Kapittel 9, 10 og 11 by Johan uten land

Kapittel 9, 10 og 11 by Johan uten land https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a Laget med stil en-us 2019-03-03 12:59:11 UTC 2025-12-10 11:07:17 UTC hello@padlet.com Kap 9: Hva er intelligens, og hva betyr intelligens for læring? mariskog4 https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/338266807 Intelligens er definert som menneskers evne til å oppfatte, tenke og løse problemer. "Evne til abstrakt tenkning" og "utnyttelse av tidligere erfaringer ved nye hendelser" er to måter å definere intelligens på og det finnes individuelle forskjeller.]]> 2019-03-06 07:57:43 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/338266807 Kap 10: Hvordan fungerer hukommelsen, og hva har hukommelse og glemsel å si for læring? https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/338267271 2019-03-06 07:59:42 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/338267271 Kap 11: infoerl https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/338268027
Motivasjon omhandler de psykologiske prosessene som aktiverer atferd, som retter den mot noe bestemt, og som opprettholder denne atferden.

Hva betyr motivasjon for læring?
-Både indre og ytre motivasjon har betydning for læring. Det er lettere å lære når man har motivasjon til det.

Hva betyr indre og ytre motivasjon?
-De indre motivasjonsfaktorene peker på det som skjer inni oss, for eksempel nysgjerrighet, interesse, ønsker, selvtillit og tilfredshet. Å ha indre motivasjon betyr at vi engasjerer oss i en aktivitet fordi vi liker det og synes det er spennende.
-De ytre motivasjonsfaktorene peker på det rundt oss som kan påvirke motivasjonen. Spesielt knyttet til belønning og straff. Når vi er motivert av ytre faktorer, er vi mer opptatt av å tilfredsstille omgivelsene, for eksempel lærere og foreldre, enn selve oppgaven.

]]> 2019-03-06 08:03:13 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/338268027 Hva er sammenhengen mellom motivasjon og mestring? https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/338268888 - Motivasjon handler om de psykologiske prosessene som aktiverer atferd. Vi skiller mellom indre og ytre motivasjon, og begge typer har betydning for læring. Indre motivasjon er faktorer som nysgjerrighet, interesse, selvtillit og tilfredshet. Ytre motivasjonsfaktorer er blant andre omgivelsenes straff og belønning. Nyere forskning viser at arbeidstakere og skoleelever motiveres mye mer av indre faktorer som selvbestemmelse, kompetanse og tilhørighet, enn av ytre motivasjonsfaktorer.Mestring henger sammen med motivasjon, og er i denne sammenhengen opplevelsen av å håndtere de utfordringene som ligger i læringsprosessen, for eksempel å tilegne seg kunnskaper.

Det betyr "å sette handlinger i gang" Det er den kraften som gjør at vi føler at vi må gjøre noe eller har skikkelig lyst til å gjøre kalles Motivasjon
Vi menneskene er i utgangspunktet selvstendig til å bestemme hva vi vil gjøre. Vi er aktive og kan påvirke våre omgivelser.
Umotiverte elever vil verken trives eller prestere opp mot sitt beste i skolen. Hvis det skjer har skolen et stort ansvar i forhold til å fremme og opprettholde elevenes motivasjon ]]> 2019-03-06 08:07:09 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/338268888 Ytre motivasjon infoerl https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/338269070 2019-03-06 08:08:05 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/338269070 https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/338269346 Hukommelse er evnen til å lagre og gjenkalle informasjon, tidligere erfaringer og lærte ferdigheter. Hukommelse handler om å bevare inntrykk, erfaringer, kunnskaper og ferdigheter over kortere og lengre tid.]]> 2019-03-06 08:09:24 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/338269346 Intelligens og læring mariskog4 https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/338269453 Personlighetstrekk som ofte gir høy verdi i en IQ-test er de som har god evne til å tenke abstrakt, logisk og rasjonelt, og som finner mønstre som kan generaliseres til nye problemstillinger. De har også god evne til selvdisiplin og konsentrasjon.

]]> 2019-03-06 08:09:50 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/338269453 Hukommelse og glemsel for læring: https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/338270208 Ved læring og hukommelse er det vanlig å skille mellom tre faser i en sammenhengende prosess: innlæring, bevaring og igjenhenting. For at noe skal huskes må det først læres, det må videre oppbevares i minnet, og det må kunne hentes frem igjen fra minnet. Glemsel eller dårlig hukommelse kan følgelig komme av utilstrekkelig læring, av at bevaringen av det en gang lærte svikter, eller at det ikke er mulig å kalle frem igjen det lærte stoffet fra minnet. ]]> 2019-03-06 08:13:10 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/338270208 mariskog4 https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/338270990 2019-03-06 08:16:39 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/338270990 mariskog4 https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/338272133 2019-03-06 08:21:00 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/338272133 IQ test bestemme hvor intelligent man er mariskog4 https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/338273532 2019-03-06 08:26:07 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/338273532 https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/339914322 2019-03-11 12:43:36 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/339914322 https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/339915233 2019-03-11 12:45:24 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/339915233 Gardener: vi har ikke en intellegens, men flere! mariskog4 https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/339921101

Den språklige intelligensen - Dette er evnen til å lese, skrive og kommunisere med ord. Denne intelligensen er typisk høyt utviklet hos forfattere, poeter, talere, politiske ledere, journalister mv. Gode historiske eksempler kan være Shakespeare og Churchill. Hos mennesker med godt utviklet språklig intelligens er selv-snakking vanlig.

Den logisk-matematiske - Dette er evnen til å tenke logisk og regne. Denne intelligensen finner vi typisk hos matematikere, vitenskapsfolk og ingeniører. Einstein er et godt eksempel på en person med høyt utviklet matematisk intelligens. Logisk/ matematisk intelligens blir sterkt vektlagt i skoleverket og vårt samfunn rent generelt

Den musikalske intelligensen - Denne intelligensen er knyttet til hørselen, vår auditive sansekanal. Musikalsk intelligens er evnen til auditiv sanseskarphet. Det vil si å kunne synge, spille, komponere og ha et godt gehør for musikk. Denne intelligensen er godt utviklet hos komponister, dirigenter, musikere mv.

Visuell - spatial intelligens - Dette er vår visuelle sansekanal, dvs. de sanseinntrykkene vi tar inn gjennom øynene våre. Noen vil raskt orientere seg i en fremmed by og finne frem til ukjente steder. Andre leser kart hurtig samme om det snus på hodet eller ei. Dette er eksempler på visuell - spatial intelligens. Typiske faggrupper med høy visuell – spatial intelligens kan være malere, arkitekter, sjakkspillere, innfødte stillehavsseilere som navigerte etter stjernene mv.

Kroppslig/kinetisk intelligens - Dette er evnen til kroppsbeherskelse og bruk av egen kropp og hender. Typiske eksempler på dette er idrettsfolk, dansere, skuespillere, håndverkere mv. Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy kroppslig/ kinestetisk intelligens er at de har meget god kroppskontroll, har gode reflekser, kontroll over ting, lærer best ved å røre på seg, husker best det som gjøres, liker fysisk sport, er dyktige på håndverk, liker å bruke hendene, fingrer med ting mens de lytter, og liker å ta på ting.

Sosial intelligens - evnen til å omgås andre mennesker. 90% av all kommunikasjon mellom mennesker er ikke-verbal, og et menneske kan sende ut svært mange fysiske tegn med kroppen sin. Mennesker med høy sosial intelligens har evnen til å fornemme nyanser og oppfatte slike signaler fra andre mennesker. De har en egen evne til å lese andre.

Selvinnsikt - intuitiv intelligens - evnen til å ha adgang til sin egen indre bane med følelser, verdier og intuisjon. Det å ha innsikt i seg selv og kjenne seg selv er en meget viktig egenskap, men den krever at det settes av tid til egenrefleksjon og tid til seg selv. Du må få klarhet på din indre bane og ha en selvforståelse: "Hvem er jeg?". Filosofen Platon er et godt historisk eksempel.

]]> 2019-03-11 12:57:06 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/339921101 Læringsstrategier https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/339923739 2019-03-11 13:01:42 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/339923739 Sovende husket mest https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/339931591 Vi vet at folk lærer bedre hvis de tar inn små biter av informasjon over flere dagerNå har vi vist at søvnen hjelper oss med å bevare lærdommen. ]]> 2019-03-11 13:15:33 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/339931591 intelligens kan trenes mariskog4 https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/339932269 2019-03-11 13:16:34 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/339932269 Mnemoteknikk https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/339954758 Mnemoteknikk, fellesnavn for metoder til å huske vanskelig stoff, ved å sette det inn i på forhånd utarbeidede systemer, visualisere det, eller gi det ulike assosiative tilknytninger. Kan brukes for eksempel etter hjerneskader, hjerneslag, ved andre såkalt organisk betingede psykiske lidelser eller bare for å lære bedre generelt. Hjernens hukommelsesfunksjoner kan bedres ved trening på samme måte som for eksempel ved lammelser etter hjerneslag.]]> 2019-03-11 13:56:21 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/339954758 https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/340731493 2019-03-13 07:12:56 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/340731493 Hva er self-efficiacy? mathildelokhorst1793 https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/340731812 - Albert Bandura hevder at vår self- efficiancy, som vi best kan oversette med vår selvtillit på et bestemt område, virker inn på hvordan vi utfører en bestemt oppgave, om vi overhodet vil utføre den, og hvor godt eller dårlig vi klarer det. En persons self-efficiancy definerer Bandura som personens egne forventninger til hvor godt eller kompetent han er til å utføre bestemte handlinger eller oppgaver på et område. For eksempel hvis vi har sterk selvtillit på et spesielt område, vil vi være mer motivert for å anstrenge oss og gjøre en innsats for å utføre en bestemt oppgave.

]]> 2019-03-13 07:14:50 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/340731812 https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/340731973 2019-03-13 07:15:47 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/340731973 Læringsstrategier https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/340735765 Læringsstrategier er framgangsmåter på hvordan man kan lære noe. Et annet ord for det er studieteknikk. Det finnes mange forskjellige strategier og metoder på hvordan elever kan lære stoffet. Noen er gode og passer bra, mens andre er ikke så bra og gir dårlige resultater. Hvilken metode som er best er helt individuelt.

]]> 2019-03-13 07:33:11 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/340735765 Sammendrag fra kap 11 mathildelokhorst1793 https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342355724 - Motivasjon handler om de psykologiske prosessene som aktiverer atferd.

- Vi skiller mellom indre og ytre motivasjon, og begge typer har betydning for læring.

- Indre motivasjon er faktorer som nysgjerrighet, interesse, selvtillit og tilfredshet.

- Ytre motivasjonsfaktorer er blant andre omgivelsenes straff og belønning.

- Nyere forskning viser at arbeidstakere og skoleelever motiveres mye mer av indre faktorer som selvbestemmelse, kompetanse og tilhørighet, enn av ytre motivasjonsfaktorer.

- Self-efficacy-teorien går ut på at det man mestrer er avhengig av egen selvtillit på et område.

- Attribusjonsteorien går ut på at våre egne forklaringer om hvorfor vi lykkes eller mislykkes, får stor innvirkning på motivasjonen vår.

- Mestring henger sammen med motivasjon, og er i denne sammenhengen opplevelsen av å håndtere de utfordringene som ligger i læringsprosessen, for eksempel å tilegne seg ferdigheter.

- Kreativitet handler om å finne nye måter å løse problemer på eller å tenke på nytt på.

- Kunnskap er en av kreativitetens viktigste byggesteiner.

- Ved problemløsning kan kreativitet brukes ved for eksempel idemyldring, eller mer selvstendig tenkning.]]> 2019-03-18 12:42:42 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342355724 Sammendrag: https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342356196

Hukommelse er en grunnleggende egenskap hos mennesker. Den skaper sammenhelg i livet.

Hukommelse-prosessen går fra oppmerksomhet og innkoding til lagring og til slutt ut-henting av det som er husket.

I psykologien skiller vi mellom ulike former for hukommelse: sensorisk hukommelse, korttidshukommelse, langtidshukommelse, eksplisitt hukommelse og implisitt hukommelse.

Vår hukommelse er påvirket av en rekke faktorer - for eksempel grad av repetering under læringen.

Læringsstrategier er ulike arbeidsmetoder for å huske og lære mer.

]]> 2019-03-18 12:43:37 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342356196 Sensorisk hukommelse https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342361899 Inntrykk fra omverdenen blir først registret i den sensoriske hukommelsen, som vi antar må ha svært stor kapasitet, slik at den skal kunne inneholde mange sanseinntrykk. Men de blir oppbevart her i ganske kort tid, omkring et sekund. Den sensoriske hukommelsen kan vi dele i flere hukommelseslagere som er knyttet til forskjellige sanser. For eksempel:

Visuell hukommelse som registrerer og oppbevarer synsinntrykket
Auditiv hukommelse som holder fast på lyd-inntrykk i et kort øyeblikk som gjør at vi kan hente frem noe - for eksempel et spørsmål vi blir stilt - som vi egentlig ikke var oppmerksom på i situasjonen når oppmerksomheten var opptatt av noe annet.

]]> 2019-03-18 12:54:00 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342361899 Korttidshukommelse https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342362036 Korttidshukommelsen har en kapasitet på 7+2 enheter. Det vil si at man kan huske rundt 7 ting før man glemmer. For eksempel går det så vidt an å huske et telefon nummer på 8 sifre, men blir det noe særlig lengre får vi problemer. Korttidshukommelsen har også en viss tidsbegrensning ]]> 2019-03-18 12:54:12 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342362036 Langtidshukommelse https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342362114 Langtidshukommelsen rommer alt det vi kaller vår kunnskap, våre erfaringer og våre minner, som vi ofte lagrer gjennom mange år. Langtidshukommelsen har en nær ubegrenset kapasitet. ]]> 2019-03-18 12:54:21 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342362114 Eksplisitt hukommelse https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342362265 Den eksplisitte hukommelsen er nok den vi til daglig tenker på som vår hukommelse. Det er her vi lagrer alle minnene og kunnskapen vår. Man kan best beskrive denne hukommelsetypen for et lager for personlige minner.
Det er to underkategorier i denne formen for hukommelse: Episodisk og Semantisk hukommelse.

Den episodiske hukommelsen kan man best beskrive som et lager for personlige hendelser (minner). Det er en selvbiografisk hukommelse. Vi husker for eksempel en bestemt eksamen, en opplevelse fra da vi var barn eller et møte med et annet menneske.
Ordet semantikk betyr læren om ordets betydning. Den semantiske hukommelsen består i prinsippet av all den kunnskapen vi har om virkeligheten, og som er formulert i ord. Den handler for eksempel om kunnskapen knyttet til begreper som "en hest er et dyr".

]]> 2019-03-18 12:54:35 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342362265 Implisitt hukommelse https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342362378 Denne type hukommelse hjelper oss med å handle og orientere oss i vår hverdag. Den inneholder blant annet en prosedyrehukommelse som lagrer det meste av vår praktiske og sosiale viten, for eksempel hvordan vi spiller tennis, sitter i en stol, spiser, spiller et instrument, sykler, åpner dører osv. Dette er en slags taus kunnskap eller kroppslig viten. Man har også perseptuell hukommelse som inneholder våre forestillinger om hvordan omverdenen ser ut, lukter, smaker, høres ut og føles.]]> 2019-03-18 12:54:47 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342362378 Hva er forskjellen på mestringsorientert og prestasjonsorientert motivasjon, og hva kan denne forskjellen bety for læring? mathildelokhorst1793 https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342364254 -Forskjellen på mestringsorientert motivasjon og prestasjonsorientert motivasjon er at mestringsorientert motivasjon handler om å lære for lære. Med fokus på å forstå og å mestre. Presentasjonorientert motivasjon derimot handler om å vise fram ens ferdigheter, og sammenligne seg selv med andre.
-En som er på den mestringsorienterte motivasjon siden, vil ha lettere for å lære uten forstyrrelser utenfra (omgivelsene). Mens en som er på den prestasjonsorienterte motivasjon siden, får press fra omgivelsene til å lære og vil kanskje lære bedre ved å prestere.

Ina

]]> 2019-03-18 12:57:56 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342364254 Hva går attribusjonsteorien ut på, og hvorfor har attribusjon betydning for læring? mathildelokhorst1793 https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342366096 - En kognitiv teori om motivasjon, den såkalte attribusjonsteorien, kan også bidra til å forklare begrepet mestring. Denne teorien vil vise at våre egne forklaringer på hvorfor vi lykkes eller mislykkes, får stor innvirkning på motivasjonen vår. Mennesker som i stor grad forklarer suksess som flaks, får mindre motivasjon til å gjenta en bestemt atferd enn mennesker som forklarer suksess ved at de selv var flinke. Det samme gjelder nederlag. For eksempel kan tre skoleelever ha fått samme dårlige karakter på en prøve, men ha helt ulike forklaringer. En tenker "Jeg fikk dårlig karakter på denne prøven fordi jeg ikke leste nok, så jeg må lese mer for å gjøre det bra på neste", en annen kan tenke "Dette var bare uflaks, bedre lykke neste gang." Mens en tredje kan tenke at det var lærerens feil. Her kan vi se at elevene attribuerer- altså skylder på ulike faktorer som forklaring på hvorfor de ikke har mestret en prøve. Den eleven som tenker at hun skulle ha lest mer til prøven, og at det er hennes egen feil, vil nok ha større mulighet til å mestre bedre neste gang. Av eksempelet ser vi at nederlag kan fremme læring. Derimot kan flaks og andre ytre ukontrollerbare forklaringer være med på å hemme den fremtidige mestringen.

]]> 2019-03-18 13:01:21 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342366096 Man kan ikke stole helt på intelligenstester mariskog4 https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342386434 Man kan ikke stole helt på intelligenstester sånn som Mensa sin. Det er mange feilkilder med slike nettbaserte tester]]> 2019-03-18 13:37:57 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342386434 BISON - førlesingsstrategi https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342393335 BISON-metoden er en førlesingsstrategi for å få et overblikk over en ny tekst ved å fokusere på elementer i teksten som bilder, innledning, siste avsnitt, overskrifter og nøkkelbegreper.

Bison lesestrategi er et hjelpemiddel for elevene i møte med ny og ukjent tekst. Strategien gir elevene en «oppskrift» / «huskeliste» som skal hjelpe dem og huske hva de skal se etter og i hvilken rekkefølge i en fremmed tekst.

Hvis du lurer på hva du skal gjøre når du skal ta et BISON-overblikk over
en tekst, skal du tenke på ordet BISON. Hver bokstav i dette ordet står
for en ting du skal gjøre når du tar et BISON-overblikk.

BISON-metoden er en førlesingsstrategi for å få et overblikk over en ny tekst ved å fokusere på elementer i teksten som bilder, innledning, siste avsnitt, overskrifter og nøkkelbegreper

]]> 2019-03-18 13:48:33 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342393335 Førlesingsstrategier https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342395738 Tankekart, BISON-blikk, refleksjonsnotater, ordpuslespill og støttenotater er bare et lite utvalg av strategiene som finnes for en mer målrettet lesing og læring. Når elever får kunnskap om og trening i mange ulike strategier, vil de selv bli i stand til å velge den strategien som passer best i en gitt situasjon. Men for å komme dit kreves mye trening.

]]> 2019-03-18 13:52:26 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342395738 Indre motivasjon infoerl https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342956826 2019-03-19 16:31:18 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342956826 Prestasjonsorientert motivasjon infoerl https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342984633 "Å vise frem ens ferdigheter"]]> 2019-03-19 17:19:47 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342984633 Mestringsorientert motivasjon infoerl https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342988929 "Spiser fordi man lærer at man er sulten"]]> 2019-03-19 17:26:38 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/342988929 Sammendrag: Intelligens mariskog4 https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/344796620

Intelligens blir vanligvis definert som en egenskap knyttet til tenkning (kognitiv psykologi) og atferd (behavioristisk psykologi). Kan betraktes som evnen til problemløsning.

Edward L. Thorndike skilte mellom en abstrakt intelligens, en sosial intelligens og en teknisk intelligens.

Alfred Binet utviklet i samarbeid med Thèodore Simon de første intelligens testene i 1905.

David Wechlers intelligenstester blandt barn og voksne er i dag blant de mest brukte.

Intelligens er påvirket av både arvelige og miljømessige faktorer.

Daniel Goleman mener at vår intelligens også omfatter følelsesmessig og sosial kompetanse

Peter Salovey deler den følelsesmessige intelligensen i fem hovedområder: å kjenne sine følelser mens de er i virksomhet, å kunne styre sine følelser, å kunne motivere seg selv, å kunne gjenkjenne følelser hos andre, å kunne ha omgang med andre.

Howard Gardner presenterte i 1983 en teori som skiller mellom flere forskjellige og uavhengige intelligenser.

Gardners intelligenser viser at mennesker har ulike måter de lærer best på.

Intelligens forstått som en kognitiv problemløsende egenskap vil ha stor betydning for læring, men det er under forutsetning av at det ikke er andre og sterkere faktorer som hindrer læring

]]> 2019-03-25 13:08:42 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/344796620 Er intelligens viktig for læring? mariskog4 https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/345565721 I følge Gardner er intelligensene viktige indre kognitive faktorer som har stor betydning for læring og den enkeltes læringsutbytte. Han mener ifølge teorien hans at lærerne burde tilrettelegge undervisningen slik at den appellerer til flere forskjellige former for intelligens på samme tid. Dette har mange lærere for lengst tatt til seg og forsøker å gjøre noe med det.
Intelligens har stor betydning for læring, men det vil være feil å sette likhetstegn mellom de to begrepene intelligens og læring. Også andre faktorer spiller en viktig rolle, som for eksempel motivasjon, hukommelse, straff, belønning, kreativitet og gode læringsstrategier. Alt dette bidrar til å fremme læring]]> 2019-03-27 07:17:59 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/345565721 Læringsstiler mariskog4 https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/345566782 Læringsstiler er de ulike måtene å lære på til de ulike intelligensene. For eksempel kan en elev som har høy sosial intelligens lære mye gjennom gruppearbeid og ved diskusjon med medelever, mens elever med høy logisk-matematisk intelligens vil kanskje jobbe best individuelt.]]> 2019-03-27 07:23:28 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/345566782 Kritikk av Gardner mariskog4 https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/345568192 Kritisert fordi han ser på disse formene for intelligens som uavhengige av hverandre. Et eksempel på et argument som ble brukt var at evnen til systematisk, logisk og analytisk tenkning også vil lette læring av språk. Siden et hvert språk har sine logiske strukturer, og der hvor disse logiske strukturene er vansklig tilgjengelig, vil en systematisk og logisk forståelse være til stor fordel for å forstå språket.]]> 2019-03-27 07:30:48 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/345568192 Analyse av case: JosefineI dette oppgavesvaret vil jeg analysere en case om Josefine. Hun er 17 år og går andre året på videregående. Jeg skal bruke Gardeners 7 intelligenser for å se hvilke som passer henne best og hvilke hun scorer høyest på, ut ifra beskrivelsen jeg har fått av henne. Teksten om Josefine forteller at hun stort sett er flink på skolen og "behersker godt fag som norsk, historie, og programfagene hun har valgt innenfor samfunnsfag". Siden disse fagene krever en del skriving, lesing og kommunikasjon med ord, tyder det på at hun scorer relativt høyt på Den språklige intelligensen. Derimot fag som matematikk sliter hun i, og hun syns særlig geometri er vanskelig. Dette betyr at hun vil score lavt på Den logisk-matematiske intelligensen, som handler om evnen til å analysere problemstillinger på en logisk og systematisk måte og utføre matematiske beregninger. Josefine liker å synge i kor og spille gitar og synge i band. Dette indikerer at hun er musikalsk og har evnen til å arbeide med melodi og rytme. Hun scorer derfor høyt på Den musikalske intelligensen, som er knyttet til hørselen og vår auditive sansekanal. Hun scorer også relativt høyt på Den kroppslig-bevegelses intelligensen, som handler om kroppsbeherskelse og evnen til bruk av kroppen og hendene til å løse oppgaver. Det står i teksten at hun er glad i gym, og liker ballspill og lagidrett, men det står ikke at hun deltar i noen lag som for eksempel håndball eller fotball, kun at hun liker det på skolen. Derfor satt jeg det bare som relativt høy.Siden hun misliker orientering og roter seg ofte bort da, vil jeg si at hun scorer lavt på Den visuelle intelligensen. Det handler om å kunne orientere seg raskt på ukjente steder. Hun scorer høyt på Den sosiale intelligensen, ettersom hun liker å være sosial og har mange venner. Denne intelligensen går ut på at man har evnen til å omgås andre og klarer å fokusere på ting som er viktige for andre, og andres interesser. Vennene hennes sier at hun er en god venninne som de kan snakke med og gå på fest med. Det er godt mulig at hun scorer høyt på intelligensen om selvinnsikt, siden det virker som hun kjenner seg selv og vet hvem hun er og hva hun liker og er god til, og hva hun er mindre god til å ikke liker. Hun synger og spiller i band og virker ikke som hun er redd for å skille seg fra andre. Intelligensen om selvinnsikt går ut på å ha innsikt i seg selv, og det er en viktig egenskap å ha, men den krever at man setter av tid til seg selv og egenreflektering. mariskog4 https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/347929399 2019-04-03 05:59:40 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/347929399 Assimilasjon og akkomodasjonI følge Piaget forstår vi alt nytt vi står overfor, ut fra det vi allerede kan. Han mener at det er naturlig for mennesket å organisere tankeprosessene i kognitive strukturerer, såkalte skjemaer. Skjemaene utgjør altså et menneskes erfaring, tenkemåte og kunnskap. Piaget gav hvert trinn i utviklingen et eget skjema. Som ved behavioristiske teorier lærer barnet av erfaring. Forskjellen er at Piaget mener barnet lærer ved å putte erfaringene inn i et mentalt skjema. Når det er ubalanse mellom skjema og ny erfaring, oppstår en kognitiv konflikt. Piaget mener at mennesket er konstruert slik at denne konflikten gir motivasjon for læring, og at mennesket er styrt av en indre drivkraft (Lyngsnes og Rismark, 2013, s. 58). Passer erfaringen bra med et skjema som allerede finnes i barnets hodet, kan det utvides. Dette kalles assimilasjon. Passer erfaringen dårlig med skjema, må man lage et nytt skjema. Dette kalles akkomodasjon. Etter hvert blir skjemaene mer avanserte og komplekse. Tilpasset opplæringVi vet at elevene har forskjellig læreforutsetninger: De har forskjellige evner, erfaringer og forventninger. Både Piaget og Vygotsky mener at for å kunne planlegge undervisningen på en god måte, må læreren ha omfattende kjennskap til elevene og deres evner og kunnskap. Som nevnt så påpeker Piaget viktigheten av å gi elevene oppgaver å strekke seg etter, og dette kan minne om Vygotskys proksimale utviklingssone.Piaget og Vygotsky- flere likheter og ulikheterBegge teoriene er som nevnt kognitive og progressivistiske. Eleven og elevens interesse er i fokus. Begge teoriene mener i motsetning til tradisjonalistiske læringsmetoder, at eleven må være aktiv for å kunne lære. Begge mener eleven kan lære ved bruk av lek.Den største forskjellen er, slik jeg ser det, at Vygotsky hevder at eleven lærer av samhandling med sine omgivelser, mens Piaget ser på modning og ubalanse i skjema som årsak til læring- en individuell og selvstendig prosess. For Vygotsky er språket det viktigste verktøyet i læringsutviklingen: språket er et redskap for kognitive prosesser. Piaget derimot påstår at språket spiller en underordnet rolle i den intellektuelle utviklingen.Problemet med den kognitive konstruktivismen er ifølge Imsen at ”den i liten grad tar i betraktning at læring foregår i en sosial sammenheng, og at kunnskap derfor er sosialt konstruertHva hemmer og hva fremmer læring: Noen faktorer som er med på å fremme læring er blant annet mestringsfølelse, god motivasjon, positive tanker, gode læringsstrategier, konsentrasjon, tidsskjema, belønninger, ros og holdninger. mariskog4 https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/347929702 2019-04-03 06:02:04 UTC https://padlet.com/oeyvindjohan/a6aaxqwu5r1a/wish/347929702