<?xml version="1.0"?>
<rss version="2.0">
   <channel>
      <title>Min episke padlet by Katja Kulsetås</title>
      <link>https://padlet.com/katjakulsetaas/7xw75e3a29n7nthn</link>
      <description>Laget med kreativt sinne</description>
      <language>en-us</language>
      <pubDate>2022-04-06 15:23:29 UTC</pubDate>
      <lastBuildDate>2022-04-07 13:22:46 UTC</lastBuildDate>
      <webMaster>hello@padlet.com</webMaster>
      <image>
         <url></url>
      </image>
      <item>
         <title></title>
         <author>katjakulsetaas</author>
         <link>https://padlet.com/katjakulsetaas/7xw75e3a29n7nthn/wish/2132863603</link>
         <description><![CDATA[<div>Har du noen gang lurt på hvordan de tyngre grunnstoffene blir dannet? Selve oppbyggingen av grunnstoffene skjer via fusjonsprosesser i stjernen, men dette gjelder bare for grunnstoff som er lettere enn jern. Så hva gjelder for de tyngre grunnstoffene? Fusjonsprosesser med utgangspunkt tyngre enn jern krever mer energi enn de produserer. Sammenlignet med alle grunnstoffene i universet, utgjør de tyngre grunnstoffene bare en milliondel. I realiteten er dannelsen av de tyngre stoffene en vanskelig prosess som krever mye for at den skal la seg gjøre. Hvilken prosess står bak dette, og hvordan foregår den?</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2022-04-06 15:26:37 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/katjakulsetaas/7xw75e3a29n7nthn/wish/2132863603</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Nøytroninnfaning</title>
         <author>katjakulsetaas</author>
         <link>https://padlet.com/katjakulsetaas/7xw75e3a29n7nthn/wish/2132865532</link>
         <description><![CDATA[<div>Dannelsen av de tyngre grunnstoffene skjer på grunn av prosessen som kalles nøytroninnfanging. En slik kjernereaksjon oppstår når et nøytron treffer en atomkjerne, og kjernen tar til seg denne (Hofstad, K. 2020). På grunn av at nøytronet er elektrisk nøytralt kan det lettere trenge inn i den positive atomkjernen. Det vil resultere i en ny isotop med med et meget stort nøytron overskudd, som blir til ustabile radioaktive kjerner. På denne måten rekker et jernatom å fange opp til flere nøytroner før det blir såpass ustabilt slik at det henfaller til kobolt. Overskuddet av nøytroner har henfalt til et proton, et elektron og et antinøytrino:&nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp;</div><div><br></div>]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/1554062385/86856773080db9bd5ad597e39038bbd8/Skjermbilde_2022_04_04_kl__11_06_11.png" />
         <pubDate>2022-04-06 15:27:37 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/katjakulsetaas/7xw75e3a29n7nthn/wish/2132865532</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>katjakulsetaas</author>
         <link>https://padlet.com/katjakulsetaas/7xw75e3a29n7nthn/wish/2132883153</link>
         <description><![CDATA[<div>På denne måten dannes det nye atomkjerner ut fra allerede eksisterende nukleoner og atomkjerner. Tidsperioden på en slik prosess varierer mye. Dermed deler vi nøytroninnfanging inn i R-prosessen og S-prosessen ut i fra rask og sakte nøytroninnfangning.</div>]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/1554062385/d8ee15b23aeca36f262251431ac17656/Skjermbilde_2022_04_04_kl__11_02_45.png" />
         <pubDate>2022-04-06 15:36:12 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/katjakulsetaas/7xw75e3a29n7nthn/wish/2132883153</guid>
      </item>
      <item>
         <title>S-prosessen</title>
         <author>katjakulsetaas</author>
         <link>https://padlet.com/katjakulsetaas/7xw75e3a29n7nthn/wish/2132902628</link>
         <description><![CDATA[<div>S-prosessen skjer som regel over milliarder av år. Grunnstoffer opp til atomnummer 83, altså vismut, dannes gjennom en lang periode i enkelte stjerner. Dette kan for eksempel være i en rød kjempestjerne. I stjernens ytre lag vil det skje en nøytroninnfangelse, hvor atomkjernene fanger inn nøytroner. Nøytronet vil henfalle til et et proton, et elektron og et antinøytrino som vist i figuren. Dermed vil det atomkjernen sende ut betastråling. Elektronet sendes ut fra kjernen, mens nøytronet i kjernen blir omdannet til et proton. Med andre ord, det oppstår et nytt grunnstoff med en større atomnummer. Denne prosessen skjer over lang tid, opptil flere milliarder år!&nbsp;</div>]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/1554062385/9ea664809163e2fc2e729b51ca98113e/r_dstjerne.jpeg" />
         <pubDate>2022-04-06 15:45:44 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/katjakulsetaas/7xw75e3a29n7nthn/wish/2132902628</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>katjakulsetaas</author>
         <link>https://padlet.com/katjakulsetaas/7xw75e3a29n7nthn/wish/2132903729</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/1554062385/b28e6afb723704da4eb90543036fc308/Colorful_Vivid_Bold_Design_Thinking_School_and_Uni_Project_Booklet.png" />
         <pubDate>2022-04-06 15:46:14 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/katjakulsetaas/7xw75e3a29n7nthn/wish/2132903729</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Supernova</title>
         <author>katjakulsetaas</author>
         <link>https://padlet.com/katjakulsetaas/7xw75e3a29n7nthn/wish/2132906734</link>
         <description><![CDATA[<div>Nøytroninnfanging trenger ikke nødvendigvis å ta lang tid. I en supernova skjer dannelsen av nye grunnstoffer øyeblikkelig. Når en stjerne som er større en åtte solmasser eksploderer, vil selve stjernen kollapse og det vil skje en sammentrekning av kjernen. Dette kalles en supernova. For å kunne gi et bedre bilde på hvordan en supernova dannes, er man nødt til å se på fusjonsprosessen som skjer i stjernen. Inne i sentralområdet fusjoneres hydrogen til helium.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2022-04-06 15:47:43 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/katjakulsetaas/7xw75e3a29n7nthn/wish/2132906734</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>katjakulsetaas</author>
         <link>https://padlet.com/katjakulsetaas/7xw75e3a29n7nthn/wish/2132909179</link>
         <description><![CDATA[<div>Ingenting varer evig - dette&nbsp; gjelder også for stjerne. Fusjonsprosessen av helium vil stanse i det hydrogenet i sentralområdet er brukt opp. Dermed vil heliumet fusjoneres til karbon. Denne prosessen vil gjenta seg, men denne gangen er det karbon som fusjoneres til neon. Ettersom at dette foregår i sentralområdet, vil kjernen fylles opp av karbon. Stjernen vil dermed kollapse og få en enorm temperatur. Dette gjør det mulig at fusjonsprosessen kan gjenta seg gjennom flere stadier, og stadig tyngre grunnstoffer vil bli dannet. Eneste som kan sette begrensinger, er stjernens masse. Dersom stjernene er stor nok, vil siste runde av prosessen være fusjon av silisium til jern. Som en følge av at jern har minst masse per nukleon, er det ikke mer energi&nbsp; å frigjøre av fusjonsprosessen. Når alt av silisiumet har blitt omdannet til jern, vil sentralområdet kollapse og blir til et <em>degenerert materie. </em>Elektronene vil bli trykket med en enorm kraft inn i protonene, og nøytroner vil dannes. Samtidig som dette skjer vil det frigjøres omfattende mengder energi i løpet av kort tid - her er det snakk om noen få sekunder. Det oppstår en gigantisk eksplosjon av stjernene. Det har oppstått en supernova.&nbsp;</div>]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/1554062385/f3c14a1c2d99c9c66a58585a768ada66/Skjermbilde_2022_04_04_kl__11_12_36.png" />
         <pubDate>2022-04-06 15:49:04 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/katjakulsetaas/7xw75e3a29n7nthn/wish/2132909179</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>katjakulsetaas</author>
         <link>https://padlet.com/katjakulsetaas/7xw75e3a29n7nthn/wish/2132910579</link>
         <description><![CDATA[<div>I det supernova-utbruddet har blitt et faktum, produseres det enorme mengder nøytroner.&nbsp; Disse nøytronene befinner seg i en glødende gasskule med en hinsides høy temperatur. Her oppstår det en nøytroninnfangelse, som resulterer i at grunnstoffer som er tyngre enn jern dannes. På grunn av at denne prosessen skjer over en kort periode, vil det bli rangert som type r-prosess av nøytroninfangelse.</div>]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/1554062385/1ee472c47f031050052485ee15d9c0b8/Skjermbilde_2022_04_06_kl__17_49_25.png" />
         <pubDate>2022-04-06 15:49:48 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/katjakulsetaas/7xw75e3a29n7nthn/wish/2132910579</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Mer enn bare supernovaer?</title>
         <author>katjakulsetaas</author>
         <link>https://padlet.com/katjakulsetaas/7xw75e3a29n7nthn/wish/2132915379</link>
         <description><![CDATA[<div>Det kan godt hende at du har hørt at de tyngre grunnstoffene blir dannet i supernovaer, men dette er ikke hele sannheten. Man har lenge trodd at grunnstoffene som gull og uran bare ble dannet under supernovaer, men det har vist seg at det er flere hull i denne teorien. Blant annet var at det for få utbrudd av supernovaer slik at det hadde dekket hele mengden av tyngre grunnstoffer. Grunnen til dette er at det ikke er nok tid for at nok tunge grunnstoffer kan bli dannet ettersom det er bare de tyngste stjernene ender med en supernova. Derfor kom det en teori om hvordan resten av de tyngste grunnstoffene har blitt dannet. Teorien gikk ut på at grunnstoffene ble dannet når en nøytronstjerne enten kolliderer med en annen nøytronstjerne eller et svart hull. I 2017 så man den første kollisjonen av nøytronstjerner, og fikk et bedre bilde på hvordan prosessen foregikk.</div>]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/1554062385/37a3ee004b8260ce4f8e98c57811cd02/Skjermbilde_2022_04_06_kl__17_51_47.png" />
         <pubDate>2022-04-06 15:52:06 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/katjakulsetaas/7xw75e3a29n7nthn/wish/2132915379</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Kilonova - nøytronstjerner</title>
         <author>katjakulsetaas</author>
         <link>https://padlet.com/katjakulsetaas/7xw75e3a29n7nthn/wish/2132919319</link>
         <description><![CDATA[<div>Etter en supernova vil det enten være igjen en nøytronstjerne eller et svart hull. En nøytronstjerne dannes når kjernen til stjernen blir presset sammen under trykket av supernovaen. Under det utrolige trykket blir protoner og elektroner presset sammen til nøytroner. Dette fører til at mye av massen til kjernen blir om til nøytroner og kan dermed presses mer sammen. Grunnen til at nøytroner kan bli presset mer sammen skyldes at de ikke har den elektriske kraften som dytter protoner fra hverandre. Dermed blir kjernen mye mindre og får en mye større massetetthet (vanligvis rundt 5*1017kg/m3). Under supernovaen blir resten av massen spredt rundt i verdensrommet slik at det bare blir kjernen igjen. Da har man en nøytronstjerne. En nøytronstjerne er like stor som en by, men har en masse på 1,3 til 3 solmasser.</div><div><br><br></div><div>Hvis en nøytronstjerne kommer i bane rundt en annen nøytronstjerne eller et svart hull vil de to objektene miste mer og mer baneenergi. Dette gjør de ved å gi fra seg energi i form av gravitasjonsbølger. Etterhvert vil de to objektene komme nærmere og nærmere - helt til de kolliderer. Når dette skjer vil mye av nøytronstjernens masse komme ut fra nøytronstjernen og bli til små klumper med nøytronmasse. Noen av klumpene er for store og splittes ved fisjon, men så lenge nøytronmassen er utenfor nøytronstjernen vil det være ustabilt. Nøytronene vil begynne å endre seg til protoner og elektroner, på samme måte som med betastråling. Ved denne metoden vil protontallet gå oppover helt til nøytronmassen blir stabil. Siden nøytroninnfangingen skjer så raskt vil dette være en del av r-prosessen. Det som blir igjen etter nøytroninnfangningen vil være tyngre elementer.</div>]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/1554062385/ea8e5c77a96b6d86bb1db8a94653b423/Skjermbilde_2022_04_06_kl__17_53_14.png" />
         <pubDate>2022-04-06 15:54:11 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/katjakulsetaas/7xw75e3a29n7nthn/wish/2132919319</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Reisen til jorda</title>
         <author>katjakulsetaas</author>
         <link>https://padlet.com/katjakulsetaas/7xw75e3a29n7nthn/wish/2132921723</link>
         <description><![CDATA[<div>De tyngre grunnstoffene som blir dannet i kilo- og supernovaer vil bli slengt ut i verdensrommet og sveve rundt i stjerneskyen som dannes. Stjerneskyen består hovedsaklig av gasser, men det er også de tyngre elementene som svever rundt i skyen. Etter hvert vil tyngdekraften trekke sammen gasser slik at stjerner blir dannet. Rundt disse stjernene vil det samle seg mye masse som starter å gå i bane rundt stjernen. Massen rundt stjernen vil også starte å samle seg til planeter som jorda. På den måten har man fått de tyngre elementene på jorda. Til tross for dette, er de tyngre grunnstoffene svært sjeldne. Dette er en av grunnen til at de er både dyre og verdifulle.</div>]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/1554062385/7c9010c4488d9d0903aa45353537a079/Skjermbilde_2022_04_06_kl__17_53_24.png" />
         <pubDate>2022-04-06 15:55:22 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/katjakulsetaas/7xw75e3a29n7nthn/wish/2132921723</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Kilder</title>
         <author>katjakulsetaas</author>
         <link>https://padlet.com/katjakulsetaas/7xw75e3a29n7nthn/wish/2132922733</link>
         <description><![CDATA[<ul><li>Engvoll, O. (2021) <em>Supernova. </em>Hentet 3. april 2022, fra <a href="https://snl.no/supernova">https://snl.no/supernova</a></li><li>Hofstad, K (2019) <em>Nøytroninnfaging. </em>Hentet 3. april 2022, fra <a href="https://snl.no/n%C3%B8ytroninnfanging">https://snl.no/n%C3%B8ytroninnfanging</a>.&nbsp;</li><li>Kurzegsagt - In a Nutshell. (2019, 10. November). <em>Nøytronstjerner - De mest ekstreme tingene som ikke er sorte hull </em>[Video]. YouTube. Hentet 5. april 2022,&nbsp; fra <a href="https://www.youtube.com/watch?v=udFxKZRyQt4">https://www.youtube.com/watch?v=udFxKZRyQt4</a></li><li>Illustrert vitenskap (2009). Hvordan oppstår de tunge grunnstoffene. Hentet 5. april 2022, fra <a href="https://illvit.no/fysikk/det-periodiske-systemet/hvordan-oppstaar-de-tunge-grunnstoffene">https://illvit.no/fysikk/det-periodiske-systemet/hvordan-oppstaar-de-tunge-grunnstoffene</a></li><li>Wikipedia (2022). <em>Beta decay. </em>&nbsp;Hentet 5. april 2022, fra <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Beta_decay">https://en.wikipedia.org/wiki/Beta_decay</a></li><li>Wikipedia (2022). <em>Nucleosynthesis. </em>Hentet 5. april 2022, fra <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Nucleosynthesis">https://en.wikipedia.org/wiki/Nucleosynthesis</a></li><li>Wikipedia (2022). <em>Neutron_capture. </em>Hentet 5. april 2022, fra<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Neutron_capture">https://en.wikipedia.org/wiki/Neutron_capture</a></li><li>Callin, P. Dokka, I. Hellesøy, A. Seland, A. Skåland, E. (2021). Ergo Fysikk 1. Oslo: H. Aschehoug &amp; Co.&nbsp;</li></ul><div><br></div>]]></description>
         <enclosure url="https://snl.no/supernova" />
         <pubDate>2022-04-06 15:55:54 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/katjakulsetaas/7xw75e3a29n7nthn/wish/2132922733</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>katjakulsetaas</author>
         <link>https://padlet.com/katjakulsetaas/7xw75e3a29n7nthn/wish/2132931742</link>
         <description><![CDATA[<div>Her kan du se en kort video som viser en supernova eksplosjon. Den skyen, man ser etter eksplosjonen er en stjernesky. I stjerneskyen vil de tyngre stoffene befinne seg.</div>]]></description>
         <enclosure url="https://www.youtube.com/watch?v=aysiMbgml5g" />
         <pubDate>2022-04-06 16:00:37 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/katjakulsetaas/7xw75e3a29n7nthn/wish/2132931742</guid>
      </item>
   </channel>
</rss>
