2.Hvordan beskrives skolen her?
Litt usikker, de nevnes som støttespillere. 
3.Samtal om hvilke utfordringer barn som strever med å komme seg på skolen kan ha. 
angst, panikkanfall, følelsesutbrudd, konsentrasjonsvansker. 
4.Diskuter hvordan læreren kan tilrettelegge for en bedre skolehverdag for disse elevene. 
- Samtale med eleven om hva de er bekvem med og hva de ikke er bekvem med. 
- Få hjelp av spesialpedagoger og høre med dem om hvordan man kan støtte elevene. 
- vise forståelse og anerkjennelse. 
- Ha arbeidsformer som gir dem mestringsfølelse. 
5.Gi eksempler på hvordan læreren kan legge til rette for at eleven kan få mestringsopplevelser og få en følelse av å lykkes.

- ha oppgaver som ikke alltid krever at man har fagligkompetanse. 
- Ha kanskje sosiale aktiviteter, men ikke i store grupper
- Kanskje fysiske aktiviteter (aktivskole/uteskole).

2.     Lærerteamet, avdelingsleder, rektor, sosiallærer, spesialpedagogiske teamet på skolen.

3.     Øve på formuleringer som beskrive utfordringene saklig og objektivt. Forklare tiltak som er prøvd ut. Forklare hva som fungerer. Huske på at samtalen er en dialog, man ønsker innspill fra foreldrene. Tenke gjennom forslag til løsninger. Vise at skolen er løsningsorientert og ønsker det beste for barnet.

2.     Skolen beskrives som en vanskelig arena. Den viser liten grad av tilpasning til individet, men mer som en institusjon hvor alle skal være like og innrette seg etter den. 

3.     Det kan være mange grunner til at barn strever med å komme på skolen. Dette kan handle om at barnet ikke føler seg trygt, eller føler at det ikke mestrer skolen enten faglig eller sosialt. Underliggende grunner kan være ulike diagnoser (f.eks ADHD, Tourettes eller autismespekterforstyrrelser), det kan skyldes angst eller depresjon, den kan skyldes mobbing, skolemiljøet, eller utfordringer i forhold hjemme. 

4.     En må se hvert enkelt barn. Lytte til hva barnet opplever som vanskelig. 

5.     Sette kravene slik at disse blir overkommelige. Eleven kan gjøre mye av det eleven mestrer. Det som er utfordrende kan deles opp med mange delmål, heller enn få store mål. Da er det lettere å se fremgang. Finne ut hva som fungerer for barnet, f.eks om det trives best i små eller større grupper, er det tryggest med en fast plass, liker det mer/mindre bevegelse, hvor stor grad av forutsigbarhet trenger barnet osv.

2.     Jeg opplever situasjonen i filmen som at læreren er en del av problemet, at læreren ikke skaper et trygt læringsmiljø. Videre at mor reagerer på dette. I en slik situasjon håper jeg læreren klarer å se seg selv utenfra og ta til seg at hen er med på å gjøre det vanskelig for eleven. Videre håper jeg lærer kan se/vise frem det positive i mangfold. Og vise at det er plass til alle individer på skolen. 

3.     Hadde jeg hatt elever som utforsker sin kjønnsidentitet ville jeg vist forståelse for dette. Dette er en av grunnene til at jeg misliker inndeling i gutter og jenter, eller at elever skal sitte i gutt-jente-par. Jeg ville derfor unngått bruk av dette. Jeg ville også være bevisst mitt bruk av pronomen, og unngå unødvendig bruk av han/hun. Jeg ville jobbet for å holde en trygg relasjon med eleven, for at eleven kan fortelle ærlig om sine tanker og evt utfordringer. Jeg ville sett an/samtalet med eleven for å finne ut hvor mye dette skal vektlegges. For klassen sin del ville jeg vært fokusert på mangfold og identitet. Evt vist til filmer/bilder/historier/musikk/kultur med mangfold både i kjønnsuttrykk, familiekonstellasjoner, kultur, livssyn osv...

Her er det viktig med skole-hjem samarbeid for å trygge eleven. Det kan snakkes om hvordan det er hjemme og hva eleven selv forteller. Gjerne snakke om hva foreldrene forventer av skolen, evt ønsker om tilpasninger eller tema foreldre ønsker skal bli tatt opp i klasserommet annet enn standard "alle skal få velge hva de selv vil gå med"

Situasjonen er vanskelig i og med at ene forelder selv ikke syns det er greit at sin egen unge er slik hen vil være. Viktig er det hvertfall å være åpen om ting med hverandre og skape tryggheter både hjemme og på skolen for eleven sin del.

Beskrives som vanskelige, i form av dårlig konsentrasjon og rastløse

2. Hvordan beskrives skolen her? 
Den blir sett på som en instutisjon hvor det er  visse regler og det er disse som skal følges. Dårlig med tilpasninger.

3. Samtal om hvilke utfordringer barn som strever med å komme seg på skolen kan ha
Det kan være så mangt alt i fra skolevegring grunna skolemiljø til angst, hendelser hjemme, diagnoser som ikke er blitt utredet og sosiale utfordringer. 

 4. Diskuter hvordan læreren kan tilrettelegge for en bedre skolehverdag for disse elevene. 
Det må skapes relasjoner til hver enkelt elev for å finne utav hvilke tilpasninger en kan gjøre for å gjøre skolehverdagen til den enkelte elev lettere. 

5.Gi eksempler på hvordan læreren kan legge til rette for at eleven kan få mestringsopplevelser og få en følelse av å lykkes.
Fysiske opplegg, uteskole, ikke sette for høye mål til den enkelte, men noen som er overkommelige

2)     Gaming som en forebyggende arena kan brukes for å skape relasjoner til elevene, både mellom lærer og elev, men også mellom elevene. Her kan skolen vise at de tar elevenes interesser på alvor.