Kva veit vi om ordklassane i norsk? by Silje Ragnhildstveit https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr en-us 2018-03-11 15:26:08 UTC 2018-03-15 13:43:53 UTC hello@padlet.com Gruppe 2 Maria, Anna og Ane https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240854273 * Verb forteller hva noen gjør, det beskriver en handling og kan defineres som de ordene som kan bøyes i tider som presens, preteritum og infinitiv. 
* Ordene i ordklassen blir brukt til å for eksempel beskrive hva noen gjør.
* Open
*Verb kan bøyes som presens, preteritum og infinitiv. ]]> 2018-03-12 13:41:40 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240854273 Gruppe 3 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240855351 Helene, Serine og Ida
Åpen
Noe man gjør.
Noe man kan sette "Å" foran.
Tar utgangspunkt i infinitiv som bøyningsform.
For eksempel å gå, å løpe, å slå, å gråte.
Bøyning: 
Å løpe - løper - har løpt - løp]]> 2018-03-12 13:42:57 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240855351 Gruppe 3 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240855478 Helene, Serine og Ida
Åpen
Alt du kan ta og føle på. 
Gjenstander, fellesnavn og egennavn. 
På Tysk skrives alle substantiv med stor bokstav. 
Alt du kan sette en, ei eller et foran. 
Deles inn i hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. 
For eksempel en jente, en bil, et tre. ]]> 2018-03-12 13:43:05 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240855478 Gruppe 3 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240855522 Helene, Serine og Ida
Åpen
Det som beskriver substantivet. 
For eksempel farger, størrelse, form, mønster. 

]]> 2018-03-12 13:43:10 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240855522 Gruppe 5 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240855927 Arne, Simon og Lars
Verb beskriver en handling. Noe man kan sette "Å" foran.
 Imperativ  ,Infinitiv, presens, preteritum,  Perfektum partisipp,  Presens partisipp 
https://no.wikipedia.org/wiki/Verb]]> 2018-03-12 13:43:47 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240855927 Gruppe 5 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240856107 Arne, Simon og Lars]]> 2018-03-12 13:44:02 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240856107 Gruppe 3 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240856485 Helene, Serine og Ida
Bestemmelsesord som bestemmer substantivet nærmere. 

Eiendomspronomen:
For eksempel min, din

Pekeord:
Ord kan peke noe eller noen spesielle 

Mengdeord:
Bestemmer antall og tilhørighet. (en, tro tre, en, ei, et, ingen, alle, hver)]]> 2018-03-12 13:44:31 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240856485 Gruppe 3 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240856542 Helene, Serine, Ida

Ord som enten viser til noe i selve talesituasjonen eller peker tilbake på et substantiv. 
Pronomen kan stå istedenfor fellesnavn og egennavn. 
For eksempel: Hun hører på han.
Lukket. 


]]> 2018-03-12 13:44:35 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240856542 Gruppe 8 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240857100 Renate, Silje, Gølin, Jan Erik
Noko ein kan setje å framfor. 
Verb er noko ein gjer eller noko som skjer. 
Infinitiv - presens - preteritum - presens perfektum.
Å hoppe - hoppar - hoppa - hoppa 
Verb blir brukt til å uttrykkje ei handling. 
Open ordklasse. 
Sterke og svake verb
Svake verb får ending i preteritum. Sterke verb får ikkje ending i preteritum, men skiftar ofte vokal. 

]]> 2018-03-12 13:45:17 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240857100 Gruppe 6 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240857340 Henrik, Stian, Håkon, Jan
Noko ein kan sette "å" framfor
Noko ein gjer
Blir bøygd i infitiv, presens, preteritum og perfektum partisipp
Open ordklasse ]]> 2018-03-12 13:45:36 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240857340 Gruppe 4 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240857548 Noe man kan gjøre, eksempel(bøyes i tider): hoppe, løpe, sykle, spytte, svømme, klype, skrike, slå, amme, prompe, nyte, kaste, faste, tafse, brekke, ]]> 2018-03-12 13:45:55 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240857548 Gruppe 1: silje_vadmyra https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240857771 Silje, Emilie, Henriette og Frida

Definisjon: Noe vi gjør, noe vi kan sette "å" foran, Blir brukt til å fortelle noe som skjer, Verbet har åpen ordklasse, (å gå, går, gikk, har gått), 


]]> 2018-03-12 13:46:13 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240857771 Gruppe 6 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240858427  Henrik, Stian, Håkon og Jan
Substantiv er ord som du kan setje ei, ein eller eit foran. F.eks eit hus
Substantiv delar me inn i eigenamn og fellesnamn.

]]> 2018-03-12 13:46:59 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240858427 Gruppe 7 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240858464 Victoria, Emma & Stian N.

Def: Ord som betegner egenskaper ved substantiver. 
Ordene i ordklassen blir brukt til å "pynte" teksten

Bøying: Positiv Eks. Glad, Komparativ EKs. Glad -ere, Superlativ eks. Glad - est.  ]]> 2018-03-12 13:47:03 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240858464 Gruppe 6 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240858620 Henrik, Håkon, Stian og Jan
Noko som beskriver substantivet
Eit gult hus]]> 2018-03-12 13:47:19 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240858620 Gruppe 8 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240862736 Renate, Silje, Gølin, Jan Erik
Noko ein kan setje ein, ei eller eit framfor. 
Ting/gjenstander 
Bøyes i bestemt form, eintal, fleirtal og ubestemt form, eintal, fleirtal
Open ordklasse ]]> 2018-03-12 13:53:06 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240862736 gruppe 5 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240879241 Arne, Simon og Lars
Substantiv er ord som setter navn på ting. Bøyning av substantiv
I motsetning til egennavn, har fellesnavn bøyninger på norsk. Grunnformen heter entall og ubestemt form, og dette er formen man kan sette en artikkel foran (‘en’, ‘ei’ eller ‘et’).

I
 


]]> 2018-03-12 14:16:21 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240879241 Gruppe 2 Maria, Anna og Ane https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240879855 * Substantiv er ord som setter navn på ting. Man skiller mellom fellesnavn og egennavn. Ein, ei eller eit foran.
* Orda i ordklassen blir brukt til å sette navn på ting.
* Open
* Ja de blir bøyd ut i fra om de er han, ho eller intetkjønn. Bøyes i entall og flertall, samt bestemt eller ubestemt form. (en boks, boksen, bokser, boksene).]]> 2018-03-12 14:17:10 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240879855 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240880255 2018-03-12 14:17:45 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240880255 Gruppe 6 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240881393 Henrik, Stian, Håkon, Jan
Determinativ er namnet på ei klasse ord som står til substantiv og som på ein eller annan måte presiserer den tingen substantivet viser til.]]> 2018-03-12 14:19:03 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240881393 silje_vadmyra https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240882382 Definisjon: noe du kan skrive et, ei eller en foran, en ting, 

]]> 2018-03-12 14:20:23 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240882382 silje_vadmyra https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240882650 Definisjon:
beskriver substantivet 

]]> 2018-03-12 14:20:46 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240882650 Gruppe 4 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240883012 Det er ting: båt, sykkel, ball, fotball, håndball, basketball, rugbyball, amerikansfotball, innebandyball, golfball, tennisball, squashball, snøball]]> 2018-03-12 14:21:19 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240883012 Gruppe 4 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240884282 Noe som beskriver substantivet: fin, stygg, stor, liten, rød, blå, ]]> 2018-03-12 14:23:14 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240884282 Gruppe 4 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240884761 Bestemmer hva substantivet viser til; pekeord, mengdeord og eiendomsord: min, din, hans, hennes]]> 2018-03-12 14:23:57 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240884761 Gruppe 4 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240885721 Viser til noe i selve talesituasjonen: jeg, han, hun, det, den, vi, dere osv ]]> 2018-03-12 14:25:32 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240885721 Gruppe 4 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240885901 Forteller hvordan noe skjer: Hvordan, hvor mye, hvorfor, når, hvor]]> 2018-03-12 14:25:53 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240885901 gruppe5 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240886774 Egenskaper ved substantivet bestemmer hvordan adjektiv bøyes. Adjektivet får ulik form avhengig av om det beskriver et substantiv som er hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn.]]> 2018-03-12 14:27:21 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240886774 Gruppe 7 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240895170 Substantiv er ord som setter navn på ting. Substantiv kalles også navnord.

Man skiller mellom to hovedtyper substantiv:

  1. fellesnavn
  2. egennavn

]]> 2018-03-12 14:39:58 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240895170 Gruppe 1. silje_vadmyra https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240895370 ord som står til substantiv. 
bestemmer substantivets antall og tilhørighet ]]> 2018-03-12 14:40:14 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240895370 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240896277 Gruppe 1
Finnes flere type pronomen, f.eks. Personlige pronomen(jeg, du han hun, vi, dere, de ol. ) 

]]> 2018-03-12 14:41:25 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240896277 Gruppe 2 MAA https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240920567 Ordklassen består av ord som står i stedet for substantiv eller andre ord.  Eksempel: Hun hører på han. (Liv hører på læreren).
* Lukket
*]]> 2018-03-12 15:15:23 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240920567 Gruppe 6 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240920613 Viser til talesituasjonen.
eg, deg, han, ho]]> 2018-03-12 15:15:27 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240920613 Gruppe 7 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240921520 Vic, emma & Stian

Upersonlig pronomen kan stå i stedet for navn på mennesker og ting. Eks. jeg, Meg, den, henne]]> 2018-03-12 15:16:49 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240921520 Gruppe 8 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240921959 Renate, Silje, Gølin, Jan Erik
Er ord som står i staden for eit substantiv 
feks ho, han 
Kan stå i staden for samnam og eigenamn ]]> 2018-03-12 15:17:29 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240921959 Gruppe 7 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240922523 Vic, Emma & Stian

Ord som står til og modifiserer verb, adjektiv, preposisjoner og andre adverb.
Gir uttrykk for tid, sted, grad, nektelse eller måte. Og forteller noe om det de står ti

]]> 2018-03-12 15:18:14 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240922523 Gruppe 6 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240929679 Bindeord
Og, eller, men, for, så]]> 2018-03-12 15:28:53 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240929679 Gruppe 1 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240929805 Adverb er ord som forteller noe om verb, adjektiv, andre adverb eller setninger. ]]> 2018-03-12 15:29:03 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240929805 Gruppe 6 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240929917 Henrik, Stian, Håkon og Jan
Ord som beskriver graden av verbet, adjektivet eller andre adverb. ]]> 2018-03-12 15:29:15 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240929917 Gruppe 7 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240929946 Ord eller faser som har til oppgave å knytte sammen grammatisk like ledd, setninger og avsnitt.
Eks. Og, Eller, Men, Så, For]]> 2018-03-12 15:29:18 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240929946 gruppe 2 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240929976 Ordklasse med ord som står til eit verb, til eit adjektiv, til eit anna adverb eller ein preposisjon. Det kan også stå til eit substantiv, men det er mer sjeldent.]]> 2018-03-12 15:29:20 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240929976 Gruppe 3 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240930813 Adverb er en ordklasse som består av ord som står til og modifiserer verb, adjektiv, preposisjoner, andre adverb og av og til substantiver. Adverbene gir uttrykk for tid, sted, grad, nektelse eller måte, og forteller noe om det de står til.
Adverb kan gjøre språk mer levende eller tydelig.
For eksempel: pent, stygt, vakkert, slemt]]> 2018-03-12 15:30:35 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240930813 Gruppe 7 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240932801 Inneholder underordingsord, infinitivsmerket å og ordet som
Innleder leddsetninger.  ]]> 2018-03-12 15:33:34 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240932801 Gruppe 3 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240932981 Bindeord.
En konjunksjon binder sammen like ord, setningsledd eller setninger. 

5 konjunksjoner som kan binde sammen like setninger: Og, men, eller, så og for]]> 2018-03-12 15:33:47 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240932981 Gruppe 3 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240933104 Inneholder underordningsord, infinitivsmerket å og ordet som.

Innleder leddsetninger. Unntak er subjunksjonen å som innleder en infinitivskonstruksjon. 

For eksempel: at, om, da, når, fordi, dersom, slik at.]]> 2018-03-12 15:33:55 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240933104 Gruppe 3 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240933168 Et ubøyelig ord.
Også kalt for styreord eller forholdsord. Sier noe om hvordan noe eller noen er plassert i forhold til noe annet. 

For eksempel: av, bak, blant, etter, for, fra, gjennom, hos, i, ifølge, innen, innenfor.]]> 2018-03-12 15:34:01 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240933168 Gruppe 3 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240933204 En ytring som kan stå alene og samtidig gi mening. Ord som normalt ikke kan kombineres med andre ord, som ikke har funksjon som et ledd i en setning, men som står istedenfor en setning og som ikke kan bøyes.

For eksempel: Hysj! Hurra! Pytt! Gosj! Fysj! Hei! Au!]]> 2018-03-12 15:34:04 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240933204 Gruppe 2 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240934573 Er eit bindeord.
Vi har to former:
* Sideordnende konjuksjoner (og, for, eller, men) forbinder enten ord eller stninger av samme type.
* Underordnende konjuksjoner, også kalt subjunksjoner]]> 2018-03-12 15:36:00 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240934573 Gruppe https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240937130 Er ein underordna konjuksjon, altså eit ubøyeleg ord som innledar ein leddsetning eller infinitivkonstruksjon. Eksempel: å og som.]]> 2018-03-12 15:39:19 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240937130 Gruppe 6 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240937476 Inneholder underordningsord, infinitivsmerket å og ordet som.]]> 2018-03-12 15:39:40 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240937476 Gruppe 4 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240937912 Binder leddsetninger sammen med helsetninger: da, når, mens, så snart, så lenge, før]]> 2018-03-12 15:40:08 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240937912 Gruppe 7 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240937928 Vanlige preposisjoner er i, på, 
mellom, over, under, av, bak, før osv.

Bøyes ikke, og står foran et annet ord for å danne et preposisjonsuttrykk
Kan i enkelte tilfeller være plassert etter ordet de står til.]]> 2018-03-12 15:40:09 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240937928 Gruppe 7 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240937941 Er en ytring som kan stå alene og samtidig gir mening.
Kan gi uttrykk for sterke følelser, dette gjelder bannskapsord. 

Eks. Ja, nei, voff, uff]]> 2018-03-12 15:40:10 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240937941 Gruppe 4 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240938776 Styreord eller forholdsord, sier noe om hvordan noe eller noen er plassert i forhold til noe annet: av, bak, blant, etter]]> 2018-03-12 15:41:05 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240938776 Gruppe 6 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240938859 Henrik, Stian, Håkon og Jan 
Er et ubøyelig ord. F.eks: Over, under, bak, foran, osv. Det blir ofte styreord eller forholdsord. ]]> 2018-03-12 15:41:11 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240938859 Gruppe 6 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240939000 En interjeksjon er en ytring som kan stå alene og samtidig gi mening.]]> 2018-03-12 15:41:21 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240939000 Gruppe 2 <3333 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240940944 Liten lukket ordklasse, som ikkje er så enkel å definere.]]> 2018-03-12 15:43:38 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240940944 Gruppe 8 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240941451 Renate, Silje, Jan Erik, Gølin
Er eit styreord eller forholdsord.
Det seier noko om korleis noko eller nokon er plassert i forhold til noko anna. 
Er ubøyeleg.
Eks.: på, over, under, bak, ved siden av, i
Lukka ordklasse]]> 2018-03-12 15:44:18 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240941451 Gruppe 2 ;))) https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240941516 Det blir også kalt utropsord som står utanfor setningsbygninga. (å!, au!, psst!, hmm?)]]> 2018-03-12 15:44:24 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240941516 Gruppe 1 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240941906 Små ord som markerer hvordan ledd forholder seg til hverandre i bla. tid og rom, og de uttrykker eiendom og annen tilhørighet. 

Eks. av, bak, ]]> 2018-03-12 15:44:53 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240941906 Gruppe 8 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240943004 Ein ytring som kan stå åleine og samtidig gi meining. 
Hilsenord, Lydhemmingsord, utropsord, svarord.
Open ordklasse

]]> 2018-03-12 15:46:16 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240943004 Gruppe 1 https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240943405 Utropsord.]]> 2018-03-12 15:46:45 UTC https://padlet.com/siljeragnhildstveit/9of874ge6cqr/wish/240943405