https://padlet.com/vi0499/4mlmqoaozb5j Vilde Svenkerud en-us 2019-10-28 09:14:07 UTC 2026-01-17 06:08:53 UTC hello@padlet.com vi0499 https://padlet.com/vi0499/4mlmqoaozb5j/wish/403211252 Holth, G. Kallevik, K A. (2008). Horisonter RLE for ungdomstrinnet. Oslo: Gyldendal Norsk forlag.
Bilder:
Den ortodokse kirke, en stor familie av nasjonale kirker: https://ndla.no/nb/subjects/subject:26/topic:1:191103/topic:1:5282/resource:1:1392
Oppbygningen av den ortodokse kirke: http://1.bp.blogspot.com/_wUI6qYkH1wk/TEKLN5lhzqI/AAAAAAAABwQ/FLJFvx3RIOQ/s1600/St+Elisabeth+the+New+Martyr.jpg
Å være ortodoks kristen: http://1.bp.blogspot.com/-78-kRuVLDl8/T7kfP2gKxzI/AAAAAAAAA34/APGdakxpQSs/s1600/ascension_of_jesus.jpg
Hellige bilder i ortodoks kristendom: http://1.bp.blogspot.com/_wUI6qYkH1wk/TEKLN5lhzqI/AAAAAAAABwQ/FLJFvx3RIOQ/s1600/St+Elisabeth+the+New+Martyr.jpg
Ortodoks gudstjeneste og kirkerom: https://www.hf.uio.no/ikos/english/research/projects/orthodox/photos/ortodoks_kirke_lite.JPG]]> 2019-10-28 09:17:27 UTC https://padlet.com/vi0499/4mlmqoaozb5j/wish/403211252 vi0499 https://padlet.com/vi0499/4mlmqoaozb5j/wish/403211339 Den ortodokse kirke er en samling av nasjonale ortodokse kirker, hvor de fleste ligger i Øst-Europa. I flere land i Øst-Europa er det slik at mange av de som tilhører en nasjon, ser det som en selvfølge å tilhøre den ortodokse kirken i landet. Dette finnes det flere eksempler på, hvorav det tydeligste er Hellas, der 98% av befolkningen er medlem i landets ortodokse kirkesamfunn. Man vil også  finne lignende nasjonale kirker i blant annet Russland , Serbia og Bulgaria.

Selv om disse ortodokse kirkesamfunnene ligner mye på hverandre vil man se at de har litt ulike tradisjoner, grunnet at de er selvstendige kirkesamfunn. På grunn av dette snakker man ofte om "de ortodokse kirkene" i stedet for den ortodokse kirke, og man vil ofte si for eksempel gresk-ortodokse kristne. Siden den ortodokse kirke er mest utbredt øst i Europa omtales den ofte som østkirken.

Helt siden Romerrikets tid har Vest- og Øst-Europa utviklet seg i helt ulike retninger, landenes tilhørighet bestemmes i stor grad ut i fra om det ble kristnet av utsendinger fra Roma eller Konstantinopel. Dette avgjorde altså om folket tilhørte den romersk-katolske verden eller den gresk-ortodokse verden. I år 1054 ble den endelige splittelsen mellom østkirken og vestkirken realisert, noe som har satt et varig preg på Europas historie. Blant de eldste kirkesamfunnene i verden finner vi de ortodokse kirkene i blant annet Eritrea, Syria og Armenia. Disse kirkene regnes i dag som en del av familien, men i flere hundre år var det brudd mellom dem og de andre ortodokse kirkene.

De ortodokse kirkesamfunnene har i dag rundt 240 millioner medlemmer, og finnes over hele verden. Grunnet stor utvandring fra Øst-Europa og Midtøsten på 1900-tallet kan man i dag finne ortodokse kirkesamfunn i alle verdensdeler.]]> 2019-10-28 09:17:49 UTC https://padlet.com/vi0499/4mlmqoaozb5j/wish/403211339 vi0499 https://padlet.com/vi0499/4mlmqoaozb5j/wish/403211472 I motsetning til den katolske kirke har ikke den ortodokse kirke noen felles ledelse, og heller ingen pave på toppen. I stedet er kirken delt opp i fire gamle patriarkater, altså områder som blir ledet av en patriark. Disse patriarkatene er Konstantinopel, Jerusalem, Antokia og Alexandria, og stammer fra oldtiden. I ettertid har det oppstått andre selvstendige kirker, blant annet den russisk-ortodokse kirke, og disse har med tiden blitt egne patriarkater. 

Som ledere av kirkenes virksomhet finner vi biskopene, med prester og diakoner under seg. I likhet med den katolske kirke er det kun menn som kan bli innviet i slike stillinger. Det er mulig å bli innviet som prest om man er gift, men man kan ikke gifte seg om man allerede er prest. I den ortodokse kirke er mange av munkene også prester, og det er ofte blant dem at biskopene blir valgt, siden ugifte prester ikke kan velges som biskop. Klostervesenet har spilt en stor rolle i det ortodokse kirkesamfunnet. I tillegg til munkeklostre finnes det en del nonneklostre. Alle klostre følger de samme reglene, og er i motsetning til katolske klostre ikke delt opp i ordener.]]> 2019-10-28 09:18:19 UTC https://padlet.com/vi0499/4mlmqoaozb5j/wish/403211472 vi0499 https://padlet.com/vi0499/4mlmqoaozb5j/wish/403211520 Gud ble menneske for at mennesket skulle bli guddomelig
Da Jesus kom til verden hadde Gud blitt et menneske av kjøtt og blod, denne hendelsen kalles inkarnasjonen. Ordet kommer fra latin og betyr i kristendommen at Gud ble menneske. Siden Jesus levde som menneske blant menneskene, noe som betyr at det guddommelige ble fullstendig forent med verden. Setningen: Gud ble menneske for at mennesket skulle bli guddomelig uttrykker derfor kjernen i ortodoks kristendom. Som følge av dette kan menneskene bli forent med Gud, og bli en del av den evige og guddommelige verden.

Kristus har gitt menneske seier over døden
I motsetning til norske tradisjoner er det påsken som er den viktigste høytiden i ortodoks kristendom. Dette er fordi håpet som ble gitt til menneskene om det evige liv ved Jesu oppstandelse er sentralt og blir understreket så ofte at kirken ofte blir kalt oppstandelsestroens kirke. Påskenattsgudstjenesten er derfor årets høydepunkt, etterfulgt av en stor familiefest og folkefest på første påskedag. I forhånd av påsken faster de troende i syv uker, noe som gjør den gode, tradisjonelle maten ekstra viktig. I noen kirkesamfunn er det vanlig å ta med en kurv med mat til kirken, slik at presten kan velsigne den.

Helgene kan hjelpe de troende
Den ortodokse kirke er opptatt av at kirken omfatter både de troende som lever i dag, men også den himmelske menigheten. Den himmelske menigheten består av alle helgenene, som i løpet av sitt liv kom lang på veien til enhet med Gud. Dette er grunnen til at helgenene, i likhet med den katolske kirke, spiller en stor rolle. Gjennom alle ikonene blir menigheten påminnet helgenenes usynlige tilstedeværelse i gudstjenesten.

Grunnet deres tro om at helgenene kan hjelpe de i livets små og store problemer ber de troende til helgenene. Man vil derfor ikke kun finne ikoner i kirker og hjem, men også i blant annet busser og butikker. De troende drar på pilegrimsreiser til helgenfester, og ber til stedets helgen overbevist over at ikonet har kraft til å helbrede de syke. På grunn av hennes rolle som mor til Jesus, blir jomfru Maria satt i særstilling, og kalt både "himmeldronning" og "gudeføderske". ]]> 2019-10-28 09:18:36 UTC https://padlet.com/vi0499/4mlmqoaozb5j/wish/403211520 vi0499 https://padlet.com/vi0499/4mlmqoaozb5j/wish/403211577 I mange av hjemmene til medlemmer av den ortodokse kirke, vil man finne et eget hjørne med ikoner, altså hellige bilder. Her ber de og ærer ikonene med røkelse, tente lys og kyss. Disse ikonene er en viktig del av religionen for mange, grunnet deres tro om at Guds kraft kan gjennomstrømme bildene av hellige mennesker. Denne troen stammer fra kjernen i den ortodokse tro: Da Gud ble menneske, ble det guddommelige fullstendig forent med verden.

Siden et slikt ikon for den troende er et viktig middel til å få del i den himmelske fullkommenheten gjennom sin guddomelige energi, må det alltid innvies i en kirke før det kan bli tatt i bruk. De troende mener at vi er skapt i Guds bilde, og at vi derfor er skapt til å være Guds ikoner. Gjennom vår levemåte skal vi avspeile den guddommelige kjærligheten, noe ikonene i kirkene og hjemmene skal minne de troende om. Dette er også grunnen til at man ikke vil finne ikoner i den laveste delen av kirkerommet hvor menneskene står, slik at de ikke skal glemme å leve opp til idealet om å være Guds ikoner.

Munkene utviklet tidlig strenge regler for hvordan ikonene skulle males. Bildene skal avbilde en hellig virkelighet og inneholder mye symbolikk. Blant annet skal ansiktstrekk, kroppsstillinger og bruk av farger framheve det opphøyde. Grunnet malernes tanke om at de ikke var noe annet enn tilfeldige redskaper for det guddommelige som kom til syne gjennom ikonene, ønsket de å forbli anonyme. Vi vet derfor ikke hvem som har malt de ulike ikonene.]]> 2019-10-28 09:18:52 UTC https://padlet.com/vi0499/4mlmqoaozb5j/wish/403211577 vi0499 https://padlet.com/vi0499/4mlmqoaozb5j/wish/403211670 Gudstjeneste blir i den ortodokse kirke sett på som et møte med den himmelske verden, en verden som er annerledes og mye vakrere enn den vi lever i. Derfor blir det, i likhet med den katolske messen, her lagt stor vekt på å bruke alle sansene under gudstjenesten. På grunn av dette brukes blant annet røkelse, vakre bilder og en spesiell form for sang uten musikkinstrumenter brukt aktivt i løpet av gudstjenesten. I ortodokse kirkesamfunn blir gudstjenesten ofte kalt liturgi.

Liturgien blir gjennomført på en verdig og langsom måte, da historien om menneskenes frelse blir dramatisert. Ofte varer gudstjenesten i opp mot 2-3 timer, noe som har gjort det vanlig at folk kommer og går. Under gudstjenesten dramtiseres Jesu liv, hvordan han kom til verden med evangeliet, om hans liv, død, oppstandelse og himmelfart.

Ortodokse kirker skal ofte representere møte mellom himmel og jord, hvor levende og døde skal lovprise den evige Gud. Man kan forestille seg at kirken er som et lite univers, hvor forhallen og kirkeskipet, hvor menneskene står, representerer den skapte verden, og kuppelen i taket og alteret er bilder på den himmelske verden. Alteret er derfor skjult bak ikonostasen, en stor bildevegg, som er utsmykket med ikoner som jomfru Maria og andre hellige skikkelser. 

I likhet med den katolske kirke gjennomfører den ortodokse kirke de syv sakramentene, som igjen gjør at de til slutt kan bli guddommeliggjort. Under en ortodoks dåp blir barnet senket helt ned i vannet i døpefonten tre ganger, før konfirmasjon ved salving i pannen gjennomføres. Døpefonten står forhallen som et tydelig tegn på dåpen som inngangen til det kristne fellesskapet. Konfirmasjonen gir samme rett til barnet som voksne til å motta nattverden, som blir sett på som høydepunktet i den ortodokse liturgien.]]> 2019-10-28 09:19:12 UTC https://padlet.com/vi0499/4mlmqoaozb5j/wish/403211670