<?xml version="1.0"?>
<rss version="2.0">
   <channel>
      <title>Katolisismen, Erlend by Erlend Sæter Heggset</title>
      <link>https://padlet.com/er0682/lek</link>
      <description>Skapad med en lyckoträff</description>
      <language>en-us</language>
      <pubDate>2019-10-22 12:39:13 UTC</pubDate>
      <lastBuildDate>2023-08-15 23:55:29 UTC</lastBuildDate>
      <webMaster>hello@padlet.com</webMaster>
      <image>
         <url>https://padlet.net/icons/png/1f913.png</url>
      </image>
      <item>
         <title>Pave Frans</title>
         <author>er0682</author>
         <link>https://padlet.com/er0682/lek/wish/403194822</link>
         <description><![CDATA[<div>Pave Frans ble født 17. desember 1936 i Argentina. Han ble valgt til pave 13. mars 2013, og inntok rollen som pave etter at Benedikt 16. gikk bort på grunn av alderdom og sviktende helse. Som pave er han den øverste lederen for den katolske kirken. Han tok navnet Frans etter avtale siden ingen tidligere pave har hatt det navnet, og han er den 266. paven. Før han ble valgt til pave, var han erkebiskop i Buenos Aires fra 1992 til 2001, og primas for den katolske kirke i Argentina. Han blir sett på som mer liberal enn tidligere paver. <br>Stensvold, A. 7. Februar 2019. Pave Frans, Hentet fra: <a href="https://snl.no/pave_Frans">https://snl.no/pave_Frans</a></div>]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/422054529/75000c4a0c6076d4a39c2c412510692d/image__1_.jpg" />
         <pubDate>2019-10-28 08:09:52 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/er0682/lek/wish/403194822</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Bibelen og den treenige Gud</title>
         <author>er0682</author>
         <link>https://padlet.com/er0682/lek/wish/403241872</link>
         <description><![CDATA[<div><strong>Treenighetens Gud: Treenighetens Gud</strong><br> er i kristen filosofi en betegnelse på Gud. Den definerer Gud som ett vesen, men tre personer: Sønnen, Faderen og Den hellige ånd. Denne løsningen for å dele Guds makt inn i tre mennesker, bestemte seg på et kirkemøte i Niea i 325 <br>Wikipedia. 9. juni 2019. Treenighetens Gud, hentet fra: <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Den_hellige_treenighet">https://no.wikipedia.org/wiki/ </a><br><br><strong>Bibel:<br></strong>Som alle religioner har kristendommen en hellig skrift, og kristendommens hellige skrift er Bibelen. Siden kristendommen stammet fra jødedommen, er Bibelen nesten identisk med den hellige skrift fra jødedommen. Bibelen består av to hovedavsnitt, “Det <strong><em>Det gamle testamente </em></strong>og Det<strong><em> nye testamente. "</em></strong> Det gamle testamentet består av 39 bøker. Det nye testamentet består av 27 bøker.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-10-28 11:17:54 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/er0682/lek/wish/403241872</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>er0682</author>
         <link>https://padlet.com/er0682/lek/wish/403825391</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/422054529/6ebaf34a8624981ffbabe3a0d20abe29/image.png" />
         <pubDate>2019-10-29 12:57:24 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/er0682/lek/wish/403825391</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Munker og nonner</title>
         <author>er0682</author>
         <link>https://padlet.com/er0682/lek/wish/404885165</link>
         <description><![CDATA[<div>En munk, er en person som av religiøse grunne trekker seg unna det normale verdenslivet, og starter livet i et kloster med likesinnede personer. Likesinnede personer er personer som er like og som oppfører seg likt etter hvordan de tenker. I katolsk språksammenheng betyr ordet munk en som er bundet til sitt kloster og ikke kan forlate det uten spesiell tillatelse. En nonne er en kvinne som har viet seg til et religiøst liv. Betegnelsen blir oftest forbundet med kvinner som har avlagt klosterløftene i en religiøs orden innen den romersk-katolske kirken der man finner flertallet av kristne nonner. På flere språk bruker man ofte betegnelsen nonne om kvinner som lever et "<strong><em>kontemplativt</em></strong>" liv, det vil si at man går mye dypere inn i religionen og begynner å gruble og filosofere over religionen. Noe som både munker og nonner må forholde seg til når de lever i et kloster er:<br><strong><em>- Leve enkelt, uten å tjene noe og eie noe <br>- Ikke gifte seg, og ikke ha sex men noen<br>- Være lydige mot dem som leder klosteret</em></strong><br>Rassmusen, T. 20.September 2018. Munk, hentet fra: <a href="https://snl.no/munk">https://snl.no/munk</a><br>Wikipedia. 1.Februar 2018. Nonne, hentet fra: <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Nonne">https://no.wikipedia.org/wiki/Nonne</a></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-10-31 09:00:00 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/er0682/lek/wish/404885165</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Messen</title>
         <author>er0682</author>
         <link>https://padlet.com/er0682/lek/wish/404923951</link>
         <description><![CDATA[<div>Messen er Den katolske kirkes viktigste form for gudstjeneste. Den inneholder i motsetning til andre gudstjenester feiring av nattverden. Det er variasjoner i oppbygning og liturgi (brukes for å betegne spesielle former for religiøse handlinger) mellom de forskjellige særkirker og mellom messer for forskjellige formål. Messen har en del faste ting som alltid skal være med , selv om  innholdet varierer i disse varierer med den liturgiske kalenderen  og andre omstendigheter. De leddene som er faste, og som ikke varierer heter for "<strong><em>Ordinarium"  (</em></strong><em>blant annet Sanctus, Fadervår og Kyrie), mens tekster som veksler med den liturgiske kalenderen hører til Proprium. Det er i tillegg en del elementer som er forbeholdt messer  på festdager og høytider, inkludert søndag. <br>Wikipedia. 16.September 2019. Messe(katolsk), hentet fra: </em><a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Messe_(katolsk)">https://no.wikipedia.org/wiki/Messe_(katolsk)</a><br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-10-31 11:44:26 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/er0682/lek/wish/404923951</guid>
      </item>
      <item>
         <title>De sju sakramentene </title>
         <author>er0682</author>
         <link>https://padlet.com/er0682/lek/wish/404923982</link>
         <description><![CDATA[<div>Den katolske kirkes syv sakramenter, det er Dåpen, Konfirmasjonen, Nattverden, Skriftemålet, Ekteskapet, Presteinnvielsen og Salving av syke. <br><br><strong><mark>Dåpen:</mark></strong>Dåp er en seremoni med neddykking i vann eller overøsing  av vann over barnets hode. Ritualet med dåpen er et sentralt frelseritual, det symboliserer renselse, og er en innføring inn i det kristne fellesskapet. <br><a href="https://www.kristendommen.no/katolisismens-sakrament-dapen/">https://www.kristendommen.no/katolisismens-sakrament-dapen/</a> (fant ikke noe forfatter eller publiseringsdato) </div><div><strong><mark>Konfirmasjonen:</mark></strong><strong> </strong>Konfirmasjonen meddeles normalt av biskopen til ungdommen  i 15 års alderen. Ved en konfirmasjon bekrefter Gud hva han gav i dåpen, og fornyer sitt kall til konfirmanten, som da kan selv svar "ja" til Gud, og være aktiv i kirken, dersom man ønsker det. <br><a href="https://bergen.katolsk.no/?page_id=112">https://bergen.katolsk.no/?page_id=112</a> (fant ikke noe forfatter eller publiseringsdato) </div><div><strong><mark>Nattverden:</mark></strong><strong> </strong>Nattverden i katolisismen er nattverden det største og helligste sakramentet. Mer nøyaktig kalles nattverden også for "Det eukaristiske sakramentet", og Nattverd betyr "Aftensmåltid" , og henger sammen med innstiftelsen av selve sakramentet. Nattverden skal minne det siste måltidet med de 12 disiplene til Jusus, man kommer til kirken og får utdelt noe som smaker litt som alkoholfri vin, og det varierer hva som skal forestille brødet. <br>Webmaster. 16.Mars 2011. Nattverden, hentet fra: <a href="http://www.katolsk.no/tro/tema/sakramenter/artikler/nattverd">http://www.katolsk.no/tro/tema/sakramenter/artikler/nattverd</a></div><div><strong><mark>Skriftemålet:</mark></strong><strong> </strong>Skriftemålet er en bekjennelse av synder for et annet menneske. I den katolske kirke anbefales alle troende å skrifte minst en gang i året, eller etter behov. I katolsk tradisjon innebærer skriftemål at den troende bekjenner sine synder overfor presten. En viktig forutsetning for skriftemplet er at presten har taushetsplikt og opptrer på vegne av kirken både når han ilegger bot og gir absolusjon, absolusjon vil si tilgivelse. <br>Halvorsen, P. 16.Oktober 2018. Skriftemål, hentet fra: <a href="https://snl.no/skriftem%C3%A5l">https://snl.no/skriftem%C3%A5l</a><strong><mark><br>Ekteskapet:</mark></strong> Ekteskapet er det viktigste båndet som knyttet to personer sammen til hverandre. Derfor hører seksuelt samvær med til ekteskapet. I følge katolsk forståelse "fullbyrdes" inngåelse av ekteskap ved at ektefellene er sammen seksuelt. Når ekteskapet er et sakrament, blir idealet og kravet om livsvarighet oppphøyet til et absolutt krav. <br>Dingstad, K. 16.Mars 2011. Ekteskapets sakrament, hentet fra: <a href="http://www.katolsk.no/tro/tema/sakramenter/artikler/ekteskapets-sakrament">http://www.katolsk.no/tro/tema/sakramenter/artikler/ekteskapets-sakrament</a><strong><mark><br>Presteinnvielsen:</mark></strong> Prestinnvielsen, også kalt "Ordinasjonens sakrament", formidles den Hellige Ånds gaver ved håndspåleggelsen og innvielsesbønnen. Likesom dåpen og konfirmasjonen gjelder prestinnvielsen hele livet, og kan ikke gjentas. Presten vies til sitt embede som består i å bistå biskopen med å lede en menighet, informere om evangeliet og behandle sakramentene.¨<br>Webmaster. 17.September 2012. Ordinasjonens sakrament, hentet fra: <a href="http://www.katolsk.no/tro/tema/sakramenter/artikler/sakramen#6">http://www.katolsk.no/tro/tema/sakramenter/artikler/sakramen#6</a><strong><mark><br>Salving av syke:</mark></strong> Hvis den syke ønsker det, kan sykesalvingen forbindes med et skriftemål og mottagelsen av nattverden. Sykesalvingen styrker sjelen, gir oss mot og utholdenhet til å bære sykdommen og letter syndens byrde. Presten salver den syke på pannen og hendene med olje som er innviet til denne bruk av biskopen under Oljevigselsmessen i den stille uke.<br>Webmaster. 17.September 2012. Ordinasjonens sakrament, hentet fra: <a href="http://www.katolsk.no/tro/tema/sakramenter/artikler/sakramen#6">http://www.katolsk.no/tro/tema/sakramenter/artikler/sakramen#6</a></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-10-31 11:44:31 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/er0682/lek/wish/404923982</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Den stramme oppbygningen av kirken </title>
         <author>er0682</author>
         <link>https://padlet.com/er0682/lek/wish/404924345</link>
         <description><![CDATA[<div>Den katolske kirke blir styrt etter klare regler, og lederne har stor makt. De viktigste lederne i Katolisismen er biskopene og prestene rundt om kring i verden. De ulike lederne har lovet å gi livet sitt til Gud og kirken. Så det at de gir livet sitt til Gud og kirken, betyr at de ikke kan inngå ekteskap og ikke ha sin egen familie, så det er veldig strenge regler man må forholde seg til hvis man velger å ta for seg en lederstilling innenfor Katolisismen. Dette strenge systemet kalles for å leve i sølibat. Paven er biskop  Roma og øverste leder i kirken, og det er paven som innvier nye biskoper, og biskoper som innvier nye prester i sitt område. I dette kirkesamfunnet er det bare menn som kan bli prester. I vår tid har det vært en del uenigheter angående det med sølibat, men den katolske er veldig nøye på det at de skal følge tradisjonene som har vært opp gjennom årene. Ved et stort kirkemøte på 1800-tallet, ble det vedtatt at avgjørelsene til paven angående spørsmål om den katolske troen, aldri er feil. Ordet katolsk betyr "for alle mennesker" <br>Horisonter 10 (så det på nettet, så fant ikke forfatter og utgivelsesår)</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-10-31 11:45:25 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/er0682/lek/wish/404924345</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Det andre Vatikankonsilet</title>
         <author>er0682</author>
         <link>https://padlet.com/er0682/lek/wish/404924698</link>
         <description><![CDATA[<div>På 1900-tallet ble livet til vanlige folk veldig forandret. Mange katolikker syntes at deres kirke begynte å bli altfor gammeldags. En pave med navn Johannes 23. var enig i folkets mening, derfor ble det kalt inn til et stort kirkemøte (konsil) i Vatikanstaten i Roma. Deltakere fra hele verden satt sammen i møter fra 1962 til 1965 og diskuterte. Til slutt ble de enige i mye som forandret den katolske kirke. Det var disse punktene:<br><strong><em>-Alle må få være med å bestemme i menighetene, og ikke bare prestene<br>-Messen skal ikke lenger være på latin, men på det morsmålet som deltakerne har<br>-Det er viktig at vanlige folk i kirken leser Bibelen selv. <br>- Katolske kristne bør være med i kampen om menneskerettigheter og rettferdighet<br>- Kirken bør satse på samtale med andre religioner, bygd på gjensidig respekt.<br>- Kirken må ha en mer åpen holdning overfor andre kristne kirkesamfunn.<br></em></strong><em>Horisonter 10 (</em>så det på nettet, så fant ikke forfatter og utgivelsesår)</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-10-31 11:46:20 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/er0682/lek/wish/404924698</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>er0682</author>
         <link>https://padlet.com/er0682/lek/wish/405234070</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/422054529/ba70284bd916fc05276689f196605310/image.png" />
         <pubDate>2019-10-31 21:23:26 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/er0682/lek/wish/405234070</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Jomfru Maria og helgenene</title>
         <author>er0682</author>
         <link>https://padlet.com/er0682/lek/wish/405243415</link>
         <description><![CDATA[<div>I den katolske kirke  er tanken om hellige kvinner og menn veldig viktig. Jomfru Maria og apostlene er er noen viktige personer i Kristendommen, og er derfor blant de fremste helgenene. I katolske land er det svært viktig med  bilder og statuer av Jomfru Maria., samt at det mange kirker og byer som har fått navnet sitt oppkalt etter en helgen. De fleste yrker i katolisismen har også sin egen helgen. De troende feirer helgenene og minnedagen deres og ber til dem om beskyttelse fra ulykker, fordi helgenene er forbildene til de troende. Det som er litt spesielt er at de som ble æret som en helgen, ble kanskje drept for sin egen tro. Jomfru Maria ble også kalt Guds mor og kirkens mor. Etterhvert ble de vanlig for de kristne synge og be til Maria. Det er flere troende som mener at de har opplevd at Maria har vist seg for dem, slik som i Fatima i Portugal i 1917, Lourdes i Frankrike i 1858  og i Guadalupe i Mexico i 1531. Derfor drar hvert år, millioner av katolikker på pilegrimsreise til plasser som dette. <br><em>Horisonter 10 (</em>så det på nettet, så fant ikke forfatter og utgivelsesår)</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-10-31 22:11:08 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/er0682/lek/wish/405243415</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>er0682</author>
         <link>https://padlet.com/er0682/lek/wish/405246935</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/422054529/db57e684d3b0eb810c33649449cc206a/image.png" />
         <pubDate>2019-10-31 22:32:10 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/er0682/lek/wish/405246935</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>er0682</author>
         <link>https://padlet.com/er0682/lek/wish/405315620</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/422054529/389621a401d98d486e4eefbf58b12db0/image.png" />
         <pubDate>2019-11-01 06:13:38 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/er0682/lek/wish/405315620</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>er0682</author>
         <link>https://padlet.com/er0682/lek/wish/405315775</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/422054529/4be18a395a36be39d51f3d0f23d47224/image.png" />
         <pubDate>2019-11-01 06:15:36 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/er0682/lek/wish/405315775</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>er0682</author>
         <link>https://padlet.com/er0682/lek/wish/405315920</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/422054529/4e10ab3a8f956e0eb78c58c24a6e3973/image.png" />
         <pubDate>2019-11-01 06:17:18 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/er0682/lek/wish/405315920</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>er0682</author>
         <link>https://padlet.com/er0682/lek/wish/405316157</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/422054529/11623f5c9e9604327e7a879ec2334124/image.png" />
         <pubDate>2019-11-01 06:19:32 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/er0682/lek/wish/405316157</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>er0682</author>
         <link>https://padlet.com/er0682/lek/wish/405316311</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/422054529/6a8ea84508ce01cb598d847734d39501/image.png" />
         <pubDate>2019-11-01 06:21:13 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/er0682/lek/wish/405316311</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>er0682</author>
         <link>https://padlet.com/er0682/lek/wish/405316446</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/422054529/0634d6b0e75fb6d2b5b2b82d04465aac/image.png" />
         <pubDate>2019-11-01 06:22:24 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/er0682/lek/wish/405316446</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>er0682</author>
         <link>https://padlet.com/er0682/lek/wish/405316857</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/422054529/6c3a578b9e078892c0770b3e5a1a0c63/image.png" />
         <pubDate>2019-11-01 06:25:55 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/er0682/lek/wish/405316857</guid>
      </item>
   </channel>
</rss>
