Hva er studiene her?

*Sosioøkologisk kartlegging

• Kartlegging av forsknings- og forvaltningsbehov

• Intervjuer og workshop med representanter fra lokalbefolkningen

*Samproduksjon knyttet til klima- og arealbruksendringer og påvirkning på vannkvalitet

*Modelleringsverktøy for vannforvaltningen, som omfatter hele nedbørsfeltet

*Avbøtende klimatiltak og klimatilpasning

*Fenologiske sykluser på tvers av økosystemer

Hva prøver forskerne å finne ut?

I Målselv ønsker man å svare på spørsmål knyttet til klimaendringer, vannkraft, vegetasjonsendringer, endringer langs kysten og vanndynamikk i fjorden.

Amanda Poste (NINA), biogeokjemi, land-kyst interaksjoner, karbonsykluser (amanda.poste@nina.no)

Lena Gross (NIKU), sosioøkologiske studier, tradisjonell kunnskap (lena.gross@niku.no)

Leah Jackson-Blake (NIVA), biogeokjemi, land-kyst interaksjoner, karbonsykluser (leah.jackson-blake@niva.no)

Varanger representerer en liten del av fastlands-Norge som ligger innenfor den lav-arktiske klimasonen. Her er klimaet relativt tøft, og det vokser ikke trær, men kun trelignende vegetasjon som busker, vier og lyng. Viktige menneskelige aktiviteter her er fiske (både ferskvann og sjø), molteplukking, jakt og reindrift. Tana er litt lunere klimatisk, og faller innenfor den nord-boreale sonen der bjørkeskog dominerer. Viktige aktiviteter er reindrift, fiske (særlig laksefiske), jakt og turisme. 

Hva er studiene her?  

*Sosioøkologisk kartlegging 

• Kartlegging av forsknings- og forvaltningsbehov 

• Intervjuer og workshop med representanter fra lokalbefolkningen 

*Modelleringsverktøy for vannforvaltningen, som omfatter hele nedbørsfeltet 

*Karbonsykluser i hele nedbørsfeltet 

• Delta-prosesser 

• Transport av terrestrisk materiale, overgang mellom ferskvann og marint 

• Påvirkning av elvetilførsler på planteplankton langs kysten 

• Hotspots for omsetning av karbonpartikler 

*Pukkellakseffekter og kartlegging av lokalbefolkningens kunnskap om hvor påvirkning skjer 

*Påvirkning av vegetasjonsendringer på vannkjemi 

*Insektfremvekst og koblinger mot vegetasjon  

*Avbøtende klimatiltak og klimatilpasning 

*Fenologiske sykluser på tvers av økosystemer 

Hva prøver forskerne å finne ut? 

I Varanger ønsker man å svare på spørsmål knyttet til klimaendringer, vegetasjonsendringer og invasjon av pukkellaks.  

I Tana fokuserer vi, i tillegg til klimaendringer og vegetasjonsendringer, på bjørkemålerangrep, endringer langs kysten og vanndynamikk i fjorden.  

Kathy Dunlop (HI), pukkellaks (kathy.dunlop@hi.no)

Jane Jepsen (NINA), miljøovervåkning, vegetasjonsendringer (jane.jepsen@nina.no)

Vera Hausner (UiT), sosioøkologiske studier, integrert forvaltning, tradisjonell kunnskap (Vera.hausner@uit.no)

André Frainer (NINA/UiT), økosystemfunksjoner, interaksjoner mellom land og ferskvann (andre.frainer@nina.no / andre.frainer@uit.no) 

Svalbard ligger i høyarktisk klimasone, og her kan det kun vokse blomsterplanter, gress, gresslignende planter (siv), mose og lav. Vegetasjonsdekket er ofte ikke-sammenhengende. Viktige menneskelige aktiviteter er turisme, jakt, fiske i ferskvann og marint. 

Hva er studiene her? 

*Sosioøkologisk kartlegging 

• Kartlegging av forsknings- og forvaltningsbehov 

• Fokusgruppeintervjuer med fokus på lokale observasjoner av klimaendringer 

• Presentasjoner ved hjelp av digitale kartverktøy (Maptionnaire, Storymaps) 

*Kartlegging av morfologi i Adventelva-deltaet, klassifisering av Svalbard kysttyper 

*Simuleringer av vannføring 

*Avbøtende klimatiltak og klimatilpasning 

*Fenologiske sykluser på tvers av økosystemer 

Hva prøver forskerne å finne ut? 

Det overordnede målet for Fra fjell til fjord-prosjektet er å forske på sammenhenger på tvers av økosystemer.  

Ved Adventelva og tilhørende fjordsystemer ser vi på klimaendringer, tining av permafrost, vegetasjonsendringer, endringer langs kysten og vanndynamikk i fjorden.  

Ann Eileen Lennert (UiT), sosioøkologiske systemer, lokalkunnskap ann.e.lennert@uit.no 

Maria Jensen (UNIS), Kyst-geomorfologi, sedimentologi maria.jensen@unis.no 

Vill du lese mere? Sjekk disse artiklene:  

• https://framsenteret.no/nyheter/2023/07/07/pukkellaksen-gir-unik-mulighet-for-forskerne/

• https://forskning.no/biologi-fisk-framsenteret/pukkellaksen-hjelper-forskerne/2223853 

• https://www.theguardian.com/environment/2023/oct/02/it-smells-so-bad-glut-of-wild-salmon-creates-stink-in-norway-and-finland  

• https://ilaks.no/forsker-pa-grensen-til-russland-vil-se-om-bjornen-spiser-pukkellaks/ 

• https://hakaimagazine.com/features/where-the-rivers-run-pink/

For mer info, kontakt Kathy Dunlop (HI) eller Jenny Jensen (Akvaplan-niva). Pukkellaks-forskningen i C2C involverer forskere fra Havforskningsinstituttet, Akvaplan-niva, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for bioøkonomi og UIT Norges arktiske universitet.

Foto: Kathy Dunlup (HI)

Kathy Dunlop (HI) katherine.mary.dunlop@hi.no 

Emily Reast brukte sedimentprøver og en ikke-invasiv fotofysiologisk sonde for å beregne forekomster, biomasse og nøkkelegenskaper ved fotosyntetiske prosesser på tidevannssandflater fra august til desember 2023. Mikroalger forekom i svært høye mengder i september, hele 150 000 celler per kvadratcentimenter med sedimenter. Dette gikk noe ned i desember. Bunndyrsamfunnene ble dominert av kiselalger og cyanobakterier.

Interessant nok viste alger lignende aktivitetsmønstre gjennom hele studieperioden, bortsett fra et fall da polarnatten startet, sier Emily Reast og Rolf Gradinger.

En sammenligning mellom et marint og et ferskvannspåvirket sted avslørte bare mindre forskjeller i mikroalgens ytelse.

Oppsummert ble det påvist en tydelig tilstedeværelse av et aktivt og rikt mikroalgesamfunn gjennom overgangen sommer-vinter, noe som gjør disse samfunnene til en ekstra kilde til nyprodusert organisk materiale i tidevann- og fjordnæringsnett i tillegg til makroalger og planteplankton.

Masteroppgaven om sesongmessige endringer i bunnlevende mikroalgefysiologi ble nylig levert, og studien bidrar til målene for C2C. Rolf Gradinger og Markus Molis var hovedveiledere på UiT.

Rolf Gradinger (UiT) rolf.gradinger@uit.no
Markus Molis (UiT) markus.molis@uit.no

Dette prosjektet skal hjelpe oss med å anslå sammenhengen mellom vann og land, siden insektene bidrar til pollinering av landplanter, er byttedyr for landlevende rovdyr (for eksempel edderkopper), og bidrar med næringsstoffer når de dør på land.

André Frainer (UiT/NINA) andre.frainer@uit.no / andre.frainer@nina.no 

Gjennom samtalene med de lokale har vi kartlagt en enorm kunnskap om endringene som skjer på Varanger gjennom deres observasjoner.

Det ble laget en StoryMap til workshopen som oppsummerer resultatene fra intervjuene visuelt (https://arcg.is/bP95z)

Dette er viktig for å få en mer helhetlig forståelse av hvordan klimaendringene vil påvirke de sosio-økologiske systemene, og hvilke prioriteringer lokalbefolkningen har i møte med endringene som kommer og hvordan vi best skal tilpasse oss disse. 

Vera Hausner (UiT) vera.hausner@uit.no

Linn Bruholt (UiT) linn.bruholt@uit.no

Marét Hætta (UiT/Samisk høgskole) maretjh@samas.no

Det innebærer:

• Å utforske hvor følsomme disse koblingene er for klimaendringer og menneskelige aktiviteter

• Bidra til å støtte vannforvaltningen. Verktøyene vil oppsummere vår forståelse av hvordan nedbørfeltegenskaper, vær og menneskelige aktiviteter påvirker næringstransport og påvirkning på nedstrøms og kystnære økosystemer

• Modelleringsarbeidet inkluderer statistisk, maskinlæring og prosessbasert modellering i to romlige skalaer - både lokal skala per case-område, og på mer overordnet nivå i Norge

Spesifikke spørsmål for Målselv:

• Hvordan forbedrer vi hvordan oppstrøms-nedstrøms-koblinger inngår i vannforvaltningen?

• Hvor og når lekkes organisk karbon fra land til ferskvannssystemer, og hvordan kan dette endre seg i fremtiden?

• Hva er virkningene av elvetilførsler på fjorden?

  
  

Leah Jackson-Blake (NIVA) leah.jackson-blake@niva.no

Det innebærer:

• Å utforske hvor følsomme disse koblingene er for klimaendringer og menneskelige aktiviteter

• Bidra til å støtte vannforvaltningen. Verktøyene vil oppsummere vår forståelse av hvordan nedbørfeltegenskaper, vær og menneskelige aktiviteter påvirker næringstransport og påvirkning på nedstrøms og kystnære økosystemer

• Modelleringsarbeidet inkluderer statistisk, maskinlæring og prosessbasert modellering i to romlige skalaer - både lokal skala per case-område, og på mer overordnet nivå i Norge

Spesifikke spørsmål for Varanger og Tana:

• Hva er de dominerende kontrollene på flukser og prosessering av organisk materiale og næringsstoffer på tvers av land-sjø kontinuumet?

• Hvor følsomme er disse fluksene for klimaendringer?

Leah Jackson-Blake (NIVA) leah.jackson-blake@niva.no

Det innebærer:

• Å utforske hvor følsomme disse koblingene er for klimaendringer og menneskelige aktiviteter

• Bidra til å støtte vannforvaltningen. Verktøyene vil oppsummere vår forståelse av hvordan nedbørfeltegenskaper, vær og menneskelige aktiviteter påvirker næringstransport og påvirkning på nedstrøms og kystnære økosystemer

• Modelleringsarbeidet inkluderer statistisk, maskinlæring og prosessbasert modellering i to romlige skalaer - både lokal skala per case-område, og på mer overordnet nivå i Norge

Spesifikke spørsmål for Adventelva på Svalbard:

• Hvordan vil klimaendringer, spesielt isbreenes tilbaketrekning og smeltende permafrost, påvirke nitratfluksene fra land til hav, og hva er de potensielle påvirkningene på marine systemer?

Leah Jackson-Blake (NIVA) leah.jackson-blake@niva.no

Klimaendringer har mye større påvirkning på arktiske kystområder enn på land eller i åpne havområder viser ny forskning. Grunnen er at disse områdene blir rammet av mange faktorer på en gang. I en ny artikkel konkluderer forskerne med at endringene er nær umulig å stoppe.

Det er godt dokumentert at oppvarmingen av Arktis skjer 3-4 ganger raskere i Arktis enn i andre deler av kloden og at havis, isbreer og permafrost smelter med foruroligende hastighet.

-Vi ser store endringer i kystområdene i nord, uttaler FoU-sjef Paul Renaud fra Akvaplan-niva. Forurensing, fremmede arter og endringer i basisen for et arbeids- og fritidsliv basert på kystressurser representerer et skift i tilværelsen til kystbefolkningen i disse områdene, fortsetter Renaud.

Renaud har bidratt inn til et forskningsarbeidet sammen med Mikael Sejr fra Aarhus Universitet og Amanda E. Poste fra Norsk institutt for naturforskning. Resultatet fra forskningen er publisert i en artikkel som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Limnology and Oceanography Letters.

Her konkluderer forskerne med at vi bør fokusere på kystområder for å forstå hvor raskt leveforholdene til planter, dyr og mennesker i Arktis blir påvirket av klimaendringene. De skriver at disse endringsprosessene vanskelig kan stoppes og at alt vi kan gjøre nå er å tilpasse oss den nye virkeligheten.

Til tross for at det er langs kysten det bor flest folk, er en stor del av den vitenskapelige forskningen på klimaeffekter i arktiske havområder fokusert på åpne havområder hvor endringer i havisen kan dokumenteres ved hjelp av satellittbilder,

De eksisterende klimamodeller og satellittprodukter er ikke utviklet for så komplekse forhold som i kystområder, men arbeidet er i gang.

- Vi håper at klimaendringene i arktiske kystområder får et økt fokus og at vi snart har skreddersydde modeller for disse områdene, uttaler Mikael Sejr.

– Det er langs kysten folk lever, og disse endringene har direkte samfunnseffekter. For å forstå hvilke endringer det er, bør vi legge en større innsats i å forstå hvordan kystsamfunnet faktisk blir påvirket av klimaendringene, sier Amanda Poste, forskningssjef i NINA.

Kontaktpersoner:

Mikael K. Sejr, Aarhus Universitet

Amanda Poste, Norsk Institutt for Naturforskning

Paul E. Renaud, Akvaplan-niva

Ytterligere opplysninger:

Mikael K. Sejr, E-mail: mse@ecos.au.dk.

Les artikkelen her:

https://aslopubs.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/lol2.10431

Dette forskningsarbeidet har vært støttet av programmet Catchment to Coast (C2C) som er finansiert av Framsenteret. Oppsummeringen av artikkeln var først publisert på Aarhus universitet, NINA og Akvaplan-niva sine nettsider.

🔹 Data og klassifisering - Utfordringer med å skaffe gode overvåkingsdata for Norges 33 000 vannforekomster og behovet for en helhetlig vurdering av både kjemisk og økologisk tilstand.

🔹 Modellering og verktøy - Bruk av modeller (som TEOTIL) for tilstandsvurdering og tiltaksberegninger, med et ønske om mer brukervennlige løsninger.

🔹 Samlet påvirkning og klima - Hvordan samspillet mellom ulike påvirkninger – inkludert klimaendringer – påvirker vannmiljøet, og viktigheten av å tilpasse forvaltningen til nye utfordringer.

🔹 Samarbeid - Forslag om tettere dialog, kurs for datainnsending og nye samarbeidsformer for å sikre bedre bruk av forskningsresultater i forvaltningen.

Møtet ga mange gode impulser for videre samarbeid og viser viktigheten av å knytte forskningsbasert kunnskap til praktisk vannforvaltning. La oss fortsette dialogen for en bærekraftig fremtid for våre vannforekomster! Se mer her: Oppsummering av møte mellom vannforvaltningen og forskere - Framsenteret

Kontaktperson:
Lena Gross, Lena.gross@niku.no, Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU)

🔹 Befaring i Mortenelva – Sammen med frivillige, kommune og forvaltning kartla vi lokale utfordringer og muligheter.
🔹 Rapportlansering – Analyse av datagrunnlag, intervjuer og workshops resulterte i en rapport presentert for kommunen og forskningsdeltakere.
🔹 Natur i Nord-konferansen – Vi bidro med presentasjoner og ledet en workshop om elvedelta og vassdrag.
🔹 Samarbeid og nettverk – Dialogmøter med forskere og vannforvaltere samt kontakt med lokale aktører for kunnskapsdeling.
🔹 Forberedelse til publikasjoner – Grunnleggende analysearbeid og litteraturoversikter som grunnlag for videre forskning.

Gjennom disse aktivitetene har vi lagt til rette for et sterkere samarbeid mellom forskere, forvaltning og lokalsamfunnet – med mål om bedre vannforvaltning i tråd med vannforskriften.

Kontaktperson:
Lena Gross, lena.gross@niku.no, Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU)

✅ Feltarbeidet startet i juni og ble avsluttet i oktober 2024
✅ Insektsprøver er under identifisering og telling
✅ Næringsstoffanalyser vil gi oss data på biomassen og næringsinnholdet i insektene

Dette arbeidet vil bidra til å kvantifisere betydningen av disse insektene i økosystemet til Takvatnet om sommeren. 🔬🌿

🔹 Presentere modellresultater – Vise hvordan TEOTIL3 kan brukes i forvaltningen av Målselva.  (https://github.com/NIVANorge/teotil3/wiki) 
🔹 Dialog med vannforvaltere – Diskutere modellens nytteverdi og muligheter for maskinlæringsbasert prediksjon av vannkvalitet i datamangelområder.

Dette arbeidet legger grunnlaget for mer presis og datadrevet vannforvaltning i Målselva.

James Sample (NIVA) james.sample@niva.no
Leah Jackson-Blake (NIVA) leah.jackson-blake@niva.no

🔹 Feltarbeid i Adventdalen – Kartlegging av nitratutslipp fra berggrunnen.
🔹 Hydrologisk modellering – Fullført fjernmåling for å utvikle en nitrogenmodell i 2025.
🔹 Samarbeid med Cross-3 – Planlegging av modellering for nitratets skjebne i fjorden.
🔹 Åpen kildekode – SimplyQ-Arctic hydrologisk modell er nå fritt tilgjengelig (https://github.com/NIVANorge/c2c/tree/main/svalbard/mobius2_files/v2_2024/model_files). Dokumentasjon og veiledning kommer i løpet av 2025

🔹 Datavisualisering - Portal som viser sensorbasert data på elvekjemi fra Adventelva: Adventelva - Grafana

Våre funn bidrar til økt forståelse av hvordan Svalbards ferskvann påvirker globale og lokale miljøprosesser – en viktig brikke i arbeidet med bærekraftig vannforvaltning i Arktis.

Leah Jackson-Blake (NIVA) leah.jackson-blake@niva.no
Andrew Hodson (UNIS) AndrewH@unis.no

🔹 Modellutvikling – Etablert en helhetlig modell for karbontransport og -omdanning. (https://github.com/NIVANorge/Mobius2/blob/main/docs/existingmodels/simply.md#simplyc)
🔹 Forståelse av karbonstrømmer – Kartlegging av hvordan organisk karbon brytes ned og frigjøres i vann.
🔹 Bærekraftig forvaltning – Gir ny innsikt i hvordan Tanas vannsystem påvirker karbonkretsløpet.

Denne modellen gir et viktig grunnlag for videre forskning på klimapåvirkningen av ferskvannssystemer.

Leah Jackson-Blake (NIVA) leah.jackson-blake@niva.no

Angelika Renner, (HI) angelika.renner@hi.no 

🔹 Kartlegging av kunnskapsbehov – Viktige spørsmål inkluderer pukkellaksens utbredelse, varighet i vassdrag, næringsstoffoverføring og påvirkning på stedegne laksefisk.
🔹 Medvirkningsplattform – Opprettet et kartbasert verktøy der lokalbefolkningen kan bidra med observasjoner av pukkellaks og dens interaksjoner med økosystemer. Åpner 15. mai: Maptionnaire
🔹 Tverrøkosystem-vurdering – Analyserer hvordan pukkellaks påvirker marine, ferskvanns- og terrestriske økosystemer over tid.

Dette arbeidet styrker kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig forvaltning og bedre forståelse av pukkellaksens rolle i nordnorske økosystemer.

Kathy Dunlop HI, pukkellaks kathy.dunlop@hi.no
Linn Bruholt, UiT, linn.bruholt@uit.no 

✅ En oppdatert oversikt over romlige variasjoner i vegetasjonsfenologi på Svalbard
✅ Klassifisering av økologisk relevante landskapsformer som grunnlag for videre analyser
✅ En dominerende "greening"-trend på tvers av landskapsformene, mens sesongstart og -slutt viser begrensede endringer
✅ Tidlig sesongstart observert i høyereliggende, kjølige områder

Videre arbeid vil utforske sammenhengen mellom hydrologi, klima og vegetasjonsendringer ved bruk av satellittdata. Spennende innsikter venter! 🚀🌍

Virve Ravolainen, NPI, virve.ravolainen@npolar.no

✅ Evaluering av CMIP5/6-data og eksisterende klimarisikoindikatorer
✅ Kartlegging av relevante datakilder for scenario- og veivalgsutvikling
✅ Integrasjonsplan for bærekraftige klimatilpasningsmål i kystbarometeret.no
✅ Sammenligning av klimarisikoindikatorer med AMAP-CAFF-modeller
✅ Review av IPCC-rammeverk for klima, økologi og samfunn

Med en solid plan og datagrunnlag på plass, er vi klare for neste steg i 2024-2025: utvikling av risikokart, scenarioer og konkrete klimatilpasningsstrategier. 🌱📊

Vera Helene Hausner, UiT, vera.hausner@uit.no

The MSc student Frederike Hoppmann at UiT transferred her MSc thesis into a scientific article. Her journey there provided some surprises and she became aware of small details that no one had told her about before. Here is her story:

Writing and submitting my first scientific manuscript as first author was a journey full of unexpected challenges and surprises. What seemed straightforward at first quickly became more intricate, as even small tasks like formatting or addressing minor details took far longer than expected. For instance, I underestimated the importance of choosing the journal, as it shaped every aspect of the process.

Even after spending over a year on my thesis, I was surprised by how new perspectives on the results continued to emerge. The same data could be viewed from so many angles, each one reshaping the narrative and adding depth to the story.

What added to the challenge was the amount of detail required - such as ensuring a valid email address throughout the publishing process (not trivial as an international, moving student) or properly sharing data. At the same time, so much of this effort and many other details go unmentioned or are reduced to a single sentence within the manuscript.

Looking back, I learned that writing a manuscript is far more than just presenting results. It’s about crafting a story, navigating complexities, and coping with surprises that make the process both challenging and rewarding.

The article is in peer-review process and will soon be published. Meanwhile, the MSc thesis is published here: Munin: Estimating effects of river runoff, predation, and fish carcasses on intertidal macrobenthic community and food-web structure in a sub-Arctic estuary

Bodil Bluhm has provided a picture of Rolf Gradinger (both UiT) in Målselv at low tide.

In 2022 and 2023, we conducted a three-month predator-exclusion experiment at two intertidal sites in the Malangenfjord system, which experienced varying levels of riverine input. The study investigated predation effects on macrobenthos abundance, biomass, biodiversity, and microphytobenthos biomass, alongside carbon and nitrogen stable isotope analyses to examine organic matter sources and trophic structure.

The results showed weak to moderate predator exclusion effects on macrobenthos abundance and biomass, with more pronounced effects at the site with higher riverine influence. Biodiversity, however, remained unaffected by both predator exclusion and riverine input. Stable isotope data revealed limited assimilation of terrestrial organic matter by macrozoobenthos, suggesting a reliance on marine-derived carbon sources.

The MSc thesis by Frederike Hoppmann (UiT) experimentally investigated the effects of river runoff, predation, and fish carcasses on benthic macrofauna and food-web composition at two intertidal sites in the Malangenfjord system in 2023. Predator exclusion increased total macrobenthic biomass at both sites and abundance at the site with higher riverine influence. In contrast, fish carcasses had no significant impact on macrofauna abundance, biomass, or biodiversity, although they were assimilated by various taxa. Seasonal shifts in carbon sources were observed, with d¹³C values indicating a transition from terrestrial to marine-derived organic matter from early summer to fall. Overall, the findings suggest that river runoff, predation, and fish carcasses exert limited but measurable effects on benthic communities and food-web dynamics.

Read more here: Munin: Estimating effects of river runoff, predation, and fish carcasses on intertidal macrobenthic community and food-web structure in a sub-Arctic estuary

Source: Frederike Hoppmann and Bodil Bluhm (UiT)

Havene i nord er spesielt utsatt, fordi kaldt arktisk vann evner å ta opp mer CO₂ enn varmere hav. Barentshavet, spesielt den nordlige delen, tar opp mer CO₂ enn andre hav.

Klimaendringer har også mye større påvirkning i arktiske kystområder, enn på land og i åpne havområder. Årsaken er kystområdene er dynamiske og påvirkes av ulike lokale prosesser i tillegg.

Surere hav gir dårligere forhold for kalk. Ganske enkelt fordi kalk løses opp av syre. Mange arter er avhengige av kalk. Snegler bygger skall, reker og hummer bruker kalk til å binde leddene, fiskeyngel skal bygge skjelett og vokse. Langs kysten og fjordene våre lever rike fiskeressurser som fiskeriene avhenger av. Dersom økosystemet påvirkes, vil det kunne få store konsekvenser for fiskerinæringen. Blåskjell, krabbe og koraller er avhengige av kalk for å bygge skjelett. Det samme gjelder fiskeyngel som skal vokse. Når havet blir surere, bruker dyrene mer energi for å produsere kalk. Hvordan ulike arter vil tilpasse seg et surere miljø vet vi ikke, men skall og skjelett vil bli svakere.

I år har vinteren vært varmere og våtere. Det har regnet mye, men også snødd mye i kalde perioder. Det har gitt oss flere omganger med nedsmelting, lenge før våren selv melder sin ankomst, sier havforsker Elizabeth Jones.

Teksten er opprinnelig publisert her i sin helhet: Surere hav langs kysten | Havforskningsinstituttet.

Vill du vite mer?

E.M. Jones, elizabeth.jones hi.no

Jones EM, Renner AH, Chierici M, Wiedmann I, Lødemel HH, Biuw M. Seasonal dynamics of carbonate chemistry, nutrients and CO2 uptake in a sub-Arctic fjord. Elem Sci Anth. 2020. Lenke: https://doi.org/10.1525/elementa.438

Jones, E., M. Chierici, I. Skjelvan, M. Norli, H. Frigstad, K.Y. Børsheim, H.H. Lødemel, T. Kutti, A.L. King, K. Sørensen, S. K. Lauvset, K. Jackson-Misje, L.B. Apelthun, T. de Lange, T. Johannsessen, C. Mourgues og R. Bellerby. Monitoring ocean acidification in Norwegian seas in 2019. Lenke: Rapport, Miljødirektoratet, 2020

Skjelvan, I., E. Jones, M. Chierici, H. Frigstad, K.Y. Børsheim, H.H. Lødemel, T. Kutti, A.L. King, K. Sørensen, A. Omar, R. Bellerby, G. Christensen, S. Marty, E. Protsenko, C. Mengeot, L. Valestrand, M. Norli, K. Jackson-Misje, L.B. Apelthun, T. de Lange, T. Johannessen, and C. Mourgues. Monitoring ocean acidification in Norwegian seas in 2020. Lenke: Rapport, Miljødirektoratet, 2021