Entreprenører kommersialiserer innovasjon og er derfor kilden til økonomisk vekst. Entreprenørskap fører til optimisme i nedgangstider. Når innovasjonene blir kjente blir de kopiert av andre. Altså: diffusjon/svermer av entreprenører. Det er når mange tar i bruk det at det blir økonomisk vekst. Sammen undergraver de etter hvert kilden til fortjeneste. Økonomisk nedgang med lav investeringsnivå og høy arbeidsledighet fører igjen til ny krise og nye innovasjoner 

 

Intern frihet går på den friheten bedriftslederen har internt i bedriften. Man kan kalle det for en «enevelde» i bedriften hvor bedriftslederen har frihet til å behandle ansatte som han vil. Med andre ord har han friheten til å oppfølge krav som ansettelse og oppsigelse, sette lønnskrav og gjennomføre og fordele ulike oppgaver. Denne friheten innskrenkes dersom staten setter opp lover for eks. arbeidsforhold og arbeidslønn, med andre ord når staten kommer med reguleringer som gjelder for ansatte i bedrifter. Dette innskrenker bedriftslederens frihet. 

Ekstern frihet handler om kapitalistenes økonomiske frihet til å foreta investeringer hva og hvor man vil. Man har da friheten i forhold til investerings-avgjørelser, prising og markedsstrategier og mulighetene til å påvirke politikken. Denne friheten kan bli innskrenket dersom staten stiller rekke krav eller behov som må tilfredsstilles hvis man skal kunne foreta investeringer. 

·  Etter Schumpeters oppfatning var innovasjoner den viktigste drivkraften i økonomien for å skape økonomisk vekst på lang sikt. Innovasjonene kan dreie seg om; teknologi, organisasjon, organiseringer av nye markeder også videre. Entreprenørene var personer som i særlig grad visste å utnytte de dårlige tider til sin fordel ved å ligge i front når det gjaldt innovasjoner, de var kreative. De våget å satse før andre på å ta i bruk ny teknologi og kunnskap i form av nye produkter, produksjonsmetoder, distribusjon og markedsføring etc. 

Innovasjon er ikke nødvendigvis en ny oppfinnelse, men snarere en mer vellykket utnyttelse av ideer. Innovasjon gir vekst og endring (kapitalismens langsiktige tedens), vi utvikler forløpende kunnskap og teknologi som kan utnyttes av entreprenører på nye og produktive måter. Hvis en entreprenør tar et produkt eller en idé og klarer å kommersialisere/effektivisere den vil det ses på som en nyskapning som sprer optimisme. Det vil deretter oppstå svermer av etterapere/imitatorer på markedet som igjen vil føre til prisutjevning, dette er grunnlaget for økonomisk vekst i følge Schumpeter 1. 

Invasjon er ett begrep som kan være vanskelig å forklare. Det kjennetegnes av at det er usikker (vanskelig å planlegge), tidskrevende og det skaper vekst. Vi har ulike former for invasjon: produktinvasjon, prosessinvasjon, organisajsonsinnvasjon, markedsinvasjon og inputinvasjon.  

 

Tre typer invasjon: 

 

Inkrementell Invasjon: 

 

Radikal Innovasjon 

 

Industriell Revolusjon 

 

Produktinnovasjon 

 

Prosessinnovasjon 

 

Innovasjonens livsløp:  

Introduksjon/lansering - ekspansjon – modning/død 

De som driver frem innovasjonene er entreprenørene, som tar utgangspunkt i oppfinnelser og i etablerte sammenhenger, og iverksetter nye løsninger. Blir det mange nok sentrale innovasjoner, skyter økonomien i fart på et nytt grunnlag, og dette blir utgangspunktet for en ny høykonjunktur og ny økonomisk vekst. 

Ved å peke på at det er innovasjoner som skaper økonomisk vekst satte Schumpeter søkelyset på aktørene som introduserte nyskapningene, nemlig entreprenørene. I Schumpeters tankegang spilte entreprenørene en helt sentral rolle. Det entreprenørene gjorde var å bidra til at oppfinnelser og nye løsninger blir satt ut i livet. For å få til det trengte entreprenørene mer enn bare enn god idé, de må også ha kommersiell kunnskap, evne til å inngå allianser og samarbeide, og ha tilgang til kapital. Ved å sette innovasjonene ut i livet var det entreprenørene som la grunnlaget for økonomisk vekst.

Schumpeters teori om økonomisk vekst med vekt på innovasjoner og entreprenørskap skilte seg fra datidens rådende økonomisk teori ved å peke på en bestemt gruppe aktører som avgjørende. Den rådende tankegangen etter Adam Smith var at økonomien søkte likevekt (nyklassisk økonomi), og at endringer i økonomien var midlertidig. I tråd med nyklassisk økonomi spiller aktørene ikke en viktig rolle, fordi det er markedsmekanismene som er det viktigste. Schumpeter derimot pekte altså på at det var en bestemt gruppe aktører, entreprenørene, som skapte endringer i økonomien, og bidrar derfor med en mer aktørbasert forklaring på økonomisk vekst. Etter å ha flyttet til USA endret Schumpeter syn på entreprenørskapet, og flyttet fokuset fra individuelle aktører til at entreprenørvirksomhet kunne drives kollektivt og institusjonalisert innen bedrifter.

2. Den sentrale tankegangen er at innovasjoner bidrar til bedre, mer effektive og lønnsomme måter å produsere og/eller selge produkter og tjenester, og dermed øker den potensielle profitten en kan få. Joseph Schumpeter så for seg at økonomien naturlig gikk i bølger, eller sykluser, og dermed vekslet mellom oppgang og nedgang. Ideen hans var at én måte å produsere, organisere og selge produkter og tjenester var lønnsomt kun i en begrenset periode. I starten var den potensielle profitten høy, men med tiden ville potensialet for profitt synke. Denne ideen ligner på Karl Marx omdiskuterte tese om profittratens fallende tendens. I likhet med Marx påsto Schumpeter at økonomien gikk inn i krise når profittraten falt. Men i motsetning til Marx mente Schumpeter at denne krisetilstanden la grunnlag for ny økonomisk vekst. Grunnlaget for økonomisk vekst kom fordi krisen åpnet muligheten for entreprenører til å bidra med innovasjon. De nye løsningene hadde potensiell høy profitt, og en ny syklus med økonomisk vekst kunne starte. Når innovasjoner med potensiell høy profitt ble kommersialisert, så ville de nye løsningene bli kopiert og få følge av lignende og/eller andre nye løsninger som ytterligere forbedret produksjon, organisering og markedsløsning. På den måten gikk økonomien fra en tilstand av krise med investerings vegring, til ny vekstfase med høy investeringsvilje. 

Innovasjoner og nye økonomiske løsninger, driver i følge Schumpeter økonomisk vekst. Innovasjoner kan dreie seg om ny teknologi, organisasjon, økt kompetanse, ferdigheter og organisering av nye markeder også videre. Schumpeter var særlig opptatt av at det var en spesiell type mennesker, entreprenørene, som introduserte nyheter. Han mente de var annerledes, fordi de var villige til å gjøre nye ting og foreta handlinger som de måtte være usikre på utfallet av. I Schumpeters første teori var det entreprenøren som gjennomførte innovasjonen. Entreprenøren var en enkeltperson som gikk på tvers av det allmenne, og strakte ut ny kurs. De står ofte for innovasjonen i en bedrift, evt. starter de opp sin egen. I krisetider fikk entreprenøren spillerom fordi det var større åpenhet blant investorer for entreprenørens planer. Det var derfor ifølge Schumpeter en tett sammenheng mellom kriser, entreprenørskap (innovasjon og entreprenører) og vekst. 

 

Entreprenører foretar investeringer selv om de er usikre på utfallet. Nye økonomiske løsninger som var inntektsbringende. Etterapere gjorde at disse nye løsningene ble implementerte ved at de også utnyttet det som entreprenørene hadde gått i spissen for (diffusjon). 

 Entreprenører kommersialiserer innovasjon og er derfor kilden til økonomisk vekst. Entreprenørskap fører til optimisme i nedgangstidene. Økonomisk nedgang med lav investeringsnivå og høy arbeidsledighet fører igjen til ny krise og nye innovasjoner. 

Innovasjonens og entreprenørskapets rolle i økonomien er ikke nye oppfinnelser, men kommersialisering av disse oppfinnelsene. Joseph Schumpeter mente at innovasjon skapes gjennom økonomisk nedgang, fordi entreprenører er villige til å bli mer kreative under økonomiske kriser og tar i bruk nye ideer fremfor tradisjonelle ideer. Det er to viktige faktorer som skaper innovasjon, det ene er teknologi og det andre er organisasjon. Innovatøren finner ikke nødvendigvis opp teknologien til å skape noe nytt, men bruker teknologien på en ny måte og dermed regnes som en grunder. Økonomien beveger seg fra en høykonjunktur til en annen høykonjunktur.  Dette skaper økonomisk oppgang. Andre entreprenører kopierer deretter innovasjonen på grunn av kapitalismens konkurranse og dermed kan prisen, produksjonen og etterspørselen falle ned.  

Innovasjoner er oppfinnelser som omsettes aktivt på markedet. Entreprenører skaper og kommersialiserer innovasjon, og bidrar på denne måten til økonomisk vekst.

Innovasjoner og entreprenørskap skjer særlig i lavkonjunkturer og økonomiske kriser, ettersom dette er tider da mange blir desperate etter å finne nye måter å tjene penger for å brødfø seg og overleve (nytenking). Dette kan skje gjennom ny kunnskap, ny teknologi, og at flere er villige til å ta risikoen i å satse på nye idèer og nye bedrifter. Det skjer da nyheter i bedrifter, bransjer, produkter og prosesser, og effektiviteten og produktiviteten øker.
Schumpeter mente av denne grunn at økonomiske kriser eller lavkonjunkturer var en nødvendighet for langvarig økonomisk vekst.

Siden en økonomisk krise rammer mange mennesker, så dukker det gjerne opp klynger med entreprenører og innovasjoner, kalt innovasjonsklynger. Entreprenørene blir også etterapet av andre som ønsker å tjene godt, som kaster seg på bølger med nye produkter, tjenester og metoder. Et eksempel på dette er Silicon Valley.

Innovasjonsklyngene som oppstår i lavkonjunkturer bidrar sammen til økt økonomisk vekst, tar økonomien opp i normal- og høykonjunktur, og kan trigge industrielle revolusjoner. 

grunnlaget for økonomisk vekst 
gikk ut på at det var entreprenører som, gjennom å utnytte innovasjonen, skapte økonomisk vekst i nedgangstider. Et eksempel på dette var den første industrielle revolusjonen. Tiden før den første industriell revolusjon var preget av nedgangstider, og entreprenørene i samfunnet utnyttet innovasjon og teknologi for å skape økonomisk vekst. Grunnlaget for denne økonomiske veksten er eksempelvis damplokomotivet, og gjennom organiseringsforandringer samlet folk seg på fabrikker for å effektivisere produksjonen.