«Den konstruktivistiske grunntanken innebærer at man ser på kunnskap som noe som blir konstruert av et individ gjennom aktivitet. Kunnskapen oppstår gjennom aktivt engasjement og menighetsskapelse, kunnskap forandrer mennesker og utvikler det intellektuelle repertoaret og de fysiske ferdighetene deres, og kunnskap har et transformativt element» (Säljö, 2019s. 157). 

 

I hovudsak er «grunntanken» som konstruktivismen står for, uttrykt på ulike måtar av psykologane og filosofane i dei overnemnte læringsteoriane etter mi forståing. Til døme er Piagets overtyding om korleis kunnskap konstruerast - rekna for ein «typisk konstruktivistisk tankegang», eller meir presist «eit teoretisk perspektiv på individualkonstruktivistisk framsyning om meiningsskaping, om kunnskapens eigenart» (Säljö, 2019. 158).

 

Kilde: 

Säljö, R. (2019). Læring – en introduksjon til perspektiver og metaforer (1. utg, 5.opplag). Cappelen damm AS.

Litteratur: 

Askland, L. & Sataøen, S.O (2019). Utviklingspsykologiske perspektiv på barns oppvekst. Gyldendal 

Imitasjon: Imitasjon blir ofte sett på som kopiering frå andre, og derfor også ein passiv handling. Vygotskij har eit anna syn på imitasjon. Han meinar at det er ein aktiv og sosial prosess som skjer saman med andre.  Barnet imiterer til dømes ein vaksen for så og interalisere handlingen. 

Han peikar på at barn kan utføre meir avanserte handlingar gjennom nettopp det å imitere andre (Askeland og Sataøen, 2019, s 196).

 

Kjelde:

Askeland, L & Sataøen, S.O. 2019. Utviklingspsykologiske perspektiver på barns vekst (4.utg). Gyldendal.

-Prinsippet om likevekt gjennom sjølvregulering.

-Prinsippet om at mennesket fra naturens side er nysgjerrig og sulten på kunnskap

-Prinsippet om at det i mennesket finnes ein innebygd tankestruktur

Det fyrste prinsippet «Prinsippet om likevekt gjennom sjølvregulering» går ut på at vi i form av ein dynamisk tilpassingsprosess til omgivnadane våre klarer å gjenopretta ein balanse. Dette ved observasjon, planlegging, handling og forandring. Dette involverer ikkje berre den fysiske, men også den mentale ubalansen.

Det andre prinsippet «Prinsippet om at mennesket fra naturens side er nysgjerrig og sulten på kunnskap» går ut på at mennesket er naturlig ein nysgjerrig art som ønskjer å utforske og prøve nye ting. Lysten og evnen til å undersøke og gjera nye funn aukar sjansen til å ikkje berre overleva som art, men også oppdage nye og revolusjonerande ting. 

Det tredje prinsippet «Prinsippet om at det i menneskjet finnes ein innebygd tankestruktur» går ut på at mennesket har ein innebygd tendens til å laga tankestrukturar i form av å organisere og sortere erfaringar og kunnskap i eit system. Dette hjelper ved at vi kan lagre store mengder kunnskap og erfaringar i hjernen.

Kjelde:
Askland&Sataøen, Utviklingspsykologisk perspektiv på barns oppvekst (4.utg.) Side 177-178
Gyldendal

Malaguzzi ble grunnlegger av Reggio Emilia-tilnærmingen. Dette var en barnehagepedagogikk og barnehagefilosofi han var opptatt av at skulle være i stadig utvikling. “I denne tilnærmingen blir barn sett på som kompetente med en sterk drivkraft til å undersøke verden. Barn lærer gjennom å få ta i bruk sansene sine og få være aktive i egen læringsprosess og skapende prosess” (Akslen & Moe, 2020, S. 73-74).  

Akslen, Å. N. & Moe, R. (2020). Barnehagepedagogikk – ei innføring for studentar. Det Norske Samlaget.