<?xml version="1.0"?>
<rss version="2.0">
   <channel>
      <title>Den industrielle revolusjonen: Industrien blir til 1750 - 1. verdenskrig 1914 by Ronja Therese Åvik Vistnes</title>
      <link>https://padlet.com/ronjavistnes/7z9assyb4xzqlkzp</link>
      <description>En tidslinje over hvordan industrien utviklet seg fra dens spede begynnelse til 1. verdenskrig.</description>
      <language>en-us</language>
      <pubDate>2025-05-14 07:41:50 UTC</pubDate>
      <lastBuildDate>2025-11-02 21:34:01 UTC</lastBuildDate>
      <webMaster>hello@padlet.com</webMaster>
      <image>
         <url></url>
      </image>
      <item>
         <title>1750: Starten på den industrielle revolusjonen</title>
         <author>ronjavistnes</author>
         <link>https://padlet.com/ronjavistnes/7z9assyb4xzqlkzp/wish/3450140592</link>
         <description><![CDATA[<p>Den første industrielle revolusjon: det startet på grunn av folkeveksten som krevde større matproduksjon og klær. De ville gjøre det lettere å skaffe mat og klær. den startet ca 1750 og var ferdig rundt år 1850. det startet i storbritannia. og de var de som ledet den den industrielle revolusjonen, men de ble forbigått av Tyskland og Usa i senere tider.&nbsp;</p><p>&nbsp;</p>]]></description>
         <enclosure url="https://media.snl.no/media/23698/article_topimage_Philipp_Jakob_Loutherbourg_d._J._002.jpg" />
         <pubDate>2025-05-14 07:41:51 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/ronjavistnes/7z9assyb4xzqlkzp/wish/3450140592</guid>
      </item>
      <item>
         <title>1764: Spinning Jenny oppfinnes</title>
         <author>ronjavistnes</author>
         <link>https://padlet.com/ronjavistnes/7z9assyb4xzqlkzp/wish/3450140593</link>
         <description><![CDATA[<p>james hargreaves fant opp spinning jenny i 1764. maskinen fungerer ved å dra fiber, typisk bomull, over flere spoler samtidig. spinning jenny var den første spinnemaskinen som kunne brukes industrielt. etter spinning jenny kom ble det mye mer lønnsomt å spinne garn. før 1790 var 20 000 spinning jenny maskiner brukt i england. spinning jenny økte produktiviteten fra 3 til 4 ganger, som vil si mye produksjon og mye salg. spinning jenny medførte mange ulike samfunnsendringer, som for eksempel at kvinner ble arbeidsledige, dermed fikk de mindre kunnskap om arbeidslivet og måtte sitte hjemme med husarbeid.&nbsp;</p>]]></description>
         <enclosure url="https://media.snl.no/media/13038/standard_compressed_spinning_jenny__e2_80_93_1_1.jpg" />
         <pubDate>2025-05-14 07:41:51 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/ronjavistnes/7z9assyb4xzqlkzp/wish/3450140593</guid>
      </item>
      <item>
         <title>1775: James Watt forbedrer dampmaskinen</title>
         <author>ronjavistnes</author>
         <link>https://padlet.com/ronjavistnes/7z9assyb4xzqlkzp/wish/3450140595</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="https://media.snl.no/media/60138/standard_SteamEngine_Boulton_Watt_1784.png" />
         <pubDate>2025-05-14 07:41:51 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/ronjavistnes/7z9assyb4xzqlkzp/wish/3450140595</guid>
      </item>
      <item>
         <title>1784: Samuel Crompton og Spinning Mule</title>
         <author>ronjavistnes</author>
         <link>https://padlet.com/ronjavistnes/7z9assyb4xzqlkzp/wish/3450140596</link>
         <description><![CDATA[<p>Spinning mule er en maskin som lager tråd, oppfunnet på 1700-tallet av Samuel Crompton. Den gjør det raskt og effektivt, og var viktig for å lage klær og tekstiler. Spinning mule hjalp til med å starte den industrielle revolusjonen.</p>]]></description>
         <enclosure url="https://live.staticflickr.com/8309/8054648953_1998e16c71_b.jpg" />
         <pubDate>2025-05-14 07:41:51 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/ronjavistnes/7z9assyb4xzqlkzp/wish/3450140596</guid>
      </item>
      <item>
         <title>1825: Den første jernbanen åpnes</title>
         <author>ronjavistnes</author>
         <link>https://padlet.com/ronjavistnes/7z9assyb4xzqlkzp/wish/3450140608</link>
         <description><![CDATA[George Stephenson åpnet den første offentlige jernbanen mellom Stockton og Darlington, noe som gjorde transport av varer og mennesker raskere og mer effektivt.]]></description>
         <enclosure url="https://media.snl.no/media/260046/standard_compressed_URN_NBN_no-nb_digifoto_20190207_00230_bldsa_PK22749.jpg" />
         <pubDate>2025-05-14 07:41:52 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/ronjavistnes/7z9assyb4xzqlkzp/wish/3450140608</guid>
      </item>
      <item>
         <title>1856: Bessemer-prosessen og stålproduksjon</title>
         <author>ronjavistnes</author>
         <link>https://padlet.com/ronjavistnes/7z9assyb4xzqlkzp/wish/3450140611</link>
         <description><![CDATA[Henry Bessemer utviklet en metode for masseproduksjon av stål, som ble et essensielt materiale for industrien.]]></description>
         <enclosure url="https://media.snl.no/media/277462/standard_compressed_Hofors.jpg" />
         <pubDate>2025-05-14 07:41:52 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/ronjavistnes/7z9assyb4xzqlkzp/wish/3450140611</guid>
      </item>
      <item>
         <title>1870: Begynnelsen på den andre industrielle revolusjonen</title>
         <author>ronjavistnes</author>
         <link>https://padlet.com/ronjavistnes/7z9assyb4xzqlkzp/wish/3450140612</link>
         <description><![CDATA[<p>Den andre industrielle revolusjonen handlet mer om USA og Tyskland enn Storbritania. Siden Storbritannia allerede hadde funnet ideer, kunne da Tyskland ta ideene og bygge videre på dem. Tyskland satset mer på utdannelse og bygde flere universiteter. Under den andre industrielle revolusjonen hadde også landene tilgang til elektrisitet og kunne lage mer avanserte maskiner. USA hadde også samme midler som Tyskland. Det var også mange mennesker som flyttet til USA i håp om ett bedre liv. Flere mennesker= flere arbeidstakere.</p>]]></description>
         <enclosure url="https://media.snl.no/media/58455/article_topimage_Interior_of_a_beet_sugar_factory_showing_filter_presses__CHS-2490_.jpg" />
         <pubDate>2025-05-14 07:41:52 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/ronjavistnes/7z9assyb4xzqlkzp/wish/3450140612</guid>
      </item>
      <item>
         <title>1903: De første flyvningene</title>
         <author>ronjavistnes</author>
         <link>https://padlet.com/ronjavistnes/7z9assyb4xzqlkzp/wish/3450140613</link>
         <description><![CDATA[Brødrene Wright gjennomførte den første vellykkede flyvningen med et motordrevet fly – et viktig sprang for lufttransport.]]></description>
         <enclosure url="https://media.snl.no/media/67104/standard_compressed_aircraft-74020_1920__2_.jpg" />
         <pubDate>2025-05-14 07:41:52 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/ronjavistnes/7z9assyb4xzqlkzp/wish/3450140613</guid>
      </item>
      <item>
         <title>1914: Industrien under 1. verdenskrig</title>
         <author>ronjavistnes</author>
         <link>https://padlet.com/ronjavistnes/7z9assyb4xzqlkzp/wish/3450140614</link>
         <description><![CDATA[Utbruddet av 1. verdenskrig førte til en stor skala industrialisering av våpenproduksjon og krigsteknologi, noe som forandret både krigføring og industri for alltid.]]></description>
         <enclosure url="https://media.snl.no/media/158657/standard_compressed_Essen_a54_v_Stadtpanorama-1890_1_.jpg" />
         <pubDate>2025-05-14 07:41:52 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/ronjavistnes/7z9assyb4xzqlkzp/wish/3450140614</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Årsaker</title>
         <author>ronjavistnes</author>
         <link>https://padlet.com/ronjavistnes/7z9assyb4xzqlkzp/wish/3450143747</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2025-05-14 07:44:14 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/ronjavistnes/7z9assyb4xzqlkzp/wish/3450143747</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Konsekvenser</title>
         <author>ronjavistnes</author>
         <link>https://padlet.com/ronjavistnes/7z9assyb4xzqlkzp/wish/3450144134</link>
         <description><![CDATA[<p>Den industrielle revolusjonen førte til økt urbanisering og befolkningsvekst, som deretter ledet flere som ble satt i jobb altså mer produksjon. Noen negative konsekvenser er at det førte til klimaendringer og mer utslipp. Grunnen til at folk flyttet inn til større byer var fordi de trengte jobber. Vi fikk flere fabrikker og nye maskiner som gjorde jobbene lettere for oss. DIR skapet også nye ideologier og klasseskille.&nbsp;Etter som Tyskland «stjal» arbeidet som Storbritannia hadde startet på kom Tyskland lengre på kortere tid som førte til at Storbritannia og Tyskland rivalisert. En av de største konsekvensene av den industrielle revolusjonen var 1. verdenskrig.</p>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2025-05-14 07:44:32 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/ronjavistnes/7z9assyb4xzqlkzp/wish/3450144134</guid>
      </item>
   </channel>
</rss>
