<?xml version="1.0"?>
<rss version="2.0">
   <channel>
      <title>Uke 5 - Oppgave 1: Mediedidaktikk og mediekompetanse by </title>
      <link>https://padlet.com/anely1/1bhupzphyeci8xp0</link>
      <description>Henrikke Renolen, Karen Solbakken og Ane Lyngstad</description>
      <language>en-us</language>
      <pubDate>2023-01-30 11:32:06 UTC</pubDate>
      <lastBuildDate>2023-05-04 11:25:17 UTC</lastBuildDate>
      <webMaster>hello@padlet.com</webMaster>
      <image>
         <url></url>
      </image>
      <item>
         <title>Artikler om sosiale medier: </title>
         <author>kmsolbak</author>
         <link>https://padlet.com/anely1/1bhupzphyeci8xp0/wish/2461241083</link>
         <description><![CDATA[<div>Sosiale medier blir i dag brukt til mye forskjellig som for blant annet en arena for kommunikasjon, bilde og video deling av seg selv og sin hver dag, markedsføring, arbeidsplass osv. For unge er sosiale medier en fin arena for å holde kontakten med venner og familie og gjennom det innholdet de utveksler oppnår de en positiv oppmerksomhet.&nbsp;</div><div>&nbsp;</div><div>FHI gjennomførte en undersøkelse hvor de spurte 3700 elever i videregående skole om deres bruk og opplevelser med både sosiale medier og online gaming. De resultatene som kom frem i denne undersøkelsen ble publisert i rapporten «Hele verden er et tastetrykk unna».&nbsp;</div><div>&nbsp;</div><div>Ulike funn fra rapporten: Sosiale medier ble sett på som en viktig sosial arena for ungdom, hvor det virket som at sosiale medier var viktigst for jenter, og online gaming var viktigere for gutter. Jentene som svarte på undersøkelsen kunne rapportere om at de var mest opptatt om hvordan de fremstilte seg selv i sosiale medier, som medfører at de opplever stress, press og forventninger relatert til deres bruk av sosiale medier. Det var også en større andel av jentene som føler seg avhengig av sosiale medier kontra hva guttene kunne rapportere om.&nbsp;</div><div>&nbsp;</div><div>Det kom frem at flere gutter driver med online gaming enn jenter, og dette ble for dem en sosial arena hvor de kunne føle seg som et fellesskap når de gamer og har skapt nære relasjoner gjennom gaming.&nbsp;</div><div>&nbsp;</div><div><a href="https://www.fhi.no/nyheter/2022/ungdom-ser-pa-sosiale-medier-som-en-positiv-sosial-arena-men-med-noen-negat/">https://www.fhi.no/nyheter/2022/ungdom-ser-pa-sosiale-medier-som-en-positiv-sosial-arena-men-med-noen-negat/</a></div><div>&nbsp;</div>]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/1942637713/7e95d1317877556a2d2887dfdf7bea42/Skjermbilde_2023_01_30_kl__11_30_47.png" />
         <pubDate>2023-01-30 11:40:30 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/anely1/1bhupzphyeci8xp0/wish/2461241083</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Artikler om sosiale medier: </title>
         <author>kmsolbak</author>
         <link>https://padlet.com/anely1/1bhupzphyeci8xp0/wish/2461242421</link>
         <description><![CDATA[<div>Sosiale medier kan ikke alltid bli sett på som utelukkende positivt, for noen kan det blir så altoppslukende at det resulterer i psykiske problemer.&nbsp;</div><div>&nbsp;</div><div>Per Trygve Røssum, lektor ved Askim videregående skole kunne fortelle om resultater fra en Ung-data undersøkelse blant 17-åringer i Indre Østfold kommune som viste at det var ca 35% av jentene som følte seg deprimerte. Som underviser i psykologi bestemte Røssum seg for å ta opp problemstillingen med sin klasse for han ville forsøke å finne ut hvilke årsaker som førte til dette. Måten de valgte å gå frem på var å legge frem hva elevene brukte store deler av dagene sine til, hvor svaret beklageligvis ikke var overraskende.&nbsp;</div><div>&nbsp;</div><div>«Å se etter om de hadde fått noen form for anerkjennelse på de ulike sosiale mediene».&nbsp;</div><div>&nbsp;</div><div>Gjennom ung-data undersøkelsen så viser det seg at sosiale medier kan være en årsak for hvorfor unge sliter med deres psykiske helse. Når det kommer til selvbildet så er det noe som er en del av vår identitet, og det handler om hvordan vi mennesker ser på oss selv. Selvbildet er noe som utvikler seg hele tiden, og påvirkes av at vi er søkende etter bekreftende samspill med andre. De unge som har det bra, har som oftest et positivt selvbilde, og dette er noe positive tilbakemeldinger medvirker til, imens det å motta stadig kritikk kan påføre en person et negativt selvbilde. Det at en person får ingen likes eller negative kommentarer på sine sosiale plattformer kan være en medvirkning på et negativt selvbilde.&nbsp;</div><div>&nbsp;</div><div>Røssum la tydelig merke til hvor sterkt grep sosiale medier hadde på elevene, selv om de tallene ikke nødvendigvis omhandlet Røssums elever så var det viktig for han å bevisstgjøre de om hvilke påvirkninger sosiale medier kan ha.&nbsp;</div><div>&nbsp;</div><div><a href="https://mentalhelse.no/aktuelt/nyheter/mental-helse/ungdom-har-blitt-mer-usosiale-med-sosiale-medier">https://mentalhelse.no/aktuelt/nyheter/mental-helse/ungdom-har-blitt-mer-usosiale-med-sosiale-medier</a>&nbsp;</div>]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/1942637713/acea35fb96421c3383d0af60b2d39798/Skjermbilde_2023_01_30_kl__11_31_09.png" />
         <pubDate>2023-01-30 11:41:36 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/anely1/1bhupzphyeci8xp0/wish/2461242421</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Hva fokuseres det på, hva fokuseres det ikke på? </title>
         <author>kmsolbak</author>
         <link>https://padlet.com/anely1/1bhupzphyeci8xp0/wish/2461251338</link>
         <description><![CDATA[<div>Når man søker opp syn på sosiale medier så dukker det mest opp artikler som omhandler unge og hvordan sosiale medier påvirker deres psykiske helse. Begge artiklene poengterer at ungdommene søker noen form for anerkjennelse på de ulike sosiale mediene. Dette viser gjerne at unge blir mer usosiale i den forstand at de bruker mye tid på telefon sin og er veldig opptatt av sitt og at de skal fremstilles på best mulig måte på sosiale medier. I sosiale sammenhenger blir det mer usosialt enn sosialt for hodet og øyene følger mer med på telefon og det som skjer på sosiale medier enn det som faktisk foregår i sosiale settinger. Det poengteres også at sosiale medier ikke bare er utelukkende positivt fordi det medfører også negative faktorer som stress, press, forventinger og det kan også føre til psykiske plager.&nbsp;<br><br>I artikkelen fra Mental Helse så legger lektor Røssum frem at han ønsker å bevisstgjøre hvilke påvirkninger sosiale medier har på unge og vil med det gjerne få elevene til å åpne øyene litt å se hvordan dette påvirke de både positivt og negativt. Artikkelen fra FHI fokuserte mer på det positive med sosiale medier og ikke så mye på det negative. I det store bildet så finnes det nok også mange mørke tall når det kommer til negative virkninger av sosiale medier, og dette viser til viktigheten av bevisstgjøring og det å kunne fremme tiltak for å hjelpe de som sliter på grunn av sosiale mediers påvirkning&nbsp;</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2023-01-30 11:49:52 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/anely1/1bhupzphyeci8xp0/wish/2461251338</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Mediepedagogikk</title>
         <author>anely1</author>
         <link>https://padlet.com/anely1/1bhupzphyeci8xp0/wish/2461921316</link>
         <description><![CDATA[<div>-Ulike perspektiver på mediekompetanse og media literacy<br><br>-Drøfter didaktiske problemstillinger knyttet til medieundervisningen<br><br>-Siktemål: mediekompetanse, generere kompetanse</div><div><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2023-01-30 18:45:49 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/anely1/1bhupzphyeci8xp0/wish/2461921316</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Mediedidaktikk </title>
         <author>anely1</author>
         <link>https://padlet.com/anely1/1bhupzphyeci8xp0/wish/2461923027</link>
         <description><![CDATA[<div>Mediedidaktikk kobler sammen medievitenskapelige og pedagogiske perspektiver<br><br><strong>Pedagogisk perspektiv:</strong> samfunnsmessige, teoretiske og praktiske sidene ved aspekter som oppdragelse, oppvekst, læringsprosesser, læringsmiljø, læringsmål, undervisning og utdanning generelt vektlegges<br><br><strong>Medievitenskapelig fokus:</strong> hvordan mediene, medieteknologi, mediebruk og mediekultur påvirker eller har innvirkning på individer, kultur og samfunn<br><br><strong>HVA-HVORDAN-HVORFOR</strong><br><em>Hva</em> ved medier og mediebruk skal vi undervise om?<br><em>Hvordan</em> skal vi organisere undervisningen og læringsaktivitetene?<br><em>Hvorfor </em>er det viktig å undervise om medier?</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2023-01-30 18:46:53 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/anely1/1bhupzphyeci8xp0/wish/2461923027</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>henrikkekr</author>
         <link>https://padlet.com/anely1/1bhupzphyeci8xp0/wish/2468402288</link>
         <description><![CDATA[<div>Gått fra det teoretiske og ideologiske til det praktiske og mot fascinasjonen barn og unge har av medier. <br><br>Utviklingen kan beskrives gjennom tre faser:<br><strong>Moralistisk/proteksjonistisk fase</strong></div><ul><li>Preget av moral (hva er rett og galt) og beskyttelse av elever og unge fordi de er lett påvirkelige</li><li>1933/1960: Leavis og Thompsons bok om medieundervisning handlet om diskusjon og analyse av datidens medier ( avistekster, magasiner osv.).&nbsp;</li><li>Målet med undervisningen skulle være å oppmuntre elevene til å motstå og diskriminere "medienes korrupte innflytelse" og bli bevisste på det gode ved kulturen.&nbsp;</li></ul><div><br><strong>Kritisk fase</strong></div><ul><li>1960-årene: Hoggart og Williams</li><li>Utvidet kulturbegrep: "høykultur" og "populærkultur" og alle former for kultur skal likestilles</li><li>Hall og Whannels bok: hvordan undervise om film og populærlitteratur (kritisk teori og kulturteori)</li><li>Målet var å utstyre elevene med et kognitivt forsvarsverk og frigjøre dem fra de ideologiske maktinstitusjonene bak mediene og medietekstene gjennom "samfunnsanalyser"</li><li>Fremdeles et skille innenfor populærkulturen</li></ul><div><br><strong>Kulturkritisk fase</strong></div><ul><li>1980-årene: Len Masterman (2 bøker)</li><li>Presenterer en ny mediedidaktikk som innebærer et aktivt syn på elevene og progressiv læringsmetodikk</li><li>Fra det institusjonelle, ideologiske og maktmessige forholdene bak medier og mediebruk til de ideologiske budskapene og virkemidlene i muedietekstene</li><li>Kritisk tekstanalyse (semiotikk og retorikk)</li><li>Målet var at elevene skulle lære å avdekke de "skjulte ideologiene" i medietekstene og medietekstenes budskap</li><li>Bøkene presenterte det første forslaget til rammeverk for tema i medieundervisning (hva og hvordan): Mediedeterminanter, retorikk, representasjoner og publikum.&nbsp;</li></ul><div><br><strong>Videre i den kulturkritiske fasen</strong></div><ul><li>1990-2000-tallet: Buckingham: vektlegger mestring og forberedelse</li><li>Målet er å gjøre elevene kompetente og mestringsdyktige til å ta egne, kritiske valg og vurderinger av det de fascineres av i medieverdenen</li><li>Mediekompetanse som en viktig komponent for aktivt borgerskap og demokrati</li><li>Helhetlig mediepedagogikk</li></ul><div><br></div><div><br></div>]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/1942638387/fa4889b305582f9a7290f252a2f97c94/Skjermbilde_2023_02_04_kl__12_26_42.png" />
         <pubDate>2023-02-04 11:59:05 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/anely1/1bhupzphyeci8xp0/wish/2468402288</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>henrikkekr</author>
         <link>https://padlet.com/anely1/1bhupzphyeci8xp0/wish/2468420631</link>
         <description><![CDATA[<div><strong>1920-30-tallet:</strong> Mediebruk debatteres i pedagogiske tidsskrift (moralsk panikk og mediepanikk)<br><br><strong>1974: </strong>På grunn av 2. verdenskrig blir ikke mediebruken ordentlig praktisert i skolen før Mønsterplan for grunnskolen 1974. Da kom mediekunnskap/film som valgfag til tross for lite utstyr og mangel på mediekompetanse blant lærerne. <br><br><strong>1987:</strong> Intensjon om kritisk bevisstgjøring.&nbsp; Video, fjernsyn og reklame skaper mediepanikk (f.eks. skeptisk til vold på film). Medier og elektronisk databehandling (EDB) blir et tverrfaglig emne som senere møter utfordringer. Medieundervisningen struktureres av kunnskap, holdninger og ferdigheter.&nbsp; <br><br><strong>1990-tallet: </strong>Tverrfaglig medieundervisningen opplever tilbakegang og splittelse pga. manglende kompetanse og faglig uenighet mellom lærerne på mediefaget og EDB (senere IT: informasjonsteknologi). Større tro på at teknologien kunne løse flere og flere arbeidsoppgaver (instrumentalisme). <br><br><strong>Kunnskapsløftet 2006</strong>: Å kunne bruke digitale verktøy blir en grunnleggende ferdighet på den nye læreplanen.<br><br><strong>2012:</strong> Rammeverk for grunnleggende ferdigheter endrer fra <em>å kunne bruke digitale verktøy</em> til <em>digitale ferdigheter:</em></div><ul><li>Tilegne og behandle</li><li>Produsere og bearbeide</li><li>Kommunisere</li><li>Digital dømmekraft</li></ul><div><em><br></em><strong>Kunnskapsløftet 2020: </strong>Digitale ferdigheter:</div><ul><li>Bruke og forstå</li><li>Finne og behandle</li><li>Produsere og bearbeide</li><li>Kommunisere og samhandle</li><li>Utøve digital dømmekraft</li></ul><div><br><strong>Den nye paradigme innenfor mediepedagogikk:</strong></div><ul><li>Forberedelse framfor beskyttelse</li><li>Lese, vurdere og skrive</li><li>Elevsentrert</li><li>Dialogbasert</li><li>Analyse og egenproduksjon som grunnlag for refleksjon og diskusjon</li></ul><div><br></div><div><em><br></em><br><br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/1942638387/9e58368e6eb194b8e17fd5dbc4306f15/Skjermbilde_2023_02_04_kl__12_27_27.png" />
         <pubDate>2023-02-04 12:45:46 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/anely1/1bhupzphyeci8xp0/wish/2468420631</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>henrikkekr</author>
         <link>https://padlet.com/anely1/1bhupzphyeci8xp0/wish/2468473272</link>
         <description><![CDATA[<div>Innenfor mediepedagogisk utvikling har sosiale medier tatt av. Norge var det eneste landet i Europa som hadde nedfelt krav om IT/IKT i læreplaner for grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning.&nbsp;Som vi ser på både britisk og norsk utvikling i mediedidaktikken har fokusområdene gått fra en kritisk og skeptisk holdning til mediebruk der elevene skulle beskyttes mot negativ påvirkning, til en mye mer aktiv og tillitsbasert bruk av f.eks. sosiale medier. Likevel er det kanskje enda viktigere i dag å være kritisk til alt man får servert av nyheter, bilder, videoklipp osv. fordi folk besitter så mye mer kunnskap i dag enn før, og kan produsere og fremstille nesten hva som helst. Selv om sosiale medier har bidratt til å enkelt kunne kommunisere med folk over hele verden og på en måte bringe oss tettere sammen, er det dessverre også med på å skape usikkerhet og frykt gjennom press og feilinformasjon om en "perfekt verden" (bloggere, influenser osv.) eller tomme trusler i forbindelse med maktmisbruk (krigen i Ukraina, Putin). Sosiale medier har kommet for å bli, derfor er det viktigere enn noen å gang både å kunne bruke ulike plattformer, men samtidig lære seg hvordan man unngår å misbruke eller bli utnyttet. </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2023-02-04 14:35:39 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/anely1/1bhupzphyeci8xp0/wish/2468473272</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Sosiale medier</title>
         <author>anely1</author>
         <link>https://padlet.com/anely1/1bhupzphyeci8xp0/wish/2469814862</link>
         <description><![CDATA[<div>Nettsider og apper som tilrettelegger for å skape og dele innhold, og å delta i sosiale nettverk</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2023-02-06 10:09:59 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/anely1/1bhupzphyeci8xp0/wish/2469814862</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>anely1</author>
         <link>https://padlet.com/anely1/1bhupzphyeci8xp0/wish/2469912085</link>
         <description><![CDATA[<div>Sosiale medier blir ofte brukt som et samlebegrep på internettsteder som<br>legger til rette for kommunikasjon, sosial nettverksbygging og distribusjon<br>av informasjon mellom mennesker.</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2023-02-06 11:33:47 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/anely1/1bhupzphyeci8xp0/wish/2469912085</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Sosiale medier skiller mellom:</title>
         <author>anely1</author>
         <link>https://padlet.com/anely1/1bhupzphyeci8xp0/wish/2469915010</link>
         <description><![CDATA[<div><strong>Sosiale nettverk</strong> er globale nettsamfunn på Internett hvor en kan etablere personlige nettverk med andre brukere av nettsamfunnet. For å delta i slike sosiale nettverk forutsetter de fleste nettstedene at du melder deg inn i nettsamfunnet ved å opprette et medlemskap eller en profil.<br><br><strong>Blogger:</strong> Ordet blogg er en sammenslåing av ordene web og logg (Retteberg, 2008), og kan karakteriseres som personlige dagbøker på Internett, åpen for alle og enhver å lese. En personlig blogg består gjerne av skriftlige kommentarer, bilder og videoer som omfatter hendelser og erfaringer fra bloggerens hverdag eller tematikk som interesserer bloggeren</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2023-02-06 11:35:29 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/anely1/1bhupzphyeci8xp0/wish/2469915010</guid>
      </item>
   </channel>
</rss>
