Kambrium perioden var svært viktig for livets utvikling på jorden. Bergarter som ble til i Kambrium danner kambriumsystemet, og bergarten sandstein var svært vanlig i denne perioden. I begynnelsen av Kambrium var det en stor økning i det biologiske mangfoldet på jorda. Dette kalles den kambriske eksplosjon. Selv om de eldste encellede livsformene er fra mer enn 3000 millioner år siden, er det få større fossiler man kan finne før starten av Kambrium. Trilobittene er kanskje de mest kjente kambriske fossilene. Disse var de første dyrene som etterlot seg tydelige fossilrester på grunn av sitt ytre skall. Det er ikke kjent fossiler fra noen organismer på land eller i ferskvann fra perioden Kambrium.

Perioden Ordovicium er oppkalt etter det keltiske folket Ordovices.
 Det fantes fortsatt ikke liv på land i denne perioden. Bergartene som ble dannet i perioden Ordovicium danner det ordoviciske system. Det ordoviciske system omfatter mange fossilrike arter på alle kontinentene. I starten var den baltiske jordplaten og den laurentiske jordplaten atskilt av lapetushavet. Begge disse områdene lå langt i sør og i løpet av Ordovicium begynte lapetushavet å skrumpe inn. Landområdene på hver side av havet kolliderte, slik at en fjellkjede begynte å dannes mellom dem. I Nord- Europa er dette kjent som den kaledonske fjellkjede. Fossile morener fra Ordovoicium viser at slutten av perioden var en kald tid med flere istider.

Det finnes fossilrike bergarter fra Silur i Norge, spesielt i Oslofeltet. Bergartene som ble dannet i Silur danner silursystemet. I Silur var Jorden var helt annerledes fra hva den er i dag. Skandinavia, Canada og Australia lå i tropene, mens Sør-Amerika og Sør-Afrika mest sannsynligvis lå ved sydpolen og var dekket av store mengder is. Noen av de viktigste marine fossilene fra Silur er brachiopoder, graptolitter og koraller. Men det fantes også fisker og sjøskorpioner fra en senere del av Perioden. I slutten av Silur begynte også landplantene å utvikle seg.

 I perioden Devon gikk fiskene gjennom en periode med rask utvikling, og i slutten av Devon krøp de første virveldyrene på land. Det var rikt planteliv og vegetasjon på denne tiden i jordas historie, og de første primitive landplantene begynte å bli vanlige i tiden Devon. Disse plantene kalles psilofytter. I Norge finnes det fossiler av primitive planter, som f.eks psilofyttene. Devonsystemet utgjøres av bergartene som ble dannet i Devon. I Devon tros det at rød sandstein ble dannet.

Bildekilder: https://www.nhm.uio.no/skoletilbud/undervisningsopplegg/hovedoya/geologi/urtid/ordovicium/