https://padlet.com/holmedal_90/8byw59zntoaz Eksempeloppgave en-us 2016-11-16 01:44:55 UTC 2024-06-08 12:40:51 UTC hello@padlet.com holmedal_90 https://padlet.com/holmedal_90/8byw59zntoaz/wish/137954487 Frø blir dannet etter befruktning i blomsten til planta. Et frø består av frøskall, et plantefoster og opplagsnæring. Frøskallet har en beskyttende oppgave. Plantefosteret, som også kalles kimen, består av kimrot, kimknopp og kimblad. Etter at frøet er ferdig modnet ligger kimplanten tilnærmet i hvile inntil forholdene igjen blir gunstige. Frøet inneholder frøhvite, som er opplagsnæring for kimplanten når den skal komme seg fra mørket i jorda og opp i lyset ved spiring. Opplagsnæringen kan også være næringsrike kimblad, som hos erteblomstene. Det er svært stor variasjon i frøenes størrelse, fasong og krav til spiringsforhold.

]]> 2016-11-16 01:45:53 UTC https://padlet.com/holmedal_90/8byw59zntoaz/wish/137954487 holmedal_90 https://padlet.com/holmedal_90/8byw59zntoaz/wish/137954568 2016-11-16 01:46:31 UTC https://padlet.com/holmedal_90/8byw59zntoaz/wish/137954568 holmedal_90 https://padlet.com/holmedal_90/8byw59zntoaz/wish/137954667 2016-11-16 01:47:17 UTC https://padlet.com/holmedal_90/8byw59zntoaz/wish/137954667 holmedal_90 https://padlet.com/holmedal_90/8byw59zntoaz/wish/137954754 Spredningsenheten til plantene kalles en diaspor. En diaspor har til hensikt å spre plantens genmateriale, enten i form av frø, frukt, yngleknopper eller også noen ganger hele planten. Hos noen arter, som for eksempel blåklokker og fioler, utgjør selve frøet alene diasporen. Hos arter med frukttyper, som nøtt, steinfrukt eller bær, vil frøet sammen med andre deler av planta danne en frukt som til sammen utgjør diasporen.]]> 2016-11-16 01:48:05 UTC https://padlet.com/holmedal_90/8byw59zntoaz/wish/137954754