Kan vi noen gang ha faktisk nullvisjon for mobbing og krenkende adferd?

Hvor går DIN grense for å gripe inn?

Hva er akseptabelt av muntlige krenkelser, og hva er ikke akseptabelt?

Hva er dine "blindsoner"?

Hvordan kan din klasseledelse styrke eller svekke opplevelsen hos elevene av nulltoleranse?

Hvor går grensen mellom fysisk lek og herjing og fysiske krenkelser?

Manglende inngripen gir "toleranse" for krenkelser

Grensen for hva som er greit kan flyttes ved at vi ikke er bevisst på vår klasseledelse/voksenrolle

Konsekvent over tid skaper kultur

Mye lettere å svekke enn å styrke. En manglende inngripen kan overskrive 10 ganger man griper inn

Hvis aksepten mellom elever er til stede

Forståelse og aksept for at man kan få vondt, og likevel deltar

Barn som kan håndtere vonde følelser

Kan håndtere sine egne følelser

Takle motgang

Fysiske og verbale angrep

Hvis vi vet at barn er sårbare

Hvis vi vet at styrkeforholdet er ujevnt

Når noen viser at de er lei seg eller har det vondt

Når du observerer tydelig aggresjon/sinne

Ved grov og upassende språkbruk

Gjentagende "stikk" og hendelser (herunder også kroppsspråk og reaksjonsmønster)

Hvis vi er usikre, BRUK MAGEFØLELSEN. Bedre å gripe inn for mye enn for lite

Husk at undersøkelser også er inngripen