-       Den synlige hånd:

Ledernes synlige hånd erstattet markedets usynlige hånd gjennom effektivitet i både administrasjon og produksjon.

-       Managerial revolution (ledelseskapitalismen vokser)

Eierne fikk mindre andel av de nye store selskapene. àLederne tok over kontrollen av den nye komplekse bedriften. bedriftene er kapitalintensive; fusjoner og oppkjøp ble mer vanlig. Lederne tok utdannelse.  

-       Managerial Hierarchies

Ledeleshierarkier minner om militær kommandokjede, Bedriftene ble høyere; flere nivåer på ledere. Byråkratiske trekk (Weber). Top down – kommunikasjon

-       Manufacturing, marketing, management

-       Det ble færre ledere enn tidligere

-       Bedriftene ble mindre og mer horisontale: lavere

-       Det ble et generelt større krav på kompetanse og utdannelse.

-       Den Japanske standarden: lean production, just in time production, forandra vestens arbeidsmetode.

o   Bottom Up: kommunikasjon. De som kunne arbeidet fikk sjanse til å påvirke måten de jobbet på.

o   Total quality management: kvalitet skal også være på arbeidsplassen, da synes det på produktet også.

-       Verdibasert ledelse

o   En leder bedriften ut fra ett verdigrunnlag.

Lauger, første industrielle revolusjon:  Eldre lærte opp de yngre. Paternalisme, som betyr at sjefene i laugene behandlet sine undersåtter som sine barn, noe som betydde at for mange virket arbeidsforholdene mye mer medmenneskelig. Og det gjorde at mange arbeidet veldig billig tross muligheten for en bedre jobb med hardere dager og bedre lønn. Typisk: håndvevere

Småbedrifter i første industrielle revolusjon: Det var få ledere, og eierne hadde en viktig rolle også som ledere. Lederskapet var ikke noe formell funksjon, og lederne hadde ikke noe høy status. Eierne satt alene i kontorfløyen, mens lederne var nede på gulvet.

I de lederløse britiske fabrikkene hadde arbeiderne en viktig faglig rolle når det gjaldt å gjennomføre arbeidsprosessene.

I den tredje industrielle revolusjon: lederne har mer en delegerende lederatferd. På samme måte som i laugene under den første industrielle revolusjon er det her fokus på systemet rundt bedriften; at arbeiderne føler seg varetatt.

Det var færre ledere i den tredje industrielle revolusjon, og arbeidere i forskjellige nivåer hadde mer og bedre dialog. Lederne fikk også mer informasjon om hva som skjedde "på gulvet". Dette oppstod først i Japan, og influerte resten av verden, derav Japanisering. Arbeiderne fikk mer ansvar, og hierarkiet ble flatere.

Arbeiderne har på samme måte som i den første revolusjonen en viktig faglig rolle når det gjelder å gjennomføre arbeidsprosessen. I den andre industrielle revolusjonen var det ikke like mye fokus: da ofte mennesker blir brukt som redskapet for maskiner. Arbeiderne i den tredje industrielle og den første industrielle revolusjon er mye mer selvgående enn i den andre.

Tayolorisme er en betegnelse på en metode for planlegging av produksjon under industrialiseringen. Den baserte seg på å optimalisere produksjonen, ved å tilføye nye redskap og teknikker som å stykke opp produksjonen enda mer, noe som førte økt produksjon, men også til at mennesket var et redskap for maskinene, og ikke omvendt.

Taylorisme. Den ble oppkalt etter en ingeniør som heter Fredrick W. Taylor. Taylor var kjent for hans program Scientific Management. Han arbeidet i 1900 tallet systematisk for å utvikle metoder for å produsere mer effektivitet. I Philadelphia arbeidet han ved Mivale Steel Company og innførte blant annet tidsstudier. Han arbeidet også for å forbedre produksjonsprosessen gjennom å øke opp arbeidet i nye sekvenser. Innføring av nye redskap og metoder var helt sentralt. Han var også opptatt av å innføre insentiver for å få arbeidere til øke tempoet. Hans program handlet rett og slett om å etablere standarder, skape” vitenskapelig” ledelse, for å skape størst mulig effektivitet. Budskapet hans var nye metoder ville redusere sløseriet i den amerikanske økonomien. Det er en betegnelse på en metode for planlegging på produksjon under industrialisering. Metoden hans var ikke likt av mange og kom i tøffe diskusjoner med fagforeningsledere. De mente at metoden hans ville gjøre arbeidslivet umenneskelig. Menneskene ble et redskap, enkeltindivid ble utbyttbart. Dette gikk også imot Immanuel kant sine meninger om menneskenes verdighet, altså ikke bruk menneske som redskap for å nå målet ditt.   

 

Taylorisme innebærer at industriprodukter skal bære preg av vitenskapelig utformede metoder, og at tankearbeids flyttes.

 

Taylor var veldig opptatt av å etablerer standarder, skape vitenskapelig ledelse, for å skape størst mulig effektivitet. I den 3 industrielle revolusjonen så var det færre ledere men fortsatt store bedriften, ansatte jobbet mer selvstendig altså uavhengig av ledere.  

Taylor sin tankegang var at ledere skulle få mest mulig bruk av sine ansatte, med andre ord så ville han at ledere skulle utnytte ansatte på maksimalt nivå. Han så på ansatte som om de var maskiner på jobben, og det er slik bedriften skaper størst mulig effektivitet.

 

 

 

«Workers work -  managers manage» 

All informansjonen skal i følge Taylors teori komme ovenfra og nedover, i form av instruksjoner. Arbeidsgivers- og ansattes optimale velstand er hovedformålet med ledelsen i bedriftene. Den dag i dag  kritiseres Taylors grunntanker om menneskers økonomiske motivasjonskraft, og tendens til latskap og unnasluntring. 

Taylorisme i den tredje industrielle revolusjon 

Japansk industriproduksjon i den tredje industrielle revolusjon var basert på effektivitet, og kan således knyttes til Taylorisme. Taylorisme kan også knyttes til prinsipal agent-teorien. Eieren står sterkest i hierarkiet.