Digitale kladdebok -Femtidens energikilder by Katarina Mitrovic https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf Katarina Mitrovic (9B 9-16) en-us 2016-10-24 09:58:10 UTC 2023-02-22 22:50:13 UTC hello@padlet.com Karbonetskretsløp: tegning og forklaring  kami1806 https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/132638041 Karbon er livets byggestein. Alle mensekene er byggest opp av karbon.Co2  er livets dødens gass

FORKLARING :
Når vi puster ut puster vi ut c02 gass som blir samlet i atmosfæren. Plantene på land og hav tar til seg det c02 gasset og omgjør det il o2, dette kalles fotosyntese som er solenergi+vann+c02=glukose+o2. Når produsentene, nedbryterene eller forbrukerne dør, blir det til dødt organisk matrialet. Så bryter nedbryterne ned det døde organike mattrialet til fossilt matrialet eller jord. Dette er co2 likevekt som er det naturlige karbonkretsløpet.
Det unatulige karbonkretsløpet er når vi forbrenner fre et karbonlager som foresaker at det ikke blir noe co2 likevekt, og derfor blirdet til untaulig karbonkretsløp

Bilde :]]> 2016-10-24 10:02:23 UTC https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/132638041 økologiske: fotavtrykk og håndavtrykk  kami1806 https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/132639497 2016-10-24 10:13:38 UTC https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/132639497 klimautslipp:     kami1806 https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/132639666 Bolig
Hvordan er boligen din?
  • Leilighet
  • Hus
Størrelse:
 124 m²

Husstand
Antall voksne: 2
Antall barn: 3 

Inntekt husholdning (netto pr. måned):
20 001-30 000
 
Oppvarming 
Hovedoppvarmingkilde:
  • Strøm
  • Fjernvarme
  • Fyringsolje

Ved
  • Lite
  • En del
  • Ofte
Strømforbruk:16000 kWh er gjennomsnittlig strømforbruk per husholdning (SSB)
Angi strømforbruk pr år
 9000 kWh
Transport
Dine flyvninger pr år (enkeltreiser)
  • Skandinavia : 1
  • Europa: 4-5
  • Resten av verden: 1

Daglig transportmiddel
  •  Bil 
Drivstoffbruk
  • EL 

Mat
Antall middager pr uke
  • Kjøttmiddager: 4
  • Fiskemiddager: 2
  • Vegetarmiddager: 1

Forbruk
Lån og husleie (for husholdning)
Angi utgifter til lån og husleie : 21000kr pr. md.
Forbruk (klær, sko, husholdning, el. artikler, utstyr, helse, utdanning o.s.v)
  • Under gjennomsnitt(ca 1200 kr mnd.)
  • Gjennomsnitt(ca 1600 kr mnd.)
  • Over gjennomsnitt(ca 2000 kr mnd.)
Inntekt henger som regel tett sammen med utslippsnivå.


CO2-fordelingBoligTransportMatForbrukTransportProsent: 100.0 %
tonn CO21.09Total CO2024681012141618202224● Utslipp: : 1.09 tonn CO2





     - hva ble du (klimasvin, klimaengel)?
Svar: jeg ble klimaengel. 
     -  Hva kan du gjøre annerledes?
Svar: Hvis jeg og min famile skal bli enda bedere klimaengler kan vi bruke mindre  strøm 

]]> 2016-10-24 10:14:39 UTC https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/132639666 Hvordan påvirker CO2 pH i hav? kami1806 https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/132639851
  • En reduksjon av pH kan få arvolige konsekvenser for organismer med kalkskall
  • en senking av pH påvirker eggeskallet negativt .
  • økt konsentrasjon/mengde av CO2 i atmonsfæren fører til forsuring i havet.
    • ]]>     2016-10-24 10:15:54 UTC https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/132639851     Hvorfor kan havet stige og hvilke konsekvenser gir dette? kami1806 https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/132640060 Hva tror dere skjer i de to begerglassene når isbitene smelter?

    • Hypotese: Glass 1 vil være nøyetralt, mens glas 2 vil øke.
    • Forklaring: Vann har minst volum med 4 crader fordi vanmolokylene ligger tettest ved denne temperaturen. derfor avtar søylen først når vannet blir varmet opp fra  1 crader til 4 crader. Derreter stiger  søylen igjen når vannet blir varmet opp fra 4 crader til romteperatur (ca.21 crader)
    ]]>     2016-10-24 10:17:16 UTC https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/132640060     Hvilke andre konsekvenser kan klimaøkning gi? kami1806 https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/132640179 2016-10-24 10:17:53 UTC https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/132640179 Hvilke klimagasser har vi? kami1806 https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/132640254 Klimagass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økt konsetrasjon vil bidra til global opvarming. 
    Noen klima gasser som vi har er:
    - Vanndamp. 
    - karbondioksyd.
    - ozon
    - lystgass
    - metan
    -Klorfluorkarboner]]>     2016-10-24 10:18:33 UTC https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/132640254      Forklar til en venn drivhuseffekten. Tegn en figur med forklarende tekst. Forklar hvorfor du har valgt denne representasjonen med bruk av følgende fagord: .    kami1806 https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/132640321 Sollyset varmer opp atmosfæren, land og hav. Når atmosfæren blir varmet opp sender den fra seg varmestrålinger eller infrarøde strålinger. Vi kan ikke se den men vi kan kjenne den. Når havet blir varmet opp sender også fra seg vermestrålingene.

    tegning:]]>     2016-10-24 10:18:57 UTC https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/132640321      Hva er bærekraftig utvikling?  kami1806 https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/132640576 Bærekrftig utvikling er å utvikle verden til et bedere sted uten å ødlegge får de som kommer senere. Hvis du luere på om noe er bærekraftig utvikling kan du spørre deg selv. Bærekreftig utvikling er å ha tre tanker i hode på en gang:
    - sosiale forhold
    - økonomi
    - klima og milijø.
    Klima og milijø
    Vi må ta vare på planeten vår. Vi har mange naturlige økosystemer som må være i balanse får å leve her (på Jorda).
    klimasystemet er ett av dem. det sørger får at temperature er riktig og at atmosfæren slipper ut akkuret passe med solenergi. når vi slipper ut falige klima gasser som co2, tetter atmosfæren seg og temperaturen på jorda endrer seg. Det påvirker hvordan vi utvikler oss.
    Hvordan vi lager og bruker enegeri er veldig vikktig. Olje og kull foreksempel er energi vi kan gå tom får. Vann, vind og sola er der foraltid. Å bruke de varige energi kildene er godt får planeten og kan gi flere i mange år.
    Økonomi
    nesten alt vi utvikler, kjøper og bytter  kommer fra naturen. Jo smartere vi bruker natur ressuser og desto bedere system vi lager får og fordele retferdig mellom oss desto medere er den bærekraftige utvikligen. En måte og bidra på jevnere fordeling er å tenke mer over hav vi kjøper og hvordan det er laget.
    Sosiale fohold
    Menneskene er en del av naturen, men vi er også viktige resusser får verden, akkurat som van, sol og skog. Menneskene har jerner/hodeer som kan skape de rareste ting, og får at vi skal være den beste vesjonen av oss selv. Så er det noen ting som er ekstra viktig, som foreksempel og ha mulighet til skole, trygghet, mat og bedisiner. Det gir større muligheter for oss mennesker men også for planeten.
    VI MÅ BARE TENKE PÅ NYE MÅTER.
    Disse tre tingene må virke sammen og samtidig , det er bærekraftig utvikling.
    Under kan du se bilde. ]]>     2016-10-24 10:20:30 UTC https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/132640576     kami1806 https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/133580754 2016-10-27 12:05:36 UTC https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/133580754 kami1806 https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/133654415 2016-10-27 15:14:24 UTC https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/133654415 kami1806 https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/133655057 2016-10-27 15:15:49 UTC https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/133655057 kami1806 https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/133655880 2016-10-27 15:17:40 UTC https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/133655880 kami1806 https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/133656382 2016-10-27 15:18:55 UTC https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/133656382 kami1806 https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/133656837 2016-10-27 15:20:02 UTC https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/133656837 hvordan påvirker co2 pH i havet kami1806 https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/134174664 den blå linjen viser vann. Den blå linjen har verdt helt rett fordi vanet har vært i et nøyetraøt punkt. 
    Den røde linjen viser co2 etterhver som andrea blåste inni i sugerøret måtte hun ta inn oksigen og det ser man ved at den røde linjen går opp og ned på starten og på slutten kan man se at hun tok inn mye oksigen og derfor har grafen synket ned
    tallverdien: x-aksen :tid ,Y-aksen :pH

    bilde kan du se under: ]]>     2016-10-31 11:18:29 UTC https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/134174664     kami1806 https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/134181767 2016-10-31 11:56:02 UTC https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/134181767 Konsekvenser for Norge  kami1806 https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/134181913 2016-10-31 11:56:41 UTC https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/134181913 kami1806 https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/134195842 2016-10-31 12:50:34 UTC https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/134195842 kami1806 https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/134197219 2016-10-31 12:54:53 UTC https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/134197219 kami1806 https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/134197795 GLASS TIL VENSTRE (1) : Arktis (Norpolen)
    GLASS TIL HØYRE((2) : Antarktis (sørpolen)]]>     2016-10-31 12:56:46 UTC https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/134197795     Forventet havnivåøkning kami1806 https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/134199226 På viten.no mener de at havet kommer til å stige 1,1 meter, mens på en nyere artikkel (tv2) som ble lakt ut i 2016 mener de at havet kan stige dobelt så mye ca 2 meter 
     De landene som kommer til å lide mest er:
    - Danmark
    Nedeland
    Bangladeshje]]>     2016-10-31 13:01:25 UTC https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/134199226     Hva kan jeg gjøre for å dempe global oppvarming kami1806 https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/134523534 2016-11-01 15:44:39 UTC https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/134523534 kami1806 https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/134525871 2016-11-01 15:50:03 UTC https://padlet.com/kami1806/6dqng2zvz6kf/wish/134525871