<?xml version="1.0"?>
<rss version="2.0">
   <channel>
      <title>Var sosialrealismen mislykket? by aleksander mula</title>
      <link>https://padlet.com/aleksander_mula/1qqk4hf8kwvtmpzz</link>
      <description>Vi diskuterer sosialrealismen i lys av Egalias døtre og Det brente seg fast</description>
      <language>en-us</language>
      <pubDate>2021-03-01 21:24:26 UTC</pubDate>
      <lastBuildDate>2021-03-02 19:31:53 UTC</lastBuildDate>
      <webMaster>hello@padlet.com</webMaster>
      <image>
         <url></url>
      </image>
      <item>
         <title>Diskusjonsspørsmål: </title>
         <author>aleksander_mula</author>
         <link>https://padlet.com/aleksander_mula/1qqk4hf8kwvtmpzz/wish/1255591134</link>
         <description><![CDATA[<div>Ta utgangspunkt i enten Egalias døtre eller Det brente seg fast. Svar i egen gruppe-firkant!<em><br><br>1. Hva er tekstens sentrale tema, og er det et politisk tema (hvorfor)?</em></div><div><br><em>2. Var kvinner/samer fremdeles undertrykte i det norske samfunn på 1970-tallet? Isåfall, på hvilke måter?</em></div><div><br><em>3. Kan dere finne konkrete eksempler på at det har skjedd forandringer for disse samfunnsgruppene mellom 1970 og i dag? Gjerne søk på nett!</em></div><div><br><em>4. Er kvinner/samer fremdeles en undertrykt samfunnsgruppe i dag? Diskuter</em></div><div><br></div><div><em>5. Konklusjonsspørsmål: På hvilke måter har sosialrealismen lyktes og mislyktes som litterær bevegelse hvis vi trekker linjer fra 1970-tallet til i dag?</em></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2021-03-01 21:26:28 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/aleksander_mula/1qqk4hf8kwvtmpzz/wish/1255591134</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Gruppe 1 - Frida, maren, Aurora og Berfin</title>
         <author>aleksander_mula</author>
         <link>https://padlet.com/aleksander_mula/1qqk4hf8kwvtmpzz/wish/1255597071</link>
         <description><![CDATA[<div>1. Tema: Kvinneundertrykkelse, skam og skyldfølelse, forskjellsbehandling, ikke-eksisterende seksualitet <br><br>2. Ja. "kjøkkenbenkrealismen", det at kvinner ikke bestemmer over egen kropp og seksualitet, restriksjoner innad i ekteskap, alltid noen som bestemmer over dem.<br><br>3. Endringer fra 70-tallet til nå: mer rettigheter, bestemmelse over egen kropp, selvbestemt abort, feminisme<br><br>4. Til en viss grad, fortsatt en underliggende undertrykkelse, for eksempel: lønnsforskjell, hvordan man kler seg, skal være feminin, følge tradisjoner, fortsatt mye restriksjoner, nedtrykende holdninger, tabu, seksualitet <br><br>5. Der sosialrealismen har lyktes: fremmet arbeidernes rettigheter, kvinners plass i samfunnet, sosialdemokratiet slo gjennom <br>Der sosialrealismen har mislyktes:<br>Litteraturen fra sosialrealismen har fatt negative tilbakemeldinger, kritikere mener at litteraturens budskap overskygger den litterærere kvaliteten <br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2021-03-01 21:28:21 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/aleksander_mula/1qqk4hf8kwvtmpzz/wish/1255597071</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Gruppe 3 - (Manal, Tuva, Oda og Ronja)</title>
         <author>aleksander_mula</author>
         <link>https://padlet.com/aleksander_mula/1qqk4hf8kwvtmpzz/wish/1255601650</link>
         <description><![CDATA[<div><strong>Tekst 4 - "</strong><strong><em>Det brente seg fast" </em></strong><strong>av Mari Boine<br> </strong><br>1.  Diskriminering av samer. Skjule den egentlige identiteten for å unngå å bli utestengt av samfunnet, slik at man ikke får delta.(Fornorskningspolitikk)<br><br>2. Samer var fremdeles undertrykte i det norske samfunn på den tiden. Fornorskningspolitkken har påvirket befolkningen, som gjør at denne tankegangen fungerer i praksis. De større maktene kan lett påvirke folk under dem (befolkningen).<br><br>3. <strong>Rettigheter:</strong><br>- Man har i dag krav på svar av henvedleser fra et offentlig organ på samisk. <br>- Bruk av samisk i helse- og sosialinstitusjoner<br>-  Bruke og lære samisk i utdanningsinstitusjoner<br>- Barnehager gir tilbud om opplæring og bruk av det samiske språk. De skal også gi mulighet til å være med på å  utvikle barnets identiet, samtidig som at de skal holde seg til majoriteten i barnehagen.<br><br>4.  Samene blir ikke direkte diskriminert som det var fra 1850 med forskningspolitkken. Likevel finner vi ulikheter som mangel på fridag den 6.februar. Ellers er det svært lite diskriminering rundt samer av samfunnet i dag.<br><br>5. Setter lys på problemene samfunnet hadde opplevd, som blir nevnt i dag. Mye diskusjon om behandling av samer og hvordan det kan forbedres. Flere samer viser til stolthet for sin identitet og kultur.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2021-03-01 21:29:42 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/aleksander_mula/1qqk4hf8kwvtmpzz/wish/1255601650</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Gruppe 4 - Jakob, Daniel J, Daniel A, Aurora og Patricia</title>
         <author>aleksander_mula</author>
         <link>https://padlet.com/aleksander_mula/1qqk4hf8kwvtmpzz/wish/1255602491</link>
         <description><![CDATA[<div>1. Undertrykkelse og diskriminering av samer pga fornorskningspolitikken<br><br>2. Samene var fortsatt undertrykt i det norske samfunn på 1970-tallet. Samene ble påvirket av fornorskningspolitikken<br><br>3. Samiske skoler<br>4. Samer blir i mindre grad undertrykt enn det de ble før<br>5. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2021-03-01 21:29:59 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/aleksander_mula/1qqk4hf8kwvtmpzz/wish/1255602491</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Gruppe 5 - Espen, Sivert og Hanne</title>
         <author>aleksander_mula</author>
         <link>https://padlet.com/aleksander_mula/1qqk4hf8kwvtmpzz/wish/1255603363</link>
         <description><![CDATA[<div>1.  Diskriminering av alle samer.<br><br>2. Samene var fortsatt undertrykt i samfunnet på den tiden. den dagens stereotyper og politikk gjorde det slik at folket fulgte den tankegangen.<br><br>3. Samiske organisasjoner har fått nye ressurser gjennom ungdom. Bla Alta-saken<br><br>4. Kvinner er ennå undertrykt i visse jobber. Samer har ikke like stor innflytelse som vanlige Norske. <br><br>5. Satt lys på problemene samfunnet hadde opplevd</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2021-03-01 21:30:18 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/aleksander_mula/1qqk4hf8kwvtmpzz/wish/1255603363</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Gruppe 2 - Elise, Benjamin, Michelle, Ylva og Sofie</title>
         <author></author>
         <link>https://padlet.com/aleksander_mula/1qqk4hf8kwvtmpzz/wish/1257754183</link>
         <description><![CDATA[<div>1. Undertrykkelse av samer, gjemme sin egen kultur å late som at hun er norsk - fornorskningspolitikk<br><br>2. Samer var fremdeles undertrykte i det norske samfunnet på 1970-tallet<br><br><br>3. I 2019 ville regjeringen komme med lovforslag til hvordan myndighetene skulle forholde seg til samene<br>Alta- Saken, politisk konflikt, miljøværn<br><br>4. Ikke direkte undertrykt men kan fremdeles måte på rasisme og undertrykkelse. Lever i fornektelse av egen kultur.<br><br>5. Dukker opp mer i media. Samene i sør er  generelt stoltere av å være same enn de som bor lengre nord i landet. elever med samisk bakgrunn har krav på samisk opplæring uansett hvor de bor i landet, likevel er det lite info, og derfor vanskelig å lære språket</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2021-03-02 11:25:41 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/aleksander_mula/1qqk4hf8kwvtmpzz/wish/1257754183</guid>
      </item>
   </channel>
</rss>
