<?xml version="1.0"?>
<rss version="2.0">
   <channel>
      <title>Digital kladdebok-fremtidens energikilder by Mattias Tofte</title>
      <link>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6</link>
      <description>Mattias Tofte - Gruppe 1-8 ~ 9b</description>
      <language>en-us</language>
      <pubDate>2016-10-24 06:51:54 UTC</pubDate>
      <lastBuildDate>2025-02-01 19:35:34 UTC</lastBuildDate>
      <webMaster>hello@padlet.com</webMaster>
      <image>
         <url>https://padlet-assets.s3.amazonaws.com/icons/Brightnessdown.png</url>
      </image>
      <item>
         <title>~Karbonets-kretsløp: Tegning og forklaring~</title>
         <author>mato2412</author>
         <link>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/132613106</link>
         <description><![CDATA[<ul><li>Produsent: eks planter og alger (Biologisk materiale som bruker fotosyntese til å produsere energi)&nbsp;</li><li>Forbruker 1: eks. elg (Spiser produsent for energi)&nbsp;</li><li>Forbruker 2: eks. ulv (Spiser andre forbrukere for energi)</li><li>Alle levende ting puster ut CO2</li><li>Forbrukere puster inn oksygen eller 02 for å forbrenne og andre kjemiske prosesser. Oksygenen kommer fra produsentene som bruker fotosyntesen til å produsere energi (6CO2 + 12H2O → C6H12O6 + 6O2 + 6H2O)</li><li>Når biologiske skapninger dør blir de til dødt organisk materiale. Enten kan nedbrytere komme inn å utnytte seg av dette materialet for energi. Eller kan materiale komme under lag med sand og leire. Når dette materiale er under trykk over millioner av år blir det til fossilt materiale som olje og gass.</li><li>Fossilt materiale inneholder masse energi, derfor er mennesker ofte interessert i å utnytte denne energien. Da forbrenner man det fossile materialet, noe som gir masse energi som ikke er noe dårlig i seg selv. Men prosessen tar også å sender ut miljøgass, hovedsaklig CO2 ut i atmosfæren.</li><li>Alt CO2 som kommer ut i lufta går opp i atmosfæren. Akkurat nå er det ca 0,04% karbondioksid oppe i atmosfæren.</li><li>~Naturlig karbonkretsløp - at produsentene produserere like mye oksygengass som karbondioksid som blir slippet ut i atmosfæren</li><li>~Unaturlig karbonkretsløp - at det blir sluppet ut mer karbondioksid i atmosfæren</li><li>// Den økte drivhuseffekten kan bli satt inn helt til høyre fordi dette er vårt utslipp av karbondioksid og dette gjør at atmosfæren og laget med klimagasser blir tykkere noe som direkte påvirker drivhuseffekten</li></ul>]]></description>
         <enclosure url="https://padletuploads.blob.core.windows.net/aws/86516211/8ccaccd59131a2159146744cbe5b67ab/20161024_104413__1_.jpg" />
         <pubDate>2016-10-24 07:00:47 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/132613106</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Lekse til Dag 2: Mitt klimautslipp</title>
         <author>mato2412</author>
         <link>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/132617653</link>
         <description><![CDATA[<div><a href="https://i.gyazo.com/861c8d6844f88a726f43d59273232904.png"><figure class="attachment attachment-preview" data-trix-attachment="{&quot;contentType&quot;:&quot;image&quot;,&quot;height&quot;:442,&quot;url&quot;:&quot;https://i.gyazo.com/861c8d6844f88a726f43d59273232904.png&quot;,&quot;width&quot;:296}" data-trix-content-type="image"><img src="https://i.gyazo.com/861c8d6844f88a726f43d59273232904.png" width="296" height="442"><figcaption class="caption"></figcaption></figure></a></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-10-24 07:33:58 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/132617653</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Mitt økologiske fotavtrykk og håndavtrykk</title>
         <author>mato2412</author>
         <link>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/132617671</link>
         <description><![CDATA[<div><br>Mitt økologisk fotavtrykk</div><ul><li>Flyr ganske mange ganger på ferie</li><li>Jeg drikker vann fra springen</li><li>Jeg sykler/går til skolen og andre aktiviteter</li><li>Jeg dusjer annen hver dag</li><li>Jeg gjenbruker møbler og andre gjenstander untatt om de ser veldig slitte ut</li><li>Jeg spiser mer vegetar enn kjøtt</li><li>Hvis jeg blir kjørt blir jeg kjørt med el-bil eller vanlig bil</li><li>Jeg arver i minst 50% av klærne mine fra fetterne mine</li></ul><div><br>Mitt økologiske håndavtrykk</div><ul><li>Kjøpe mindre nytt</li><li>Ha flere ferier hjemme</li><li>Slå av alle elektroniske produkter før jeg legger meg</li><li>Skru av lyset i rom jeg ikke bruker</li><li>Ta buss oftere</li><li>Spise mer kylling en ku</li></ul>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-10-24 07:34:08 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/132617671</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Hvordan påvirker C02 pH i hav?</title>
         <author>mato2412</author>
         <link>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/132617726</link>
         <description><![CDATA[<div>Havet tar opp karbondioksid og varme. Det kan føre til store problemer for organismer som lever der. Organismer med kalkskall vil møte på en utfordring der hvor hvis sjøen har for lav pH vil begynne å etse på kalkskallet. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-10-24 07:34:26 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/132617726</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Hvorfor kan havet stige og hvilke konsekvenser gir dette</title>
         <author>mato2412</author>
         <link>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/132617784</link>
         <description><![CDATA[<div><br>Glass 1<br>Hypotese: Vi mener at vannet-nivået kommer til å være identisk om ikke litt høyere fordi isen flyter litt over vannet.<br><br>Feilkilde: Bordet var litt skjevt og vippet litt.<br>&nbsp;<br>Resultat: Vannnivået i koppen forble det samme etter at isbiten hadde smeltet<br><br><br><br>Havet øker fordi;</div><ul><li>Innlandsisen på Grønland og i Antarktis og isbreene smelter på grunn av den økte drivhuseffekten.</li></ul>]]></description>
         <enclosure url="https://padletuploads.blob.core.windows.net/aws/86516211/c71875293bbf55dc97cbda2c020df5dd/20161031_101823.jpg" />
         <pubDate>2016-10-24 07:34:48 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/132617784</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Hvilke andre konsekvenser kan klimaøkning gi?</title>
         <author>mato2412</author>
         <link>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/132617867</link>
         <description><![CDATA[<div>Det kan gå utover mennesker og andre dyr som ikke blir direkte påvirket av varmen men at noe som er viktig i dems næringskjede forsvinner</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-10-24 07:35:21 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/132617867</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Hvilke klimagasser har vi?</title>
         <author>mato2412</author>
         <link>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/132617896</link>
         <description><![CDATA[<div>Klimagassene vi har er vanndamp, karbondioksid og metan</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-10-24 07:35:30 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/132617896</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Forklar til en venn drivhuseffekten. Tegn en figur med forklarende tekst. Forklar hvorfor du har valgt denne figuren med bruk av fagord.</title>
         <author>mato2412</author>
         <link>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/132617992</link>
         <description><![CDATA[<div><br></div><div><strong>Naturlig drivhuseffekt</strong></div><div>Drivhuseffekten er et fenomen som fungerer nesten som et drivhus. Ved hjelp av klimagassene i atmosfæren blir kloden varmet opp. Det skjer ved at noe av solstrålene og varmestrålene blir holdt igjen. De klimagassene som er med i drivhus effekten er vanndamp, karbondioksid og metan. Dette skjer ved at solstråler og varme stråler sendes ned og gjennom laget men klimagasser. Når strålene kommer fra sola så er det mange av de som ikke kommer til jorda i det hele tatt. Når strålene treffer jordas overflate kan varmen enten bli absorbert eller reflektert. Det blir påvirket av om flaten solstrålene treffer  Svarte ting eller mørke ting absorberer varme f.eks. hav eller klær.&nbsp;</div><div><br></div><div><strong>Økt drivhuseffekt</strong></div><div>Når drihuseffekten øker vil isen smelte og premafrosten smelte og utslippe metan, dette vil føre til mer klimagasser i atmosfæren. Når drivhuseffekten øker vil varmen på kloden vår øke også, det er fordi det vil komme varme inn, men det vil ikke komme ut. ca 30%av solvarmen blir tatt opp av atmosæren. Den infrarøde strålingen fra jorda vil bli tatt opp av verdensrommet. Det å brenne bål er ikke farlig, men når vi har utslippene som kull, olje og gass lager vil det bli for mye av det gode. Bålet vil bare mate skogen rund og lage fotosyntse, men CO2 fra oljen og gassen vil da bli formmye og øke drivhusefekten.&nbsp;</div><div><br><br></div><div>Oppgaver med drivhuseffekt</div><ul><li>Vi trenger drivhuseffekten fordi drivhuseffekten, ved hjelp av drivhusgassene som holder på varmen som kommer fra sola</li><li>De tre drivhusgassene som ble nevnt var metan, karbondioksid og vanndamp.</li><li>Vi trenger en atmosfære for å beskytte oss mot stråling fra verdensrommet og holde på varmen.</li></ul><ol><li>Forbrenning av olje, kull og gass gi utslipp av karbondioksid.</li><li>Hvis vi ikke hadde hatt den naturlige drivhuseffekten ville temperaturen bli redusert kraftig og fotosyntesen ville ikke vært mulig.</li><li>Bølgene som kommer fra sola heter solstråler</li><li>Når vi slipper ut ekstra karbondioksid i atmosfæren vil laget med klimagasser bli enda tykkere som vil gi økt drivhuseffekt.</li><li>Det menneskeskapte utslippet av karbondioksid startet etter den industrielle revolusjonen</li><li>Klimagassene som nevnes i filmen er metan, karbondioksid og vanndamp</li><li>Den hvite s</li></ol>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-10-24 07:36:07 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/132617992</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Hva er bærekraftig utvikling?</title>
         <author>mato2412</author>
         <link>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/132618155</link>
         <description><![CDATA[<div>Bærekraftig utvikling er at du utvikler utstyr og ting som skal vare over lenger tid som bevarer miljøet </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-10-24 07:37:14 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/132618155</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Min klimanyhet</title>
         <author>mato2412</author>
         <link>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/132618167</link>
         <description><![CDATA[<div>Artikkelen er laget av Ole Mathismoen og bildene er tatt av Mattias Klums. I artikkelen sin så forteller han om hvordan værfenomenet El Niño og klimaendringene har skapt hetebølger i havet. Mer en 90 prosent av korallene på Australias Great Barrier Reef er bleket i år. Havet rundt Nordpolen har blitt fire grader varmere enn normalt. Havet har en spesiell egenskap, den har nemlig tatt inn 90 prosent av all energi fra økt drivhus de siste 150 årene og lagret det. Havets opptak av karbondioksid er gjør havet surere og spesielt plankton får store problemer og det er veldig skummelt siden plankton er bunnen av næringsskjeden. Forskerne har ikke full oversikt over hvordan klimanedringene vil ramme havets dyr og planter men de vet at det kan være katastrofalt, både for oss mennesker og dyrene. I artikkelen sin forteller han flere ganger om hvordan forskerne nylig kondluderte at om et par tiår vil det være mer plast en fisk i havet, det er veldig trist.</div><div><br></div><div>Mattias Klums bilder er fasinerende fordi han tar bilder av urørt og rørt natur og sammenligner dem. 0,</div><div><br></div><div>Jeg syns artikkelen egentlig ikke var overraskende i det hele tatt siden man allerede virkningene av vårt høye c02 utslipp og hvordan det har påvirket jorda.</div><div><br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-10-24 07:37:20 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/132618167</guid>
      </item>
      <item>
         <title>pH-en i forskjellige vesker</title>
         <author>mato2412</author>
         <link>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/133539369</link>
         <description><![CDATA[<ul><li>Cola trodde vi hadde pH 5 men hadde egentlig pH 2,95</li><li>Melk trodde vi hadde pH 9 men hadde egentlig pH 7</li><li>Grønnsåpe trodde vi hadde pH 12 men hadde egentlig pH 10,46</li></ul><div><br></div><div><br></div>]]></description>
         <enclosure url="https://padletuploads.blob.core.windows.net/aws/86516211/a699a4d7a4b3f4dd8f9d89ce5ae41790/IMG_3095.jpg" />
         <pubDate>2016-10-27 07:27:16 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/133539369</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Hvordan påvirker Co2</title>
         <author>mato2412</author>
         <link>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/133540857</link>
         <description><![CDATA[<ul><li>Det som skjedde i forsøket var at når en individ blåste karbondioksid tok vannet det opp, vannet fikk da høyere pH som viser at vannet har blitt surere.</li><li>Tallverdiene i x-aksen viser tid i sekunder mens y-aksen viser pH-en i vannet</li><li>Vi simulerte hvordan havet tar opp karbondioksiden vi slipper ut gjennom forskjellige prosesser, eks. når vi brenner fossilt materiale for energi.</li><li>Konsekvensen for levende kalkorganismer er at de har vanskeligheter når de ikke lever i sitt optimale forhold. Hvis vi forsetter å forurense å slippe ut så mye klimagasser som vi gjør idag kan det skape store problemer for kalkorganismene i fremtiden fordi for surt hav kan begynne å etse på kalkskallet</li><li>Sammenhengen mellom forsøket med pH-en i vannet og egg i eddik sammenhenger fordi egget skal forestille kalkorganismene og eddiken er vannet som har blitt forsuret. Forsøket simulerer da kalkorganismene i et veldig forsuret hav.</li></ul>]]></description>
         <enclosure url="https://padletuploads.blob.core.windows.net/aws/86516211/3d027c1499ef0cec59495f91efa6cd21/IMG_3107.jpg" />
         <pubDate>2016-10-27 07:40:32 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/133540857</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>mato2412</author>
         <link>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/134159192</link>
         <description><![CDATA[<div>Glass 2<br>Hypotese: Vi mener at vannnivået kommet til å stige fordi isbiten ikke ligger i vannet men oppå en stein.<br><br>Resultat: Vannet økte fordi vannet fra den den smelt oppå steinen rente ned i vannet som gjorde at vannnivået økte, steinen i midten hjalp litt m<br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="https://padletuploads.blob.core.windows.net/aws/86516211/b4e41c8925dc5e902e28b4c5ce49b232/IMG_0154.jpg" />
         <pubDate>2016-10-31 09:26:24 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/134159192</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Forsøk med reagensglass</title>
         <author>mato2412</author>
         <link>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/134159561</link>
         <description><![CDATA[<div>Hypotese: Vi tror at vannet i glassrøret kommer til å stige fordi molekylene utvider seg fra hverandre når væsken varmer seg opp.<br><br>Resultat: Vann har minst volum ved 3C fordi vannmolekylene ligger tettest ved denne temperaturen. Derfor avtar søylen først når vannet blir varmet opp fra 1C til 3C. Derreter stiger søylen igjen når vannet blir varmet opp fra 4 grader celsius til romteperatur, ca 21 grader</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-10-31 09:28:39 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/134159561</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Oppgaver til viten.no</title>
         <author>mato2412</author>
         <link>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/134160527</link>
         <description><![CDATA[<div>Når temperaturen øker beveger molekylene i vann seg raskere<br><br>Vann som er nær hundre grader har størst volum<br><br>Vann som er nær 4 grader celsius har minst volum<br><br>Vann har minst volum ved 4 grader celsius fordi vannmolekylene ligger tettest ved denne temperaturen</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-10-31 09:37:04 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/134160527</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>mato2412</author>
         <link>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/134162402</link>
         <description><![CDATA[<div>Havnivået kommer til å stige dobbelt så mye innen 2100 som det var antatt hvis menneskenes høye utslipp av karbondioksid forsetter.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2016-10-31 09:53:28 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/mato2412/72i6qbz3v2x6/wish/134162402</guid>
      </item>
   </channel>
</rss>
