<?xml version="1.0"?>
<rss version="2.0">
   <channel>
      <title>Den katolske kirke by Hedda Elfenbein</title>
      <link>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b</link>
      <description>katolisismen oppsummert</description>
      <language>en-us</language>
      <pubDate>2019-10-21 11:18:12 UTC</pubDate>
      <lastBuildDate>2024-12-12 16:36:03 UTC</lastBuildDate>
      <webMaster>hello@padlet.com</webMaster>
      <image>
         <url>https://padlet.net/icons/png/1f56f.png</url>
      </image>
      <item>
         <title>Den treenige gud</title>
         <author>he1058</author>
         <link>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/400228283</link>
         <description><![CDATA[<div>Den treenige gud er kristendommens betegnelse på gud. gud er ett vesen, men har tre former. Gud er satt sammen av den hellige ånd, Sønnen (Jesus), og Faderen (Gud). Gud lever på jorden gjennom Jesus.</div>]]></description>
         <enclosure url="https://foodforthespiritualsoul.files.wordpress.com/2012/02/trinity.jpg" />
         <pubDate>2019-10-21 11:33:31 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/400228283</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Kilder</title>
         <author>he1058</author>
         <link>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/400724188</link>
         <description><![CDATA[<ul><li>Aasgaard,R. 2019. <em>Skytsengel.</em> Hentet 22/10/19 fra: <a href="https://snl.no/skytsengel">https://snl.no/skytsengel</a></li><li>Aasgaard,R. 2019. <em>Maria, Jesu mor.</em> Hentet 29.Oktober 2019 fra: <a href="https://snl.no/Maria_-_Jesu_mor">https://snl.no/Maria_-_Jesu_mor</a> </li><li>Stenvold,A. 2018. <em>Det andre vatikankonsil</em>. Hentet 29/10/19 fra: <a href="https://snl.no/andre_Vatikankonsil">https://snl.no/andre_Vatikankonsil</a></li><li>Den katolske kirke. 2011.<em>Helgener</em>.Hentet 2/11/19 fra: <a href="http://www.katolsk.no/tro/tema/helgener/artikler/helgener">http://www.katolsk.no/tro/tema/helgener/artikler/helgener</a></li><li>Den katolske kirke. 2011.<em>Klosterliv</em>. Hentet 29/10/19 fra: <a href="http://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/kloster">http://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/kloster</a></li><li>Wikepedia. 2019.<em>Den hellige treeninghet.</em> Hentet 1/11/19 fra: <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Den_hellige_treenighet">https://no.wikipedia.org/wiki/Den_hellige_treenighet</a></li><li>Stensvold,A. 2019.<em>Katolisisme.</em> Hentet 2/11/19 fra: <a href="https://snl.no/katolisisme">https://snl.no/katolisisme</a></li><li>Stensvold,A og Halvorsen,P. 2019.<em>Den katolske kirke. </em>Hentet 22/10/19 fra: <a href="https://snl.no/den_katolske_kirke">https://snl.no/den_katolske_kirke</a></li><li>Den katolske kirke. 2019.<em>om den katolske kirke.</em> Hentet 1/11/219 fra: <a href="http://www.katolsk.no/organisasjon/norge/info/vaar_tro">http://www.katolsk.no/organisasjon/norge/info/vaar_tro</a></li><li>Den katolske kirke. 2012. <em>Sakrementer</em>. hentet 2/11/19 fra: <a href="http://www.katolsk.no/tro/tema/sakramenter/artikler/sakramen">http://www.katolsk.no/tro/tema/sakramenter/artikler/sakramen</a></li><li>Rasmussen,Tarald. 2019. <em>Nattverd</em>. hentet 3/11/19 fra: <a href="https://snl.no/nattverd">https://snl.no/nattverd</a></li><li>Stensvold,A. 2019. <em>Pave Frans.</em> Hentet 3/11/19 fra: <a href="https://snl.no/pave_Frans">https://snl.no/pave_Frans</a></li><li>Den katolske kirke. 2013. Den <em>katolske messe.</em> Hentet 1/11/19 fra: <a href="http://www.katolsk.no/praksis/messen">http://www.katolsk.no/praksis/messen</a></li><li>Den katolske kirke. 2009. Den katolske lære om homoseksualitet. Hentet 3/11/19 fra: <a href="http://www.katolsk.no/tro/tema/etikk/artikler/homofili">http://www.katolsk.no/tro/tema/etikk/artikler/homofili</a></li></ul>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-10-22 08:02:45 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/400724188</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Pave Frans</title>
         <author>he1058</author>
         <link>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/400727051</link>
         <description><![CDATA[<div>Pave Frans er en geistlig ( geistlig betyr prest eller annen viktig person i et kirkelig samfunn) som ble valgt til Pave 13.mars 2013, etter at den forrige paven Benedict gikk av på grunn av høy alder. Frans er født 17. desember 1936 og hans tidligere navn var Jorge Mario Bergoglio. Før han ble valgt til pave var han biskop i Buenos Aires, han blir regnet som den mest liberale paven noensinne og har blitt kritisert av mange, likevel er han veldig populær både innenfor og utenfor den katolske kirke.<br><br>Referanser: Stensvold,A.(2019)<br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="https://www.keenforgod.com/wp-content/uploads/2016/03/img_2427-1160x665.jpg" />
         <pubDate>2019-10-22 08:14:02 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/400727051</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Jomfru Maria</title>
         <author>he1058</author>
         <link>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/400727458</link>
         <description><![CDATA[<div>Jomfru Maria er mor til Jesus og står veldig sentralt i Ortodoks og Katolsk kristendom. Det er mange kirker over hele verden som er viet til Jomfru Maria, og hun omtales ofte i både Lukasevangeliet, Matteusevangeliet og Johannesevangeliet. Den katolske kirke ærer Maria som guds mor, og siden grunnsteinen i Katolisismen er læren om Jesus (også kalt Kristologi)har Jomfru Maria en veldig stor plass i katolisismen.<br><br>Referanse: Den katolske kirke. (2003)</div>]]></description>
         <enclosure url="https://ocistec-purgatory.weebly.com/uploads/5/1/0/4/51041427/7823545.jpg?507" />
         <pubDate>2019-10-22 08:15:22 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/400727458</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Bibelen</title>
         <author>he1058</author>
         <link>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/400728348</link>
         <description><![CDATA[<div>Den katolske bibelen består av 77 bøker, altså har den katolske bibelen det fullstendige gamle testamentet og skiller seg derfor fra den protestantiske og ortodokse kristendommen sin bibel. Bibelen er delt inn i to hoveddeler, det gamle testamentet som handler om tiden før Jesus og det nye testamentet som handler om Jesu liv og etter det. Bibelen er en stor del av hverdagen til mange kristne og dermed også verdens mest solgte bok noensinne. Bibelen inneholder en rekke muntlig overleverte historier om viktige personer i kristendommen samt historien om jordas skapelse i kristen tro.<br><br>Referanse: Aasgaard,R.2019<br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="https://i.pinimg.com/originals/82/bb/d0/82bbd0a458bba76169c341cb90e23723.jpg" />
         <pubDate>2019-10-22 08:18:29 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/400728348</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Kirkens oppbygning</title>
         <author>he1058</author>
         <link>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/400729187</link>
         <description><![CDATA[<div>Den katolske kirke har helt fra begynnelsn kalt seg den katolske kirke, altså en "allmen" kirke. Helt fra apostelen Peter som var den først Paven har Paven vært sentral i den katolske kirke.  Den katolske kirken kalles også den romerske kirke og er utbredt over hele verden. Biskopene regnes som fortsettelsen av Kristi apostler, slik føres den apostoliske rekken videre fra biskop til biskop og videre til pavene. Det finnes flere ordener innenfor den katolske kirke (også kalt "rituser"), men den vestlige/latinske ordenen er den vanligste.<br><br>Referanse: Den katolske kirke. (2019)</div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-10-22 08:21:21 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/400729187</guid>
      </item>
      <item>
         <title>De sju Sakrementene</title>
         <author>he1058</author>
         <link>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/400729731</link>
         <description><![CDATA[<div>Et sakrement er et synlig tegn som viser at gud gjør noe med eller for oss. Det er ike kirken som har innført sakrementene, men Jesus kristus selv, og virkningen er basert på hans løfter.<br><br><strong>Dåp </strong>er det første sakrementet og den opprinnelige formen for dåp i kirken var voksendåp, da ber personen selv om å bli innviet i kirken og ber om troens gave. Denne formen for dåp er ikke lenger like vanlig som barnedåpen. I barnedåpen får ungen vann på hodet og innvies dermed i kirken og skal vokse opp som kristen. Så nesten hele det kristne liv bygger på dåpen fordi det er begynnelsen på et troende liv.<br><br><strong>Konfirmasjon </strong>er det andre sakrementet og bygger på dåpen. Hvis man er døpt kan man som tenåring bekrefte sin tilhørelighet til kirken. I den katolske kirke heter dette ferming, og skiller seg litt fra de andre kirkenes typiske konfirmasjoner. Det foregår ved at biskopen legger hånden på hodet til den som skal fermes og ber en bønn som nedkaller den hellige ånd over dem. Et stort poeng med fermingen er at han/hun som fermes av egen vilje skal bekrefte sin tilhørighet til den katolske kirke<br><br><strong>Nattverd </strong>kommer fra tekster i det nye testamentet og skal symbolisere offeret Jesus gjorde da han ble korsfestet. Natten før Jesus ble korsfestet ba han disiplene om å spise brød og drikke vin. Dette blir i kirken gjenskapt med altervin og oblat. Nattverden er en takkebønn og alle gudstjenester som inneholder nattverd blir kalt messe.<br><br><strong>Skriftemålet </strong>eller å skrifte foran en prest er et sakrement for å få tilgivelse. Da sitter ofte presten og personen som skrifter adskildt, men de kan fortsatt høre hverandre. Skriftemål handler om å få tilgivelse for syndene sine og går ut på at man forteller om syndene sine til presten for å så få tilgivelse. Presten har som oftest taushetsplikt, og ofte avsluttes skriftemålet med at presten leser en bibeltekst om guds barmhjertighet.<br><br><strong>Ekteskapet </strong>blir av mange sett på som det viktigste sakrementet. Ekteskap er løftet om å tilbringe resten av sitt liv med personen man inngår ekteskap med, og ifølge katolsk syn er ekteskapet uoppløselig. Ekteskapet skiller seg fra de andre sakrementene fordi det er ektefellene selv som meddeler hverandre sakrementet ved å si "Ja". Med å si "Ja" lover man å elske og støtte hverandre til døden skiller paret av, i følge katolsk syn skal man også ha som hensikt å stifte familie når man inngår et ekteskap. Den katolske kirkes syn er at kun par bestående av en kvinne og en mann skal kunne gifte seg og har fått mye kritikk for diskriminering av homofile. Dette er den norske katolske kirkes utsagn om temaet: <em>"Selv om den homoseksuelle persons selve legning ikke er en synd, så innebærer den en mer eller mindre sterk dragning mot noe som i seg selv (intrinsice) er et moralsk onde; dermed må selve legningen betraktes som objektivt feilrettet."</em> <br><br><strong>Ordinasjonen </strong>er presteinnvielsen. Med Ordinasjonen kommer retten og ansvaret til å forkynne guds ord. Dette har egentlig enhver kristen rett til å gjøre, men ikke i et offentlig kirkesamfunn. Ordinasjonen markerer at den ordinerte får retten til å utføre de handlingene som posisjonen vedkommende ordineres til krever. Man kan ordineres til Prest,Biskop eller pave. Dette skjer med bønn og håndspålegging.<br><br><strong>Sykesalvingen </strong>er et sakrement som skal styrke den alvorlig syke eller døende, og beskytte vedkommende fra smerte og lidelse. Dette stammer fra det nye testamentet der Jesus skal ha helbredet syke og funksjonshemmede. Dette skjer ved at den syke blir smurt inn med den hellige olje på panne og hender av en prest som ber bønner for den syke.<br><br><br><br>Referanser: Den katolske kirke. (2012),Thomassen,M (2019),Den katolske kirke.(2012)</div>]]></description>
         <enclosure url="http://thepilgrimage.files.wordpress.com/2011/10/poussin-sacrament-of-ordination-1638.jpg" />
         <pubDate>2019-10-22 08:22:58 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/400729731</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Messen</title>
         <author>he1058</author>
         <link>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/400730070</link>
         <description><![CDATA[<div>Messen er gudstjenesten i den katolske kirke, og den spiller en stor rolle i mange katolikkers hverdag. Messen er som oftest bygd opp av høytlesninger av utdrag fra bibelen, nattverd, sang og bønn. Dette foregår i kirken og ledes av en prest eller biskop. Siden mange går i kirken opp til flere ganger i uken varierer det fra messe til messe hvilke utdrag som leses og hvilke bønner som blir bedt, men i katolisismen blir det lagt mer vekt på vers og utdrag fra det nye testamentet. Selv om kirken har opplevd nedgang i besøkende, spiller kirken fortsatt en stor rolle i mange katolikkers liv, og i hvertfall for den litt eldre generasjonen. <br><br>Referanse: Den katolske kirke. (2013)</div>]]></description>
         <enclosure url="https://dms-cf-04.dimu.org/image/01719aDds?dimension=1200x1200" />
         <pubDate>2019-10-22 08:23:57 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/400730070</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Katolisisme</title>
         <author>he1058</author>
         <link>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/400731898</link>
         <description><![CDATA[<div>Begrepet katolisisme viser til den katolske kirkes tro. Katolisismen er den største retningen innenfor kristendommen, og litt over 17% av verdensbefolkningen er katolikker. Alle som er katolsk døpt regnes som katolikker. Den katolske kirke ledes av paven og kirkeledelsen i Vatikanstaten i Roma. Mye av katolisismen bygger på et forhold til den hellige ånd<br><br>Referanse: Stensvold,A (2019)</div>]]></description>
         <enclosure url="https://images.fineartamerica.com/images/artworkimages/mediumlarge/1/2-immaculate-heart-of-mary-smith-catholic-art.jpg" />
         <pubDate>2019-10-22 08:30:14 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/400731898</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Helgenene</title>
         <author>he1058</author>
         <link>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/400732217</link>
         <description><![CDATA[<div>Allerede i kirkens første tid ble det vanlig å ære mennesker som hadde levd et spesielt ærefryktig og hellig liv, mennesker som hadde dedikert livet sitt til den kristne tro. Denne helgenkulturen har endret seg mye gjennom tiden og tidligere var en martyr (en som døde for sin tro) betegnelsen på en helgen. Mange av helgenene er omtalt i bibelen. Kun avdøde personer kunne bli erklært helgen. Under det andre vatikankonsil (1962-1965) ble det erklært at "alle i kirken...er kalt til hellighet, ifølge apostelens ord som sier 'Guds vilje er at dere skal bli helliget' (1.Tess 4,3)" Etter dette konsilet har antallet hegenkåringer økt veldig. Det finnes flere tusen helgener, f.k.s Jomfru Maria og Apostelen peter<br><br>Referanse: Den Katolske kirke. (2011)<br><br></div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-10-22 08:31:17 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/400732217</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Å leve som Munk eller Nonne</title>
         <author>he1058</author>
         <link>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/400733813</link>
         <description><![CDATA[<div>Klosterlivet har vokst frem som en av måtene å leve etter sin tro. Dette fenomenet er ikke unikt for Katolisismen, det er ikke en gang bare et Kristent fenomen. I katolisismen baserer klosterlivet seg på å leve i et fellesskap, gjerne i litt tilbaketrukkene omgivelser. <br><br>Som munk eller nonne avgir man et løfte om Sølibat, fattigdom og lydighet mot sine foresatte. En munk eller nonne skal ikke forlate klosteret uten grunn og ordet munk kommer fra det greske ordet "monachus" som betyr eneboer. Dette løftet kan reverseres<br><br><br>Referanse: Stensvold,A. (2018)</div>]]></description>
         <enclosure url="https://1.bp.blogspot.com/-bgrVOWtMV0w/Uc21dluzfdI/AAAAAAAAhII/cB4ErD1RSLM/s1600/Talbot+Hughes+-+Two+Nuns+in+a+Cloister.jpg" />
         <pubDate>2019-10-22 08:35:48 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/400733813</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Hva er en skytsengel?</title>
         <author>he1058</author>
         <link>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/400758892</link>
         <description><![CDATA[<div>Skytsengler finnes i flere religioner og er engler som værner enkeltpersoner, familier, nasjoner eller trofelleskap mot fare. I katolisismen forekommer disse englene blant annet i det nye testamentet (Matteusevangeliet kapittel 18 og kapittel 12 i Apostlenes gjerninger.)Du kan også finne englene for de sju menighetene i Johannes' åpenbaring kapittel 2-3. Skytsengler er for mange et sterkt symbol på håp og sikkerrhet.<br><br>Referanse: Aasgaard,R.2019</div>]]></description>
         <enclosure url="http://www.catholictradition.org/Children/victorian-gallery11a.jpg" />
         <pubDate>2019-10-22 10:09:16 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/400758892</guid>
      </item>
      <item>
         <title>Det andre vatikankonsil</title>
         <author>he1058</author>
         <link>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/400759085</link>
         <description><![CDATA[<div>Det andre vatikankonsil er også kjent som det 21.kirkemøtet. Konsilet ble hold fra 1962 til 1965, det var pave Johannes XXIII som innkalte til konsil for å fornye kirken og gjøre den  mer moderne, passende og samkjørt med datidens samfunn.<br><br>Det er kun den Katolske kirke som anerkjenner dette møtet som noe av betydning.<br><br>Referanse: Stensvold,A (2018)</div>]]></description>
         <enclosure url="https://www.thoughtco.com/thmb/xppwuor7l5JLjwPWaJKzTSps4Rw=/768x0/filters:no_upscale():max_bytes(150000):strip_icc()/pope-julius-ii-ordering-work-on-the-vatican-and-st--peter-s-basilica-587491048-5bfda0e146e0fb0051db1dfa.jpg" />
         <pubDate>2019-10-22 10:09:55 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/400759085</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>he1058</author>
         <link>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/405903379</link>
         <description><![CDATA[<div>Padlet laget av Hedda Elfenbein (2019)                 </div>]]></description>
         <enclosure url="" />
         <pubDate>2019-11-03 15:00:00 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/405903379</guid>
      </item>
      <item>
         <title></title>
         <author>he1058</author>
         <link>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/405904927</link>
         <description><![CDATA[]]></description>
         <enclosure url="https://padlet-uploads.storage.googleapis.com/422067727/d0988da1cf0aa19128d10e1dd66b7f74/katolisisme.jpeg" />
         <pubDate>2019-11-03 15:09:37 UTC</pubDate>
         <guid>https://padlet.com/he1058/11cz6dnh1s1b/wish/405904927</guid>
      </item>
   </channel>
</rss>
