerksom på, og registrerer/observerer, at man oppnår ønsket resultat. Man kan for eksempel prøve ut «Learning by doing» (John Dewey) og registrere hva utfallet blir. Gir det ønsket effekt kan man notere i hvilken sammenheng, og med hvilke type elever denne læringsteorien fungerte. Er det slik at man ikke oppnår forventet/ønsket resultat vil man måtte prøve ut en annen form for undervisning og en annen form for læringsteori. Så, er man oppmerksom på hvilke(n) læringsteori som gir gode resultater i situasjonene man befinner seg i, kan læringsteori hjelpe læreren til å oppnå ønsket resultat og mer effektiv læring.

Madeleine Johansen

Ulike læringsteorier har ulik forståelse av hva kunnskap er, hvor kunnskapen kommer fra, og hvordan mennesker får eller tilegner seg kunnskap. Dette får konsekvenser for lærerens pedagogiske praksis, og er derfor viktig. En forståelse av at læring skjer via ytre stimuli, slik behavioristisk orienterte læringsteorier hevder, fører til en praksis hvor undervisning er en enveis prosess hvor lærerne «fyller» elevene med kunnskap. Dette virker passiviserende for elevene. En forståelse som derimot forutsetter at læring skjer i samspill med andre, eksempelvis sosiokulturelle læringsteorier, legger opp til en aktiviserende undervisningsform. Gruppe- og prosjektarbeid er typiske læringsaktiviteter i henhold til en sosiokulturell læringsteori. Dette betyr ikke at disse er de eneste «riktige». Sosiokulturell læringsteori vektlegger at læring skjer vekselvis alene, så sammen, så alene igjen. En lærers forståelse av ulike læringsteorier kan øke hans/hennes bevissthet i forhold til hvordan undervisningen kan varieres og tilpasses for å sikre at alle elever får tilpasset opplæring slik de har lovfestet rett til. Samtidig viser forskning at læreres praksis fremdeles henger igjen i gamle mønstre, det vil si tavleundervisning. Dette indikerer at selv om nye læringsteorier har kommet på banen i løpet av det siste århundret så har dette i liten grad påvirket lreres arbeid i skolen.

Da de forskjellige teoriene ikke bare omhandler hvordan man skal undervise, men bygger på forskning rundt hukommelse, kommunikasjon etc. vil man også legge til rette for at elevene kan bygge videre på kunnskapen de tilegner seg i løpet av skolegangen. Læreren får også innsikt i hvilke former for stimuli som påvirker elevene og kan bruke dette for å oppnå bedre klasseledelse bl.a. og dermed bedre undervisning. 

Elever er forskjellige, har forskjellige utgangspunkt for læring, og ulike kognitive tankesett, som gjør at en teoretisk tilnærming kan passe bedre enn en annen for akkurat den eleven. Dersom vi mener alvor med TPO, bør derfor læringsteorier være noe vi har med oss som lærere. 

God innsikt i læringsteori tror jeg vil gi bedre og mer fleksible lærere, som greier å se enkeltelevers behov og læringsmønstre. Det kan bidra til at lærere i mindre grad må «prøve og feile» seg frem til hva som fungerer. Og da kanskje få mer motiverte elever, som unngår å få negative opplevelser knyttet til læring.