Florence Nightingale fulgte fem punkt for å hindre spredning av sykdommer; 
 ren luft, rent vann, skikkelig avløp, renslighet og god ernæring. 

Meslinger smittes via luftsmitte og kontaktsmitte. Fordi at meslinger kan spre seg via luften er regelen til Nightingale om ren luft veldig viktig. Luftsmitte er en betegnelse for spredning av virus og bakterier ved hosting og nysing. Det kan også skje smitte ved å inhalere luft som inneholder, i dette tilfellet, morbilliviruset. Ved å holde ”lufta ren”, og passe på at du ikke nyser eller hoster når du er bærer av viruset kan du hindre luftsmitten.
 
 Rent vann er også aktuelt for å hindre spredning, da viruset kan være med spytt som kan være i skittent vann. Nightingale sa også at avløpene måtte være skikkelige, dette holder da vannet renere og vi unngår smitte via vann.

Det å være renslig er også viktig for direkte kontaktsmitte, som kan komme via sår, munn, nese og andre slimhinner eller indirekte kontaktsmitte som vil si at smitteoverføringen skjer fra en smittebærer via et forurenset mellomledd til en mottakelig person, for eksempel at viruset er i utstyr, tøy og bandasjer. 
Dersom du ikke er renslig og hygienisk er faren stor for at viruset kan spre seg via kontaktsmitten. Ved å være hygienisk vil du stoppe smittefaren ved å bryte en av smitteveiene.
Du vil ved å være hygienisk ikke bryte sirkelen;
smittestoff à smittekilde à utgangsport à smittemåte à inngangsport à smittemottaker à smittestoff (ref. illustrasjon under).

Dersom man tar bort en av disse, vil ikke viruset kunne spre seg. Uten smittemåten vil ikke smittemottakeren motta viruset. Og ved å være renslig og hygienisk tar man eventuelt bort smittemåten. Med andre ord lar man aldri slimhinnene til en mottaker komme i kontakt med en smittebærer, eller man bruker sterilt og renslig utsyr for å hindre at viruset kommer via dette. 

De første symptomene på meslinger kommer som regel 10-14 dager etter at personen har blitt smittet. De vanligste kjennetegnene på meslinger er lysskyhet, snue, hoste, rennende nese, øyekatarr, feber (opp mot 40 grader) og utslett. I løpet av de første dagene kan man se koplikske flekker i munnen. 

Koplikske flekker

Etter dette er det fallende feber som stiger igjen samtidig med begynnende meslingutslett. Meslingutslettet starter oftest bak ørene og sprer seg videre nedover kroppen, og til slutt til armer og ben. Utslettet er først småflekket og lyserød, men etter hvert blir det større områder med høyrøde, lett hovne flekker som på starten har en diameter på 1-2 mm, men som senere flyter sammen til større uregelmessige flekker. Feber, utslette og andre symptomer varer oftest 2 til 5 dager. Hvis man har feber utover utslettstadiet kan dette være tegn på komplikasjoner.

Meslingutslett

En annen komplikasjon kan være hjernebetennelse. Dette er mere sjeldent men er alvorlig og kan forekomme 1-2 uker etter utslettet. 20-40 % av disse pasientene får varige hjerneskader. Under 0,03 % dør av meslinginfeksjon i industrialiserte land. Komplikasjoner er høyere for spebarn, tenåringer og voksne enn for barn etter første leveår. Gravide og personer med redusert immunforsvar er også særlig utsatt.

Ca. fem dager etter at utslettet begynte, blir pasienten delvis bedre ved at temperaturen synker langsomt, og utslettet forsvinner i samme rekkefølge som det kom. Huden pleier å være brunskjoldet i noen uker etter at meslingene har forsvunnet og skalle lett av. Denne avskallingen er ikke smittefarlig.

Det viktigste forebyggende tiltaket mot meslinger er vaksinering. Vaksinen mot meslinger kalles MMR, som også beskytter mot kusma og røde hunder. MMR-vaksinen er en del av det offentlige barnevaksinasjonsprogrammet og tilbys norske barn ved 15 måneders alder og ved 12 års alder (6. klasse). Den første dosen kan framskyndes til 9 måneder hvis man mistenker smittefare eller skal ut og reise. Folkehelseinstituttet anbefaler at man er forsiktig med å reise uten at barna er vaksinert. Cirka 95 % blir immun etter den første dosen, og dose to gis først og fremst for å beskytte de 5 % som ikke ble immun etter den første vaksinen.

I 2017 har det forekommet i Norge to hendelser av meslingsmitte og faren for flere vil øke dersom populasjonen velger å ikke vaksinere seg. I og med at vaksinasjonsdekningen i Norge er høy så vil faren for store utbrudd være minimal. I mange Europeiske lande er det blitt dokumentert en drastisk økning av meslingsmitte pga folk ferier i områder der det er høyere risiko av smitte. 

Fra januar 2017 til Januar 2018 ble det registrert over 15 000 tilfeller av meslinger i EU-Land

·        Romania – 8274 tilfeller

·        Italia – 4885 tilfeller

·        Hellas – 968 tilfeller

·        Tyskland – 919 tilfeller

·        Frankrike – 77 tilfeller

·        Storbritannia – 62 tilfeller

·        Sverige – 26 tilfeller

Tallene ovenfor viser at faren for smitte øker på grunn av vaksinemotstandere og at folk reiser til utsatte områder hvor smitten er stor.

I i-land er det vanligst med smitte via mat og alle kan bli rammet, mens i u-land er den vanligste smittemåten gjennom forurenset vann. I u-land er det ofte barn i aldersgruppen 2-4 år som blir smittet, på grunn av svakere immunforsvar og dårlig ernæring.

Meslinger er en av de mest smittsomme virusene man vet om. Meslinger er en fryktet sykdom som rammer mest baren. Viruset be først påvist i 1954, men var kjent i århundrer før det. Etter at vaksinen mot melinger kom har det skjedd en stor forbedring i Amerika og Europa. I mange andre deler i verden er det fortsatt mange barn so dør av det. 

 

Meslinger har to faser. Den første hetter innledende fasen også kalles prodromalfasen, den andre fasen hetter utslettfasen. Den første fasen føles ofte som en forkjølelse, som kan vare opptil 3-4 dager. Hvor man har høy feber, sykdomsfølelse, hoste, øyekatarr, rendene nese og  lysskyhet. 

I den andre fasen for barna høy feber og ett utslett som starter med små lyse rødfargede prikker bak ørene og ved hårfeste. Etter 2-5 dager er det sprett til hele kroppen og blir det større områder som er en mørkere rødfarge. 

 

Barn kan få vaksine når de er 15 mnd, og 11-12 år. Det er smittet med dråpesmitte og kontaktsmitte. Man er smittsom fra frøste dag med forkjølelse og 4 dager etter utslette er brutt ut. 

 

For å stille diagnosen ser de på sykehistorien, symptomene og blodprøver siden det er en så få som får det i Norge. 

 

Behandling: 

Det finnes ingen behandling for meslinger men man kan prøve store mengder med vitamin A som kan reduseres synsproblemer og dødelighet som er sett på verdensbasis. Pasienter som er allerede smittet skal derfor isoleres på best mulig måte. Det som er den beste behandlingen mot meslinger er forebyggende vaksine. 

Nightingales påpeker at urenslighet har en betydning ved sykdom. Hun rettet fokus mot viktigheten av rent vann, rent sengetøy, rene vaskevannsfat og rene toaletter. 

 

Meslinger smitter via dråpesmitte og kontaktsmitte. 

Vi mener derfor at hennes regler har betydning, for å hindre spredning må man bryte smitteveier. Dette gjør man ved å skille rent og urent. 

 

De siste årene har det vært store diskusjoner rundt dette med vaksinering. Folk slutter stadig å vaksinere seg med MMR-vaksinen som skal gi beskyttelse mot sykdommene meslinger, kusma og røde hunder. Dette skyldes først og fremst diskusjonen om hvilke bivirkninger som fører med vaksinen. I dag er det flere som tror at vaksinen kan gi autisme og tarmsykdommer, og velger dermed å ikke vaksinere barna sine. I 1998 var 12 barn sykehusinnlagt for ulike bivirkninger av MMR, og de ble undersøkt av Dr. Andrew Wakefield. Åtte av disse barna hadde i løpet av to uker utviklet autisme-lignende symptomer, men Wakefield og kollegaene kunne likevel ikke finne noe som helst sammenheng mellom dette og vaksinen. I senere tid har ulike forskere fortsatt denne forskningen, men hypotesen til Wakefield er fortsatt avvist. 

 

Som skrevet tidligere er sykdommen utrolig smittsom. Det vil si at 95% av befolkningen må være vaksinert for å forhindre forekomsten av sykdommen og for at man skal kunne opprettholde en folkeimmunitet. En oversikt fra 2015 viser at i de fleste av Norges fylker er prosentene over 95, men områder som Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms er under denne 95- prosenten. Flere engasjerer seg stadig i denne debatten, og statsminister Erna Solberg går blant annet ut mot motstanderne. Hun sier: ”Norske foreldre må være klar over at de utsetter sine egne og andres barn for fare”, og at vaksinasjon er et viktig tiltak for forebygging. Når dette er sagt vil da de forebyggende tiltakene befolkningen kan bruke være vaksinasjon ettersom dette er eneste måte å unngå smitten på. Hos de som allerede er smittet vil det å unngå dråpesmitte og isolasjon være det viktigste. 

-Avslutte krigen

-Bygge opp sanitære forhold

-Sikre trygge vannkilder 

-Vaksinasjon

-Etterfulgt av god hygiene

-Hoste, på røntgen vil det vises skygger i lungespissene

-Hoste med oppspytt/ekspektorat. Prøver vil vise tuberktellbaktereien

-Hovne lymfer i området hvor sykdommen er aktiv. 

-Tretthet/utmattelse, hvilket er vanlig ved infeksjon i kroppen. 

-Nedsatt matlyst 

-Vekttap 

-Feber/høyfebril (38-41^oC)

-Nattsvette

Sykdommen kan også ligge latent og pasienten trenger da ikke å ha noen symptomer. 

Primærinfeksjonen forløper ofte uten vesentlige symptomer. gså ved aktiv lungetuberkulose kan symptomene til å begynne med mangle, men etter hvert vil de fleste pasienter få symptomer som nevn over; hoste, oppspytt, vekttap, dårlig matlyst, feber og nattesvette. Ved ekstrapulmonal tuberkulose vil sykdommens lokalisasjon avgjøre symptomer og sykdomstegn. For eksempel vil pasienter med tuberkuløs meningitt/hjernehinne/skjelettet, ha typiske meningittsymptomer som hodepine, feber, nakkestivhet og uklarhet, men sykdomsforløpet har en langsommere utvikling og en mer kronisk karakter enn ved andre bakterielle meningitter. Pasienter med miliær tuberkolose er høyfebrile og alvorlig syke, og uten behandling er sykdommen alltid dødelig. 

 

Forebyggende Tiltak:

* Vaksinasjon mot tuberkulose er viktig for å beskytte seg mot sykdommen.

* God hygiene er viktig for å ikke bli smittet

* Sørge for å ha et godt immunforsvar som kan hindre bakterier spre seg i kroppen 

Ninghtingale fant et dødt hestekadaver som lå i drikkevannet til sykehusene og skjønte at dette var grunnen til at det var så stor dødelighet på sykehusene. Dette handler da altså om at man skal ha god hygiene overalt på sykehusene og at det kunne få ned antall døde. Hun ville ha orden overalt på sykehusene og det skulle være rent overalt og sengetøy skulle bli skiftet ofte. Hun begrunnet hvor viktig det var med hygieniske tiltak som ordentlige latriner og sanitære anlegg, diettkjøkken, rent sengetøy og vinduer som kunne åpnes slik at man kan slippe inn frisk luft. Ninghtingale ville også ha en plan og orden på sykehusene.

De fattige ble oftere syke enn de som var rikere og flere av de døde. Dette kan være fordi de rike hadde bedre muligheter til rent vann og det var derfor enklere å holde en god hygiene, enn i de fattige kårene. 

Vi mener derfor at god hygiene er de viktigste fordi det få antall døde ned og er en demper på spredning av tuberkulose.