<?xml version="1.0"?>
<rss version="2.0">
   <channel>
      <title>Psykiatri by Keihan Ahmadi</title>
      <link>https://padlet.com/keihan2011/8qu8zqseu56d</link>
      <description>Gjør rede for de vanligste tegn og symptomer på sykdommer og skader, og gjenkjenne sykdomsforverring</description>
      <language>en-us</language>
      <pubDate>2018-05-22 12:32:12 UTC</pubDate>
      <lastBuildDate>2024-06-07 11:49:47 UTC</lastBuildDate>
      <webMaster>hello@padlet.com</webMaster>
      <image>
         <url>https://padlet-assets.s3.amazonaws.com/icons/Doubleheart.png</url>
      </image>
      <item>
         <title>ANGST</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/keihan2011/8qu8zqseu56d/wish/262661114</link>
         <description><![CDATA[<div>HVA ER ANGST?</div><div>Angst og redsel er noe som gjør at vi klarer å overleve. Hvis vi ikke hadde vært redd for noe her i verden, hadde det vært vanlig å leve et langt liv. Hvis du for eksempel ikke er noe redd for å gå på motorveien, kommer ikke dette til å gå så bra i lengden.</div><div>Hvis angsten senere utvikler seg og går på hverdagslige gjøremål vil dette bli mer som et problem. ”riktig” redsel vil være hvis du for eksempel er redd for løve, siden en løve er farlige dyr og hvis den er sint, kan dette være livstruende. Hvis du er like redd for en mus, så har du en slags fobi mot noe som ikke er noe farlig i det hele tatt. Den som har fobi mot en mus, kan reagerer like sterkt som du hadde gjort, hvis du hadde en løve etter deg. Så sterk angst kan forekomme av små ting. Angst kan komme helt plutselig uten at man forstår helt hvorfor. De som har angst kan få en følelse av frykt, bekymring, uro og panikk. <br><br>FORSKJELLIGE TYPER ANGST</div><div>·     <strong>Sosialangst</strong></div><div>Disse med denne type angsten føler ubehag når det er noe sosialt i vente. Noen med sosialangst, kan tolke mennesker på for eksempel senteret eller byen bra, men føler ubehag når det kommer til bestemte grupper mennesker eller i bestemte situasjoner som for eksempel bursdager. </div><div><strong> </strong></div><div>·     <strong>Panikkangst</strong></div><div>Mennesker med denne typeangsten opplever som oftest hjertebank og svette. Mange med panikk angst vet ikke selv hvorfor en panikkangst utløses. Mange av de som har mye panikkangst er redde for at dette kan skje når de er ute blant folk, og da er det mange som velger å isolere seg hjemme. </div><div>Når en panikkangst utløses kan personen føle at den skal dø.</div><div> </div><div>·     <strong>Agorafobi</strong></div><div>Disse personene er som oftest redd for å forlate hjemmet og liker ikke å bevege seg uten for leiligheten/huset. Det er som oftest på plasser der det er mange mennesker, eller på åpne plasser.</div><div> </div><div>·     <strong>Posttraumatisk stresslidelse </strong></div><div>Disse personene med denne type angst, har som oftest opplevd noe som ikke har vært så ålreit. Det kan være en belastning som har vart over lengre tid, for eksempel skilsmisse. Søvnproblemer er en av symptomene på posttraumatisk stresslidelse. </div><div> </div><div>·     <strong>Spesifikke fobier </strong></div><div>Dette kan være noe så smått som redsel for en edderkopp, men kan også være redsel for høyder som for eksempel det å fly. Dette er en sterk redsel og mennesker med fobier kan bli hemmet i sitt daglige liv. Mange reiser til Syden for å ha det morsomt å kose seg. En med fly fobi kan også ha like lyst til å reise til Syden, men velger heller å bli hemme for å unngå redselen på flyet. </div><div> </div><div>·     <strong>Tvangslidelse</strong></div><div>En med tvangslidelse får ofte bilder i hodet. Et eksempel på det er bilder på hvor skittent ting er. En med tvangslidelse vil jage bort tanene og bildene med tvangshandlinger, med for eksempel det å vanske seg ofte. <br><br>BEHANDLING</div><div> </div><div>Det finnes behandling for angst. Den mest vanligste behandlingen er terapi. Som sagt er angst noe som ligger i psyken og da er nettopp det å snakke den lureste måten. Det kommer jo helt Ann på person til person. Hvis man skal ta masse medikamenter som for eksempel sovetabletter, vil du ikke gjøre angsten noe bedre. </div><div><br></div><div><br></div><div><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-05-22 12:37:36 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/keihan2011/8qu8zqseu56d/wish/262661114</guid>
      </item>
      <item>
         <title>DEPRESJON </title>
         <author>fjeld14karine</author>
         <link>https://padlet.com/keihan2011/8qu8zqseu56d/wish/262661144</link>
         <description><![CDATA[<div><a href="https://nhi.no/animasjoner/psyke/depresjon/">https://nhi.no/animasjoner/psyke/depresjon/</a><br><br>20-30% av oss vil en eller flere ganger i livet oppleve en depresjon. Depresjon er med andre ord en vanlig psykisk helseplage. Å være deprimert kan føles vondt, tungt og ødelegge livsgnisten. Men det går an å komme ut av en depresjon, og du kan også lære deg å forebygge.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-05-22 12:37:40 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/keihan2011/8qu8zqseu56d/wish/262661144</guid>
      </item>
      <item>
         <title>SCHIZOFRENI</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/keihan2011/8qu8zqseu56d/wish/262661271</link>
         <description><![CDATA[<div>Å ha schizofreni betyr at du i perioder har vrangforestillinger eller hallusinerer. Tilstanden kan være skremmende og vanskelig å leve med. <br>Schizofreni er vanligvis en langvarig psykisk lidelse, men noen har kun en sykdomsperiode. <br><br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/292022768/a4b9d7d90a149e77d8a5d97ec3af5839/photo.jpeg" />
         <pubDate>2018-05-22 12:38:03 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/keihan2011/8qu8zqseu56d/wish/262661271</guid>
      </item>
      <item>
         <title>BIPOLAR LIDELSE</title>
         <author>keihan2011</author>
         <link>https://padlet.com/keihan2011/8qu8zqseu56d/wish/262662197</link>
         <description><![CDATA[<div><br>Bipolar lidelse er en samlebetegnelse på psykiske plager som kjennetegnes av store variasjoner i humør.</div><div>Man kan ha store svingninger mellom dyp depresjon til mani som er en velig aktiv væremåte og oppstemthet. </div><div>Man kan leve godt selv om man er bipolar med riktig behandling.</div>]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/292022973/d8b5a3e241dbd27979527c83f4841970/69125850.jpg" />
         <pubDate>2018-05-22 12:40:46 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/keihan2011/8qu8zqseu56d/wish/262662197</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Symptomer</title>
         <author>keihan2011</author>
         <link>https://padlet.com/keihan2011/8qu8zqseu56d/wish/262663445</link>
         <description><![CDATA[<div>Symptomene til bipolar lidelse går for det meste ut på de maniske (hypermaniske) og depressive periodene man har. Mange bipolare pasienter sliter også med rusproblemer, angst og ADHD.<br><br><strong><em>Mani: </em></strong>en opptur i humøret, med raske tanker, økt selvtillit og selvbilde og høy motorisk aktivitet.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-05-22 12:44:16 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/keihan2011/8qu8zqseu56d/wish/262663445</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Årsaker</title>
         <author>keihan2011</author>
         <link>https://padlet.com/keihan2011/8qu8zqseu56d/wish/262663868</link>
         <description><![CDATA[<div>Årsaken til bipolar lidelse er velig sammensatt, forskning viser at det er en arvelig lidelse. Men du trenger ikke bli syk selv om du har arveanlegg for det. </div><div>Miljø kan også ha mye å si, alvorlige hendelser, stress og lite søvn kan være utløsende faktorer </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-05-22 12:45:28 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/keihan2011/8qu8zqseu56d/wish/262663868</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Behandling</title>
         <author>keihan2011</author>
         <link>https://padlet.com/keihan2011/8qu8zqseu56d/wish/262664578</link>
         <description><![CDATA[<div><br>Det er flere måter å behandle bipolare lidelser på. </div><div>For mange funerer det bra med stemningsstabiliserende medisiner, men ikke alle trenger det.</div><div>Det er også noen som har hatt god effekt av ECT- behandling ( elektrosjokk behandling).</div><div>Det viktigste er å finne ut hva som fungerer for hver enkelt person og at behandlingen evalueres med jevne mellomrom for å passe på at det fortsatt har effekt. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-05-22 12:47:15 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/keihan2011/8qu8zqseu56d/wish/262664578</guid>
      </item>
      <item>
         <title>ÅRSAK</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/keihan2011/8qu8zqseu56d/wish/262665929</link>
         <description><![CDATA[<div>Årsakene til schizofreni er antatt å være både psykologiske og biologiske. Ingen av disse kategoriene alene kan forklare hvordan sykdommen oppstår<br><br>Etter all sannsynlighet skyldes sykdommen et samspill mellom psykiske forhold, arvelige faktorer og kjemiske forstyrrelser i hjernen<br><br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/292023249/c3b55a7a999e9e8e1ec12aff1411cd2c/photo.jpeg" />
         <pubDate>2018-05-22 12:50:39 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/keihan2011/8qu8zqseu56d/wish/262665929</guid>
      </item>
      <item>
         <title>SYMPTOMER</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/keihan2011/8qu8zqseu56d/wish/262666682</link>
         <description><![CDATA[<div>Typiske symptomer på schizofreni er vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser.<br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-05-22 12:52:25 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/keihan2011/8qu8zqseu56d/wish/262666682</guid>
      </item>
      <item>
         <title>BEHANDLING  </title>
         <author>fjeld14karine</author>
         <link>https://padlet.com/keihan2011/8qu8zqseu56d/wish/262666701</link>
         <description><![CDATA[<div>- Livsstil og alternative behandlinger</div><div>- Regelmessig fysisk aktivitet, et sunt kosthold og god søvnkvalitet </div><div>- Psykolog  <br>- Medikamenter er ikke førstevalget ved depresjon </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-05-22 12:52:28 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/keihan2011/8qu8zqseu56d/wish/262666701</guid>
      </item>
      <item>
         <title>BEHANDLING</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/keihan2011/8qu8zqseu56d/wish/262667464</link>
         <description><![CDATA[<div>Legemidler kan bidra til å få symptomene under kontroll og forhindre at symptomene kommer tilbake. <br>Behandlingen man får er antipsykotika i tablettform, men disse kan også tas som langtidsinjeksjoner. Dersom man fortsetter å ta medisinene etter symptomene er under kontroll, reduserer man risikoen for tilbakefall. Behandlingen, antipsykotika, kan gi bivirkninger men disse er ofte forbigående. Bivirkningene kan være tørr munn, forstoppelse og vektøkning. <br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-05-22 12:54:32 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/keihan2011/8qu8zqseu56d/wish/262667464</guid>
      </item>
      <item>
         <title>SYMPTOMER </title>
         <author>fjeld14karine</author>
         <link>https://padlet.com/keihan2011/8qu8zqseu56d/wish/262667600</link>
         <description><![CDATA[<div><strong>Fysiske symptomer </strong><br>- Nedsatt matlyst<br>- Munntørrhet<br>- Forstoppelse <br>- Søvnvansker <br>- Over/under spising <br><br><strong>Atferds symptomer </strong><br>- Gråter <br>- Ikke i stand til å stå opp<br>- Trekker seg tilbake <br>- Mindre deltakelse <br>- Rastløs og nervøs<br>- Neglisjerer ansvar<br><br><strong>Følelses symptomer</strong>&nbsp;<br>- Trist&nbsp;<br>- Nedstemt<br>- Trøtt<br>- Maktesløs<br>- Initiativløs&nbsp;</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-05-22 12:54:55 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/keihan2011/8qu8zqseu56d/wish/262667600</guid>
      </item>
      <item>
         <title>ÅRSAKER  </title>
         <author>fjeld14karine</author>
         <link>https://padlet.com/keihan2011/8qu8zqseu56d/wish/262670645</link>
         <description><![CDATA[<div>- Den deprimerte kan ha opplevd hendelser som beskrives som vonde, smertefulle og skamfulle. <br>- Negative følelser rettet mot individet kan ha oppstått som en følge av skuffelser og tap i barndommen, raseri rettet mot seg selv, følelse av hjelpeløshet og håpløshet er typisk           </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2018-05-22 13:02:41 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/keihan2011/8qu8zqseu56d/wish/262670645</guid>
      </item>
   </channel>
</rss>
