<?xml version="1.0"?>
<rss version="2.0">
   <channel>
      <title>Mediebruk og identitetsprosesser by Sunniva Tørset</title>
      <link>https://padlet.com/sunnivatrset/82rpx51q4pbo</link>
      <description></description>
      <language>en-us</language>
      <pubDate>2020-03-27 08:45:54 UTC</pubDate>
      <lastBuildDate>2025-10-05 13:56:15 UTC</lastBuildDate>
      <webMaster>hello@padlet.com</webMaster>
      <image>
         <url></url>
      </image>
      <item>
         <title>Oppgave 1: Mediebruk</title>
         <author>odahorg</author>
         <link>https://padlet.com/sunnivatrset/82rpx51q4pbo/wish/477880300</link>
         <description><![CDATA[<div><strong>Hva kjennetegner mediebruk? </strong><br>- I de siste årene har en digitalisering av medieteknologi og medieplattformer fra til en spredning av personlige brukerflater og en økende bruk av internett og appen til mange ulike formål. Dette preger mediebruken vår og innvirkningen bruken av dem har på oss. <br><strong>Beskriv kort unge menneskers mediebruk</strong><br>- De fleste bruker mye tid på medier hver dag, og forbruket av medieinnhold øker. <br>- Ulike medievaner endres over tid. Hva vi bruker, og hvor mye tid vi bruer på de ulike mediene. Dette øker i takt med hvordan mediene utvikler seg. Det er ofte ungdom som tar i bruk nye medier først. <br>- Skjermtid omtales ofte om hvor mange timer man sitter foran en skjerm, og for mennesker som bruker digitale medier, kan dette fort bli mange timer. Man er også redd for å glipp av ting, derfor er man pålogget 24/7. <br>- Det er vårt forbruk av innehold på Internett og sosiale medier som øker mest. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2020-03-27 08:49:45 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/sunnivatrset/82rpx51q4pbo/wish/477880300</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Oppgave 2: Identitet </title>
         <author>pedersen_linda</author>
         <link>https://padlet.com/sunnivatrset/82rpx51q4pbo/wish/477881845</link>
         <description><![CDATA[<div><strong><em>Hva er identitet?</em></strong><em> <br></em>Identitet handler om hvem man er som enkeltindivid, og det kan knyttes til personlighet. Identitet er noe man er, men også noe man gjør. Hver dag sender man ut signaler og uttrykk om hvem vi er, noe som påvirker hvordan andre oppfatter oss. <br>Identitet kan være tildelt, men også konstruert. Det kan påvirkes av arv og miljø, utdanning, alder og sosial status. <br>I dagens samfunn spiller sosiale medier en viktig rolle for identitetsutvikling. Her har alle mulighet til å legge ut det de vil, samt begrense hva andre ser av deres identitet og liv. <br><br>Identitet kan bli sett på som et sosialt fenomen. Ved dette perspektivet gir sosial identitet individet en plass i sosiale kontekster, hvor det er mer fokus på samfunnsorientering og ikke individet i seg selv. Goffmans rolleteori beskriver at mennesker spiller forskjellige roller i forskjellige settinger. Gjennom dette perspektivet ser man identitet som hvordan man framstiller seg selv ovenfor andre. Dette kan også knyttes opp mot sosiale medier og hva man legger ut vil være en slags rolle man spiller. Dette rollespillet kan også påvirke vårt selvbilde og selvoppfatning. Når man deltar i forskjellige sosiale kontekster kan man føle på et press om å oppføre seg og handle på en annen måte enn det man gjør hjemme. Noe som igjen kan påvirke vår psykiske helse. <br><em><br></em><strong><em>Hva kjennetegner ulike dimensjonene av identitet? <br></em></strong>Identitet kan deles inn i forskjellige dimensjoner:<br>-  personlig: ens egen oppfatning av hvem man er selv. Er nært knyttet til selvoppfatning. Dannes gjennom bekreftelse av andre i de omgivelsene  vi tilhører.<br>- sosial: innebærer den oppfatningen en person har av seg selv i relasjon til andre, og hvordan andre personer ser på en selv. Handler om tilhørighet. <br>- kulturell: den oppfatningen en person har av seg selv i en kulturell situasjon. Har en mer generell og abstrakt dimensjon enn den sosiale identiteten, selv om disse to er ganske like. Knyttet til følelsen om fellesskap, verdier, holdninger, interesser eller erfaringer man opplever å ha til felles med andre. <em><br><br></em><strong><em>Hvilke innvirkning kan de endrete sosialiseringsbetingelser, artefakter og strukturer ha å si for identitetsprosesser?<br></em></strong>Identitet er en prosess, som alltid er under utvikling. Ved nye sosialiseringsbetingelser og nye artefakter skjer det stadig endringer i vår identitet. Vi utvikler nye egenskaper og nye metoder når det kommer til bruken av artefakter, noe som igjen påvirker vår identitet. <br>Identiteten og selvoppfatningen vår settes på spill hver dag i møte med digitale og sosiale medier. Digitale og sosiale medier kan bli sett på som nye sosialiseringsbetingelser da disse mediene har utviklet seg til å bli nye måter å kommunisere på. Ved bruk av sosiale medier har vi større muligheter for å avvente med å svare, samtidig som vi kan være skarpere i kommentarene og vi har muligheten til å skjerme oss hvis vi vil. <br>Gjennom sosiale og digitale medier for vi også større input, dette kan for eksempel komme fra aviser, blogger og facebook. Dette har endret sosialiseringsbetingelsene ved at vi stadig får nye innspill som er med på å påvirke vår identitetsprosess. <strong><em><br> </em></strong></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2020-03-27 08:50:42 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/sunnivatrset/82rpx51q4pbo/wish/477881845</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Oppgave 3 - identitetsprosesser ved mediebruk</title>
         <author>sunnivatrset</author>
         <link>https://padlet.com/sunnivatrset/82rpx51q4pbo/wish/477885138</link>
         <description><![CDATA[<div><strong>Identitetsprosesser ved og i sosiale medier</strong>:<br><em>Identitet som prosess</em>: Identitet blir sett på som utviklende og fleksibelt og påvirket av relasjoner med andre individer, grupper av mennesker og strukturelle heller enn noe man blir født inn i.<br>Frantzen (2012) bruker ulike identitetsforklaringer til å forstå ungdoms identitesprosess i en sosial mediekontekst. Gjennom deltaktelse på sosiale medier er ungdom både aktører og mottakere. I dagens samfunn er det vanlig at ungdom knytter identitetsarbeid til symboler slik som livsstil og mote. For den yngre generasjonen blir dermed klær, utseende og væremåte viktige identitetsmarkører.<br><br>Ved bruk av sosiale medier som for eksempel Instagram eller TikTok, blir ungdom i dag alltid eksponert for ting som kan være med på å påvirke en selv, blant annet ens identitet (personling), for eksempel det med kroppspress. Høy-profiliterte kjendiser og Instagram-profiler som for eksempel Kim Kardashian og andre Instagram-modeller som ofte kan promotere slankekurer eller andre fitness relaterte produkter slik at man kan få den "perfekte" kroppen, kan for de aller fleste ungdommer påvirke hvordan en selv oppfatter seg selv. At man tenker at man ikke er god nok, og må dermed gjøre noe ved seg selv for å bli mer lik andre. <br>Ved å bruke sosiale medier som deltaker selv, opplever man en identitetsprosess. På bildedelingstjenester som Instagram og Snapchat er det mange som legger ut bilde av seg selv, og mange bruker også redigeringsapper for å endre litt på seg selv, for å få bekreftelse fra andre, med såkalte "likes". Jo flere "likes" en person får på bilde sitt av seg selv, jo bidre likt er denne personen - at man får en bekreftelse av andre at man er bra nok og likt av andre. Mange føler på et press om å ha den perfekte kroppen og fremstå som perfekt på sosiale medier, og for de som ikke er like sikker på seg selv, er den bekreftelsen de får på sosiale medier noe de gjør for at de ikke skal føle seg så usikre på seg selv og sin egen kropp. <br><strong>Identitetsprosesser ved Reality-TV (ved bruk)</strong>: <br>Å se på Reality-TV, som for eksempel Paradise Hotell, kan være med på å påvirke en persons identitetsprosess. Å se at de som er med på TV har en viss identitet og en selvframstilling som man ofte forbinder med høylytt, utadvendt, populær, samt ha en god/fin kropp, og alltid feste, kan føre til at TV-seerne blir påvirket til å føle at de må være likens som de som er på TV, for å føle seg likt. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2020-03-27 08:52:42 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/sunnivatrset/82rpx51q4pbo/wish/477885138</guid>
      </item>
   </channel>
</rss>
